Dette er forhandlingsresultatet på Energioverenskomsten

Her en gjennomgang av resultatet i oppgjøret på Energioverenskomsten. Hvilke gjennomslag fikk vi og hva betyr dem for deg som medlem?

EL og ITs forhandlingsutvalg på Energioverenskomsten under mekling.

Etter et krevende meklingsdøgn ble EL og IT Forbundet og Fornybar Norge enige om ny Energioverenskomst. Vi fikk gjennomslag på 12 av 16 krav, og resultatet gir økt kjøpekraft, et løft av minstelønnene og tydeligere rammer rundt vakt og beredskap. Her går vi gjennom hva vi fikk til, hvorfor det er bedre enn før, og hvorfor noen krav måtte vente.

Kort om veien hit

Meklingen på Energioverenskomsten pågikk 26., 27. og 28. august hos Riksmekleren. Enigheten kom ti timer på overtid, fredag 28. august. Avtalen omfatter om lag 5 700 medlemmer i kraftbransjen og gjelder fra 1. juni 2026 til 31. mai 2028. Nå skal forslaget til uravstemning, hvor medlemmene har siste ord.

Generelt tillegg

Alle som er omfattet av Energioverenskomsten får et generelt tillegg på 19 012,50 kroner per år med virkning fra 1. juli 2026, tilsvarende 6,50 kroner per time regnet fra 1. april 2026. I tillegg økes øvrige satser i tariffavtalen med 9,5 prosent.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Et kronetillegg løftes likt på alle satser. Det betyr at det monner mest, prosentvis, for dem som tjener minst, og det øker kjøpekrafta til hele fellesskapet.

Minstelønnssatsene løftes

Vi krevde et kraftig løft av minstelønnene, og fikk gjennomslag. Slik ser de nye satsene ut fra 1. juli 2026:

Stilling Ny minstelønn
Stilling som krever teknisk fagskole/høyskole 573 130 kr
Fagarbeidere med 4½ års læretid (f.eks. energimontør/-operatør) 550 386 kr
Medarbeidere med andre fagbrev 508 500 kr
Saksbehandlere 497 811 kr
Kundebehandlere 464 369 kr
Unge arbeidstakere (under 18 år) / ferievikar 300 232 kr
HVORFOR ER DETTE BEDRE? Minstelønnssatsene løftes med mellom 40 000 og 50 000 kroner, avhengig av stilling. Det er de som tjener minst som får det største prosentvise løftet.

Hva betyr dette for kjøpekrafta di?

Hovedkravet vårt var å øke kjøpekrafta. Da må lønnsveksten være høyere enn prisveksten, ikke bare på papiret, men i lommeboka.

Snittlønna på overenskomsten var 391,72 kroner per time før oppgjøret. Det generelle tillegget på 6,50 kroner per time utgjør derfor om lag 1,7 prosent av snittlønna. På toppen kommer en økning på 9,5 prosent på øvrige satser (skift, beredskapsvakt, tillegg mv.), og de lokale lønnsforhandlingene som gjennomføres i bedriftene til høsten.

Til sammenligning ble ramma i Frontfaget, oppgjøret i konkurranseutsatt industri som setter normen for hele arbeidslivet – anslått til 4,4 prosent. Teknisk beregningsutvalg anslår prisveksten i 2026 til 3,2 prosent.

Det betyr at det er de lokale forhandlingene som avgjør om vi kommer godt over prisveksten og når ramma fra Frontfaget. Det sentrale oppgjøret gir et solid utgangspunkt, men det er ute i bedriftene, med engasjerte tillitsvalgte som forhandler for kollegene sine, at reallønnsveksten sikres

Kort om tallene

• Snittlønn energioverenskomsten før oppgjøret: 391,72 kr/time

• Generelt tillegg: 6,50 kr/time – ca. 1,7 % av snittlønna

• Frontfagets ramme 2026: 4,4 %

• Anslått prisvekst 2026 (TBU): 3,2 %

• I tillegg 9,5 % på øvrige satser, og lokale forhandlinger i høst

Leder for sikkerhet – tillegget øker

Årstillegget for leder for sikkerhet (LFS) øker fra 8 500 til 10 000 kroner, og gis til alle energimontører som innehar denne kompetansen.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Å være leder for sikkerhet betyr å ha ansvar for at arbeidet på høyspenning skjer trygt, ofte under krevende forhold. At tillegget økes er en viktig anerkjennelse av det ansvaret det innebærer, og at det gjelder alle med kompetansen, ikke bare et utvalg.

