NOU 2019:12 – Lærekraftig utvikling. livslang læring for omstilling og konkuranseevne
Publisert: 23.09.19
- innholdet kan være utdatert
EL og IT Forbundet har mottatt NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkuranseevne, med høringsfrist 23.09.2019. I det utsendte høringsnotatet fra utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet er det foreslått 24 forslag. Vi satt inn våre kommentarer i kursiv under disse, men først generell innledning.
Innledning
EL og IT Forbundet reagerer at dagens Solberg-regjering på nytt nedsetter utvalg som skal se på utdanningsspørsmål som er viktig for næringslivet i alle sektorer uten at arbeidslivets parter er invitert. Dette er etter vår mening uakseptabelt og viser at dagens regjering enten ikke forstår, eller har liten kunnskap om partssamarbeidet og trepartssamarbeidet i den Norske modellen. Dette er beklagelig. Vi forventer at i den videre prosessen med forslagene, enten det forslag som er foreslått iverksettes eller forslag som skal utredes videre eller prøves ut, at arbeidslivets parter inviteres og involveres i dette arbeidet.
For mange er etter- og videreutdanning nødvendig for å stå i arbeid. Høy sysselsetting er et viktig mål for oss som samfunn, noe det er brei politisk enighet om.
EL og IT Forbundet har tidligere krevd en brei kompetansereform. Reformen må inneholde statlig finansiering, involvering av partene, et styrket etter- og videreutdannings tilbud og sterkere rettigheter til å delta på etter- og videreutdannings tiltak. Det er også viktig at det utvikles kurs med høy yrkesrelevans og at kursene lar seg gjennomføre uten å være helt ut av jobben i lang tid.
Flere av disse kravene støttes av utvalget, men det aller viktigste, en reell kompensasjon for tapt arbeidsinntekt er forkastet. Det legges videre opp til at etter- og videreutdanning i stor grad skal tas mens arbeidstakerne er i full jobb. Dette vil automatisk utestenge småbarnsforeldre, aleneforsørgere, foreldre med delt forsørgeransvar etc.
Utvalget foreslår at det skal være mulig å ta betalt av de som skal ta etterutdanning, og vil ha mer konkurranse om bevilgninger. Dette er ett forslag EL og IT Forbundet er imot. Bakgrunnen for at vi er imot er at forslaget truer gratisprinsippet, grunnstein i lik rett til utdanning og åpner dørene for skolepenger. Utdanning er avgjørende for demokratiet og samfunnsutviklingene, og må derfor være tilgjengelig for alle. Hvis det er behov for ytterligere finansiering ut over det som er i dag vil forslaget fra EL og IT Forbundet være at det trekkes inn fra bedriftene via en økning av arbeidsgiveravgiften.
Faste jobber er viktig økt satsing på etter- og videreutdanning. Utvalget peker viktigheten av betydningen av fast ansettelse «I et marked med høy utskifting og løs tilknytning, vil arbeidsgivere være mindre villig til å investere i kompetansen til sine ansatte. En slik utvikling, om den også skulle komme til Norge, vil kunne forsterke graden av underinvesteringer i kompetanse og forsterke betydningen av individrettede tiltak». EL og IT Forbundet er av den oppfatning at en slik utvikling allerede i høyeste grad er til stedet i det norske arbeidslivet og en viktig oppgave for politikerne må derfor være å legge til rette for at flere får en reell sjanse til å ta etter- og videreutdanning.
Innen IKT ser vi det allerede nå, hvor de ansatte byttes ut i takt med behovet for nye systemer. Vi ønsker rett og slett ikke en slik bruk og kast-holdning i arbeidslivet.
Vi ønsker et arbeidsliv hvor de ansattes kompetanse utvikles i takt med den teknologiske utviklingen, bedriftens og den ansattes behov.
Som ufrivillige midlertidig ansatt eller innleid gjennom bemanningsbyråer er det tvilsomt at virksomhetene vil investere i økt kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Denne formen for tilknytning til arbeidslivet har økt i de senere årene. Vi har ikke registrert at utvalget har berørt dette temaet og vi mener at arbeidstakere som er ufrivillig uten fast stilling skal ha samme tilgang til etter- og videreutdanning som andre.
