Endringer i opplæringsloven
Publisert: 09.12.16
- innholdet kan være utdatert
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i opplæringsloven. Endringene gjelder:
- Forslag om rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge.
- Forslag om å utvide retten til videregående opplæring slik at det blir en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten.
Det første forslaget innebærer at opplæringsloven endres slik at de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge, får rett til videregående opplæring i Norge. Departementet spør særskilt om personer under 25 år skal få voksenrett, eller ungdomsrett (Voksenrett gir rett til opplæring mot valgt sluttkompetanse, ungdomsrett gir rett til ett av tre vg1).
Det andre forslaget knytter seg til at ungdom som har fått tre års opplæring uten å ha oppnådd yrkeskompetanse har brukt opp ungdomsretten når de fyller 21 år. Men når de fyller 25 år vil de kunne få voksenrett, som innebærer opplæring til valgt sluttkompetanse. Forslaget innebærer at man tetter gapet mellom ungdomsrett og voksenrett slik at disse vil få voksenrett direkte etter ungdomsretten.
EL og IT støtter forslaget om å gi utdanningsrett for dem som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent I Norge.
Vi mener det er urimelig at personer som har fullført en videregående utdanning i et annet land, men som de ikke får godkjent i Norge, ikke skal ha mulighet til å tilegne seg den nødvendige kompetansen for å oppnå godkjent yrkeskompetanse eller studiekompetanse.
Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på om de som er under 25 år og som har fullført videregående opplæring i et annet land som ikke godkjennes i Norge, skal få rett til videregående opplæring etter opplæringslovens §§ 3-1, eller 4A-3.
EL og IT mener disse skal få rett etter opplæringslovens § 4A-3.
Dette vil gjelde de under 25 år som har fullført en videregående utdanning i et annet land, men som ikke blir godkjent i Norge. Vi mener det mest hensiktsmessige da er at disse kan begrense opplæringen til å bygge videre på den kompetansen vedkommende har. Dette må stille strenge krav til realkompetansevurdering og dokumentasjonssystemer.
Det vil også bety at det må gjennomføres en individuell tilrettelegging som ikke er omtalt i dokumentet.
Hvis det skulle vise seg at vedkommende har tatt en utdanning som ikke finnes i Norge, må vedkommende få mulighet til å ta en ny videregående utdanning med rett til å fullføre denne.
EL og IT støtter forslaget til å endre loven slik at kravet om å ta ut retten til videregående sammenhengende innen en periode på fem år oppheves, under forutsetning av at ungdomsretten heves slik det foreslås.
Men vi ser også noen utfordringer hvis det åpnes for at man kan bruke åtte år på å gjennomføre en fire års utdannelse og beholde retten til å fullføre. Med dagens bestemmelse er det et trykk på elevene til å ha en progresjon.
EL og IT er enig i forslaget om at elevene skal ha rett til bare ett omvalg.
Hvis man skal kunne gjøre omvalg ofte er vi tilbake til at elevene går på tvers i systemet, og ikke oppover.
EL og IT er ikke enig i forslaget om at man skal kunne foreta omvalg når som helst i opplæringsløpet og da få retten til å fullføre opplæringen.
Vi mener retten til omvalg bør begrenses til ett trinn ned, altså nytt utdanningsprogram etter Vg1 og nytt programområdet etter Vg2.
Elevene får gjennom faget «Yrkesfag til fordypning» et godt grunnlag for å vurdere om de har valgt riktig utdanningsprogram allerede i løpet av Vg1.
Etter å ha gjennomført faget på Vg2, skal de ha godt grunnlag for å vurdere om de har valgt riktig programområde.
Faget «Yrkesfaglig fordypning» skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og gi mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå.
Ved å begrense muligheten for omvalg til kun ett trinn ned, vil flere kunne fullføre videregående opplæring med bare ett år i tillegg til normert tid. Det vil være en fordel for den enkelte elev og gjøre gjennomstrømmingen i skolen bedre.