Faglig veileder og instruktør for lærlinger

Overenskomsten får et nytt avsnitt om rollen som faglig veileder eller instruktør. Rollen anerkjennes som et særlig ansvar, og for ansatte som har gjennomført pålagte kurs og utpekes til slik rolle, kan lokale parter avtale hvordan veiledningsansvaret ivaretas og kompenseres.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Tidligere sa avtalen ingenting om at det å veilede lærlinger skal kompenseres. Nå slår vi fast at det er et særlig ansvar, og gir de tillitsvalgte et klart utgangspunkt for å forhandle fram lokal kompensasjon. Vi ba om et fast månedlig tillegg på minst 2 000 kroner; det ble en åpning for lokale avtaler. Kravet om et sentralt tillegg tar vi med oss videre.

Alle pålagte kurs skal skje i arbeidstiden

§ 6 om kompetanseutvikling får et nytt avsnitt: Ved pålegg om kurs, skal det legges til ordinær arbeidstid. Skjer slik kompetanseheving utenfor ordinær arbeidstid, skal det betales etter overtidsbestemmelsene i § 10.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Før gjaldt regelen kun lovpålagte kurs (jf. § 9). Nå utvides den til alle kurs arbeidsgiver pålegger deg å ta – og hvis kurset legges utenfor arbeidstiden, får du overtidsbetaling. Kort sagt: kurs som er en del av jobben, skal ikke lenger tas i din egen fritid uten kompensasjon.

Amming

Før
Betalt inntil 1 time per dag (via LO-NHO-bilaget) Betalt inntil 2 timer per dag
Opphører når barnet fyller 1 år Opphører når barnet fyller 18 måneder
HVORFOR ER DETTE BEDRE? Ammebestemmelsen løftes inn i selve overenskomsten (§ 15). Samtidig dobles den betalte tida, fra én til to timer per arbeidsdag, og retten varer et halvt år lenger enn før. Det gjør hverdagen merkbart enklere for småbarnsforeldre i kraftbransjen.

Følge barn til barnehage og skolestart

Retten til å følge barn ved oppstart i barnehage og skole utvides og løftes inn i selve overenskomsten (§ 15): Du får 15 timer permisjon ved oppstart i barnehage og 15 timer ved innskriving/oppstart i skole. Timene betales med ordinær lønn og kan fordeles over flere virkedager. Før var retten begrenset til «inntil 1 dags varighet» via LO-NHO-bilaget om korte velferdspermisjoner.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Tilvenning i barnehage varer i mange kommuner en hel uke, og på innskrivingsdager i skolen er det nødvendig med foreldre tilstede. Med 15 timer å bruke, slipper du å ta ferie eller ulønnet permisjon for å være til stede.

Skifttillegg

§ 11 om skifttillegg endres slik at tillegget nå utbetales fra og med ettermiddagsskiftet dagen før alle høytids- og helgedager. De gamle unntakene for skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag, 1. mai og 17. mai, der tillegget først startet ved nattskiftet, er fjernet.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Går du skift på disse fire dagene, får du nå tillegget flere timer tidligere enn før. Regelen blir dessuten enklere: samme starttidspunkt for alle røde dager, ingen unntak å holde styr på.

Beredskapsvakt – slår fast dagens praksis

Vakt- og beredskapsbestemmelsen var en av de tyngste sakene i oppgjøret, og en viktig grunn til at det gikk til mekling. Arbeidsgiverne gikk inn i forhandlinger med et krav som ville svekket bestemmelsen betydelig. I mekling kom vi fram til formuleringer som tariffester dagens praksis, samtidig som satsene for hjemmevakt løftes:

Godtgjørelse Før
Ukevakt 2 914 kr 3 191 kr
Hjemmevakt på bevegelige helligdager, jul- og nyttårsaften, 1. og 17. mai 1 394 kr/dag 1 526 kr/dag
Tilfeldige vakter som ikke avspaseres 941 kr/vaktenhet 1 030 kr/vaktenhet
HVORFOR ER DETTE BEDRE? Arbeidsgiver reiste krav om endringer som kunne rokket ved dagens vaktordninger. Vi vant fram med formuleringer som beskytter praksisen ute i bedriftene, samtidig som satsene løftes med i overkant av 9 prosent.