EL og IT Forbundets merknader til høringsnotatet forslag 1 – 24
1. Utvidet rett til videregående opplæring2. Tilleggslån i Lånekassen 3. Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring 4. Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring
Tiltak som anbefales testet ut i mindre skala
Utvalget ønsker å legge til rette for at det gis rett til å ta (nytt) fagbrev, altså til å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring. Retten skal også gjelde for de som har oppnådd generell studiekompetanse, men som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve.
Rettigheten ligger allerede inne i dagens lovverk, som voksenretten, fagbrev på jobb eller praksiskandidat. Det offentlige dekker midlertidig ikke nytt fagbrev etter at man har brukt opp ungdomsretten på tre år. Alle har krav på videregående opplæring tilrettelagt og bekostet av det offentlige, men bare en gang. En bedrift får mindre tilskudd for lærlinger uten ungdomsrett. EL og IT Forbundet mener derfor at et godt tiltak også kan være å utvide rettighetsbegrepet og likestille lærlingtilskuddet til bedriften også for fagbrev 2 og flere.
EL og IT Forbundet mener det er positivt at det gis åpning for at personer som har tatt studiespesialisering kan gis mulighet til å ta fullverdig yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve. Men dette må ikke gå på bekostning av fagbrevets kvalitet, innhold og status. Fellesfag kan ikke erstatte programfag og praksis.
Utvalget foreslår å innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten på maksimalt 80 000 kroner i året. Det gjør at studiestøtten kommer over nivået til minimumsytelsene for arbeidsavklaringspenger på 2 G (193 776 kroner).
EL og IT Forbundets viktigste krav, støtte til livsopphold under etter- og videreutdanning, er ikke foreslått av utvalget.
For en person med boliglån, forsørgeransvar eller andre, vanlige økonomiske utgifter, så er det i praksis umulig å ta etter- og videreutdanning – med mindre man får en reell kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Utvalget mener at den enkelte i større grad bør betale hele eller deler av kostanden for arbeidsrelevant utdanning. Utvalget mener det er helt nødvendig på grunn av «trangere økonomiske rammer for offentlig sektor», og nøyer seg med å blant annet foreslår følgende endring hos Lånekassen: «et tilleggslån utover den vanlige studiestøtten. Tilleggslånet er på opptil 80 000 kr i året. Det kan ikke omgjøres til stipend». At det er stort behov for etter- og videreutdanning er godt dokumentert gjennom forskning og undersøkelser, og som utvalget selv også anerkjenner. Det er derfor skuffende at utvalget i liten grad ser for seg at hverken staten eller virksomhetene skal bidra med finansiering. Alt er lån, stipend er ikke vurdert inn som virkemiddel. EL og IT Forbundet mener at de foreslåtte endringene i Lånekassen i liten grad vil stimulere til økt deltakelse for målgrupper disse endringene er ment for. Hvis alle skal ha en reel mulighet til å delta i etter- og videreutdanning gjennom arbeidslivet er det helt nødvendig at den enkelte får dekket sine kostnader, både kurskostnader og tapt arbeidsfortjeneste. Selv om utvalget peker på at det er trange rammer i offentlig sektor er dette mulig å løse. En mulighet er at det etableres ett eller flere fond finansiert gjennom tariffoppgjørene der Regjering/storting, arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar. Siden alle bedrifter/arbeidstakere ikke er dekket av en tariffavtale så må disse bedriftene/arbeidstakerne pålegges å delta på lik linje som de tariffbundne bedriftene/arbeidstakerne.
Vi minner om at LO tidligere har stått på at finansiering av livsopphold/ dekning av tapt arbeidsfortjeneste må løses. Flertallet i Sigbjørn Johnsen utvalget 2001 hadde ingen forslag på finansiering av livsopphold. LO og YS tok dissens, forslaget ligger som vedlegg sist i dette dokumentet.
Utvalget foreslår en prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. Utvalget ønsker å innrette dette tiltaket som en utprøving med mål om å få ny kunnskap om i hvilken grad kostnader er en barriere for deltakelse og hva slags nytte arbeidsgivere og arbeidstakere kan få fra deltakelsen.
EL og IT Forbundet er positive til tilskuddsordninger, men dette må innføres på permanent basis. Gjerne som en fondsmodell som støtter arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiden er overmoden, behovet for økonomiske støtteordninger for å få dekket arbeidslivets kompetansebehov er her og nå. En forskningsbasert utprøving mener vi er en unødvendig øvelse i denne sammenheng. I kunnskapsgrunnlaget vises det til at nasjonale fond er en stadig vanligere form for finansiering av utdanning og opplæring. Fondsløsninger som arbeidstaker og arbeidsgiver betaler inn til er per nå innført i 62 land.
EL og IT Forbundet mener at det må etableres Nasjonale, partstyrte kompetansefond nå, og at disse bør være bransjevis. En av hovedutfordring for mange arbeidstakere som ønsker å ta etter- og videreutdanning er tapt arbeidsinntekt. Målet for kompetansefondene bør derfor være at det er av en slik størrelse at det kan kompensere for tapt arbeidsinntekt. Etter vår oppfatning ligger hele barrieren for deltakelse her.
Utvalget foreslår å utvide retten til å ta dagpenger for arbeidsledige som allerede har gjennomført og bestått videregående skole. Utvidelsen legger opp til å følge rammene foreslått av Livsoppholdutvalget (NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring) for gruppen som ikke har videregående skole fra før.
EL og IT Forbundet mener dette er et positivt tiltak, men det bør også være samme muligheten for andre å ta en utdanning mens man går på dagpenger. Folk som har gått lenge arbeidsledig og ser en mulighet til å få seg en jobb hvis de tar en tilleggsutdanning uten at fagbrevet deres er såkalt «utdatert».
Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart
5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging 6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter 7. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene 8. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett 9. Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene 10. Kostnadsdekning for mindre emner 11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier 12. Program for fleksibel læring 13. Kvalitet i Bedriftsintern opplæring (BIO) 14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse 15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning 16. Studiestøtte hele livet
Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud.
EL og IT Forbundet støtter punktet om å opprette program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging (bransjeprogram). Utvalget vil at dette i første omgang skal gjøres for varehandels- og transportnæringene og på sikt utvides til flere bransjer. Vi er enig i at disse bransjene raskt trenger bedre etter- og videreutdannings tilbud, men vil samtidig påpeke at det også haster for flere andre bransjer. Dette gjelder blant annet IKT-bransjen, hvor vi ser en bruk- og kast-strategi, hvor de ansatte sendes ut døren når nye systemer kommer inn.
Mange av våre medlemmer blir i dag nektet etter- og videreutdanning av sine arbeidsgivere. Det er svært bra om rettighetene til å ta etter- og videreutdanning styrkes, at utdanningssektoren i samarbeid med partene i arbeidslivet utvikler flere utdanningstilbud tilpasset arbeidslivets behov og om tilbudet jevnlig blir revidert i Stortinget gjennom en «langtidsplan for livslang læring».
Det foreslåtte programmet er delt inn i tre faser, mobilisering, utvikling og tredje fase som omhandler finansiering bla. gjennom deltakerbetaling. Her varierer egenandelen på type skole, videregående skole og fagskole har en egenandel 40 prosent, universitet og høyskole på 30 prosent. For søkere med Ikke- formell opplæring, ser utvalget for seg en egenandel på 60 prosent. Her foreslår utvalget endringer i egenbetalingsforskriften, unntak som blant annet gir tilbyder mulighet til å tilby hele eller deler av arbeidslivrelevant utdanning mot betaling. Dette er en betydelig endring fra dagens forskrift som sier at: «Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling for fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogrammet som fører frem til grad eller yrkesutdanning». EL og IT Forbundet mener dette kan true gratisprinsippet fastholder at all offentlig utdanning skal være gratis.
Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets
«innovasjonsprosjekt i næringslivet» (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud.
EL og IT Forbundet støtter et slikt prosjekt, men mener det må øremerkes betydelig mer enn 10 mill. kroner.
Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30 studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys.
Med dagens regelverk der utdanningen er kortere enn 30 studiepoeng, havner de i kategorien «Ikke- formell opplæring». Da blir de ikke godkjent av NOKUT, noe som hindrer offentlig finansiering. Det er den enkelte selv som må betale for utdanningen. EL og IT Forbundet mener det kan være fornuftig å ha muligheten til å bygge sammen mindre moduler, som kan være frittstående eller bygges i sammen for å fylle på med kompetanse ved siden av vanlig jobb. Men dette forslaget må ses i sameheng med forslaget om finansiering gjennom deltakerbetaling. En utdanning med for eksempel 10 studiepoeng vil hindre offentlig finansiering, og vil ikke gi lik rett og mulighet. Skal mulighetene være like så må det ikke være deltakerbetaling. Utdanningen må finansieres gjennom det spleiselaget vi tidligere har foreslått.