Nytt utvalg skal se på beredskap fram mot 2028

Partene setter ned et utvalg som skal videreføre «moderniseringsarbeidet» fra 2024–2026, og se på beredskapsbestemmelsen med mål om å gjøre den enklere å bruke, for både bedriftene og de tillitsvalgte. Utvalget starter innen 15. november 2026 og skal levere et forslag til revidert bestemmelse i god tid før tariffoppgjøret i 2028.

Åpenhet om pensjon

Nytt femte ledd i § 16 om forsikringer: Bedriften skal sikre at du kan gjøre deg kjent med bedriftens leverandør av tjenestepensjon, og informere om hvordan du kan følge med på hva som innbetales og grunnlaget for innbetalingen.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Pensjon er utsatt lønn, og for mange den viktigste enkeltposten i økonomien etter jobb. Nå har du en tariffestet rett til å vite hvem som forvalter pensjonen din og hva bedriften faktisk betaler inn. Det gir deg mulighet til å følge med, og til å oppdage eventuelle feil.

Bedriften dekker profileringstøy

§ 13 (om arbeidstøy og verneutstyr) får et nytt avsnitt: Der arbeidsgiver krever bruk av profileringstøy, dekkes kostnadene av bedriften etter behov og lokal avtale.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Krever bedriften at du bruker klær med logo eller profil, er det bedriftens utgift, ikke din. Det burde vært en selvfølge, men nå står det i avtalen.

Utvidet dekning for tjeneste i Forsvaret

Bestemmelsen om lønn under militærtjeneste i § 15 er utvidet. Der teksten før nevnte «repetisjonsøvelser, heimevernsøvelser, øvelser i Sivilforsvaret o.l.», dekker den nå eksplisitt også befalsdager og planleggingsdager for befal. Du har krav på grunnlønn i inntil to måneder sammenlagt over en periode på tolv måneder.

HVORFOR ER DETTE BEDRE? Befalsdager og planleggingsdager for befal falt tidligere inn under et rundt «o.l.». Nå står de eksplisitt i teksten, noe som fjerner tvil for både deg og bedriften om at slike dager er dekket.

Hvorfor får vi aldri gjennomslag for alt?

Et tariffoppgjør er en forhandling – ikke en bestilling. Vi reiste 16 krav denne gangen og fikk gjennomslag på 12. Motparten har også sine krav, ønsker og sine smertegrenser. Meklerens forslag er en samlet pakke som begge sider må kunne leve med, og som flertallet av medlemmene kan si ja til.

Hadde vi fått alt vårt, ville motparten fått svært lite, og da blir det ingen enighet. Alternativet er konflikt og streik – som i noen tilfeller er helt riktig å ta, men en streik har også et utfall ingen kan garantere.

Blant kravene som ikke nådde fram denne gangen:

  • Overtidsbetaling for deltidsansatte som jobber utover avtalt stillingsbrøk – vi la inn en ensidig protokolltilførsel som holder saken varm.
  • 20 prosent tillegg for arbeidsoppdrag med nattopphold utenfor hjemmet.
  • Tydeligere regler for tilgjengelighetsteknologi – flyttet til utvalgsarbeid i perioden.
  • Fast månedlig tillegg for veiledere av lærlinger – ble en åpning for lokale avtaler.

Nå er det opp til deg

Uravstemning

Forhandlingsutvalget har med flertall anbefalt meklingsresultatet, og forslaget går nå til uravstemning. Det er du som er omfattet av Energioverenskomsten som avgjør om det blir vedtatt. Svarfristen er 21. september 2026 kl. 14.00. Følg med på Min side og e-posten din for praktisk informasjon – og bruk stemmeretten din.

Om grunnlaget for denne artikkelen

Tall og endringer er hentet fra Riksmeklerens møtebok og protokoll for tariffrevisjonen 2026 på Energioverenskomsten, og sammenholdt med forbundets kravdokument og Energioverenskomsten 2024–2026. Mindre justeringer kan forekomme i den endelige protokollen.