Utvalget anbefaler å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT i forkant.
Fagskolene kan i dag ha selvakkrediteringsrett, men de må oppfylle en god del kriterier for å bli det og de skal bli kontrollert og ført tilsyn med av NOKUT.
EL og IT Forbundet er imot dette forslaget. Det at fagskolene skal slippe en godkjenning fra NOKUT og vil gjennom det kunne få en blankofullmakt til å opprette det de måtte ønske, er vi imot dette. Etterspørsel, utvikling av tilbud, innhold, kvalitet etc. bør fortsatt godkjennes av NOKUT. En av begrunnelsen fra utvalget er at man skal ha nye studietilbud raskere på plass, vi er av den oppfatning uten å kjenne til prosessen i detalj, at det må heller settes i gang et arbeid i samarbeid med NOKUT for å gjøre etableringsprosessen raskere.
EL og IT Forbundet går imot utvalgets forslag om at fagskoler gis mulighet til å søke om selvakkrediteringsrett, utover dagens ordninger.
Utvalget foreslår at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene.
Utvalget mener at det resultatbaserte tilskuddet må komme den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole eller andre utgiftsposter. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner.
EL og IT Forbundet mener at forslaget kan bli en drivende faktor som vil føre til flere private yrkesfagskoler med rettigheter til finansiering, dette er en ikke ønsket utvikling. Private fagskoler vil på sikt undergrave eksistensgrunnlaget for offentlig fagskoler ved at de tapper kommuner og fylkeskommuner for økonomi, samtidig som de kan ta deltakerbetaling. Fritt skolevalg og privatisering vil føre til klasseforskjeller i utdanningssystemet og samfunnet forøvrig, vi vil jobbe aktivt mot denne utviklingen. EL og IT Forbundet mener videre at, tilskuddsmidlene må gå til fylkeskommunen, men det må være regler som gjør at ikke fylkeskommunene kan ta dette som frie midler til annen aktivitet. Det må diskuteres med fylkeskommunen i forkant å kunne tilby nye studier, hvis fylkeskommunene sier ja til et nytt studietilbud så må de også forplikte seg til å finansiere det gjennom disse tilskuddene.
Utvalget ønsker at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag. Utvalget foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. Det er ikke utvalgets intensjon at alle emner skal splittes opp og tilbys i mindre enheter.
EL og IT Forbundet støtter forslaget, mindre emner vil gjøre at flere ser det som en mulighet til å ha kapasitet til å delta.
Utvalget foreslår å fjerne avkortningen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag.
Svarer ikke
Utvalget foreslår at det innføres et program for fleksibel læring. Og tiltaket innrettes som en konkurransearena hvor opplærings- og utdanningstilbydere kan søke støtte til utviklingsprosjekter av typen; modell- og metodeutvikling, utvikling av fleksible tilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget mener at programmet må favne bredere enn tilbydere av høyere utdanning, og ønsker at programmet også rettes mot tilbydere på fagskole- og videregående skole-nivå.
EL og IT Forbundet anerkjenner behovet forfleksible opplæringstilbud, som å ta i bruk ny teknologi for å utvikle digitale opplærings- og utdanningstilbud som er fleksible med hensyn til tid og sted, og støtter innføring av program for fleksibel læring. Men vi er skeptiske dersom digital undervisning skal helt erstatte ordinær undervisning som er basert på oppmøte og undervisning. Mye kan tyde på det, da det overordnede målet for programmet er: «at tilbudet er helt digitalt, og som kan tas hvor man vil og når man vil». I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig hvis det ikke finnes tilbud der du bor. Vi stiller spørsmål til læringsutbytte for studenten, vil den være like god ved digital opplæring, finnes det forskning og vitenskapelig belegg som sier at disse undervisningsformene kan sidestilles i forhold til læringsutbytte?
EL og IT Forbundet mener at digitalt opplæringsprogram skal kunne kombineres med ordinær undervisning, eller som et supplement. I noen fagområder kan det være uproblematisk med et helt digitalt tilbud, på andre fagområder vil det beste være kombinasjoner som vil virke best. Dette må vurderes ved før innføring. Vi mener det er viktig å ivareta lærerstøtte og interaksjon studentene imellom, dette ivaretas best i et kombinasjonsløp. Det må videre settes av ressurser til digital kompetanseopplæring for lærere. Vi tror det vil være svært kostnadskrevende program, vi har merket oss at det er foreslått støtteordninger for tilbyderne, blir dette for smått er vi er redd for at tilbudene blir en dyr ordning sluttbruker.
Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke.
EL og IT mener det må at det må stilles krav til det som skal leveres. BIO tiltak foregå i stor grad med interne krefter. Eks. prosjektledere sørger for opplæring av fagarbeideren. Stille kvalifikasjonskrav til prosjektlederen. Dette handler om å stille kvalifikasjonskrav til tilbydere av BIO, slik at ikke enkelte bedrifter kan gi en dårlig opplæring med noen internt i bedriften og ta ut BIO – midler i stor skala. EL og IT Forbundet mener det skal stilles kvalifikasjonskrav til tilbydere av BIO. Kravet må også omfatte lærekreftene som benyttes.
Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen.
Hvis dette betyr at en som fullfører utdanningen på lik linje og kanskje får de beste resultatene av alle, ikke vil få studiepoeng fordi han/hun/hen ikke hadde dokumenterte kvalifikasjoner når han begynte, er vi imot forslaget. Hvis folk med studiespesialisering skal kunne ta fagbrev så må dette være likt for en som ikke har studiekompetanse ved inngangen og få kreditt for det studiet han/hun/hen har gått. EL og IT Forbundet vil påpeke at formuleringer som «,.. og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen» vil stigmatiserer enkelt grupper av studenter, og kan ikke brukes som begrep.
Utvalget foreslår at studenter som selv bekoster sin utdanning også må få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har studiekompetanse.
EL og IT Forbundet mener dette bør være en rett, uavhengig av hvem som betaler.
Utvalget foreslår flere endringer av Lånekassens støtteordning:
- Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense.
- Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte.
- Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes. Nedgang!
- Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt.
- Reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år.
EL og IT Forbundet merker seg at forslag til endringene er en forbedring til dagens ordning og at den gjøres tilgjengelig for flere. Staten bidrag kunne være en politisk bestemt lavest mulig rente, helst mot 0 og at regelverk må utarbeides for å hindre misbruk.
Utvalget foreslår at det skal åpnes for å kunne ta formell utdanning med dagpenger. Utvalget legger til grunn at utdanningen normalt bør ha et begrenset omfang, men med mulighet for en viss utvidelse i perioder med lavkonjunktur, og at dagpengeregelverket – foruten å åpne for denne muligheten – i hovedtrekk bør ligge fast.
EL og IT Forbundet støtter forslaget, men synes rammene er svært begrenset og at man her kunne gått mye lenger, samt hatt en større fleksibilitet. Eksempel, arbeidstaker som var i studier når han/hun ble sagt opp, må avbryte studiene for ikke å miste retten til dagpenger. Til opplysning, tidligere var det anledning til å ta såkalte AMO kurs hvis en var arbeidsledig, lengden var da inntil 10 mnd.
Utvalget foreslår at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Utvalget foreslår at det skal gis mulighet til å ta (formell) utdanning i et omfang på inntil 15 studiepoeng hver sjette måned uten krav om noen bestemt studiebelastning, og utdanningen skal være tilgjengelig for målgruppen som en rettighet.
EL og IT Forbundet oppfatter at dette skal gjelde sykemeldte som ikke har utsikter til å komme tilbake til sin arbeidsgiver, men har muligheter til å inneha andre typer arbeid.
I utgangspunktet kan dette være et godt forslag, men vi mener det må utredes mer. Blant annet må utdanningsmuligheter for sykemeldte være i samråd med lege. Vi er urolig for at det kan legges press på den «sykemeldte» i sykemeldingsperioden til å ta utdanning. Valg av type utdanning oppfatter vi skal bli styrt av NAV, kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. EL og IT forbundet mener forslaget er for dårlig utredet og støtter derfor ikke forslaget. Vi vil med bakgrunn i denne problemstillingen foreslå en selvstendig utredning på temaet.
I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 47 mill. kroner til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 553 post 60, noe som innebar en reduksjon fra 142 mill. kroner fra 2018. Utvalget anbefaler at kap. 553 post 60 i statsbudsjettet for 2020 økes til samme nivå som i 2018. Dette i tråd med oppgavene og
ansvaret fylkeskommunene samlet vi ha framover for regional kompetanseutvikling.
Svarer ikke.
Tiltak som anbefales utredet
20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet 21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften 22. Aldersbestemt kandidatindikator 23. Godkjenningsordning for ikke-formelle opplæringstilbud 24. Bedre system for realkompetansevurdering
Utvalget foreslår at det utformes et eget fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Insentivet kan utformes som en egen indikator som teller hvor mange studenter som har deltatt på ulike former for fleksible studietilbud og gir finansiering deretter. Insentivet er tenkt å kompensere for kostnader knyttet til å tilby nettbaserte, modulbaserte, distribuerte, kvelds-, helge- og samlingsbaserte utdanninger eller utdanninger som tilbys i samarbeid med aktører fra arbeidslivet.
EL og IT Forbundet reagere på at opplæring i bedrift er fraværende som tema.
Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene får utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av lik rett til utdanning. Utvalget mener at økt tilfang av studenter som er villige til å betale for utdanning ikke vil legge press på tilbudet av gratis grunnutdanning ettersom institusjonene gjennom den eksterne finansieringen får mulighet til å øke sin kapasitet.
EL og IT Forbundet går imot dette forslaget. Dette er et skritt i feil retning, økt privatisering på bekostning av det offentlige tilbudet. Dette forslaget vil også bidra til å stenge ute de som har begrensa økonomiske midler. Forslaget vil bidra til ett klasseskille i utdanningen.
Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere ordninger som i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og livslang læring. En mulig vei kan være å reversere kandidatindikatoren for studenter over 30 år.
Svarer ikke.
Utvalget mener det trengs en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell opplæring. Det bør gjøres en utredning av hvordan en slik ordning bør utformes.
EL og IT Forbundet støtter forslaget om å utrede en ordning for godkjenning av ikke-formelle opplæringstilbud, vi mener det må være ett nasjonalt system og vi mener ordningen må forvaltes av en offentlig etat. En offentlig ordning vil dessuten positivt bidra til å luke ut useriøse aktører og sikre kvalitet. Vi mener fortsatt at ikke- formell kompetanse skal innlemmes i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, under gitte forutsetninger. EL og IT Forbundet ønsker derfor en revidering av NKR slik at det blir et åpent og fleksibelt rammeverk. Et rammeverk som skal synliggjøre de reelle kvalifikasjoner, både formelle og uformelle, i en utdannelse, basert på læringsutbyttebeskrivelser for utgående kompetanse, også i el livslangt læringsperspektiv.
Slik NKR er innført i Norge kan ikke dette forbindes med begrepet «livslang læring». Så lenge NKR låser alle utdanninger på et gitt nivå uavhengig av hvilke kvalifikasjoner som oppnås, vil dette bare være et akademisk system for beskrivelse av de forskjellige utdanningsnivåer i Norge. Når utvalget viser til at andre land som Irland, Skottland, Nederland, Sverige og nå snart i Danmark har systemer for å innplassere ikke- formell kompetanse i sine nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, bør det legges til rette for en slik mulighet også i Norge.
Utvalget foreslår at det settes i gang et langsiktig arbeid for å etablere en enhetlig praksis for realkompetansevurderinger for opptak til studier, og avkortning av studieløp ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler. Utvalget foreslår at det i første omgang bevilges midler til et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger.
EL og IT støtter forslag om igangsetting av et nytt realkompetansevurdering system. Ordningen må fortsatt være gratis lett tilgjengelig. Utvalget antyder at det bør undersøkes om kunstig intelligens kan benyttes som verktøy til dette. Ved bruk av system basert på kunstig intelligens må det tas høyde for å sikre informasjonssikkerhet, personvern og øvrige rettigheter og ellers oppleves rettferdig og forsvarlig. Vi mener også at det bør være mulig å dra de nødvendige erfaringer ut av alle de tidligere realkompetanseprosjektene som er gjennomført opp gjennom årene til å kunne komme raskere på plass med ETT nasjonalt verktøy for realkompetansevurdering.