Endringer i regelverket om sikkerhet i luftfarten

Publisert: 18.02.19

- innholdet kan være utdatert

LO støtter fornuftige tiltak som styrker bekjempelsen av innsidetrusselen i luftfarten.

Det forutsetter at man får på plass et system som sikrer kontinuerlig underretning for å unngå gjentagende bakgrunnssjekk, samt at det nye regelverket også følges opp overfor arbeidskraft som tas inn fra utenlandske selskap, slik at kravene til bakgrunnssjekk og autorisasjon er de samme som for norskansatte arbeidstakere.

Det bemerkes videre at forslaget om vandelskontroll med uttømmende politiattest, samt akkreditering, kan framstå som svært innskrenkende for den enkelte arbeidstaker. LO har også en betenkelighet til forslaget om å gi personell opplæring i avdekke om en eller flere personer framstår radikalisert eller endrer holdninger som kan munne ut i en terrorhandling. Dette kan skape unødvendig og ubegrunnet utrygghet blant ansatte og skape en uønsket kultur med mistenkeliggjøring.

Å bli fratatt sin akkreditering har store konsekvenser for den enkelte. LO har eksempler på medarbeidere som har mistet sin akkreditering uten at vedkommende blir presentert grunnlaget, kan klage eller etterprøve en slik beslutning. LO mener derfor at en innstramming i regelverket samtidig må innebære at den ansattes rettsikkerhet blir ivaretatt gjennom en endring i forskriftsverket. Ved mistet akkreditering foreslås det derfor at det gis klageadgang og at klagen vil kunne følges rettslig.

LO etterlyser følgelig at ansvarlige myndigheter gis anledning, innenfor regelverket, til å foreta en bredere skjønnsmessig vurdering i enkeltsaker. I dag er det ofte slik at de menneskelige hensynene kommer i bakgrunnen så lenge vilkårene i forskrift er brutt, med den følge at saklighetsvurderingen i arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse.

En vektlegging av psykososiale forhold vil da i noen utstrekning kunne åpne for en samhandling mellom arbeidsgiver og offentlige myndigheter slik at arbeidsmiljølovens vernebestemmelser får en effekt.

Denne ytterligere tilstrammingen av gjeldende regelverk, med øyeblikkelig underretning om enhver hendelse som kan ha betydning for en persons bakgrunnssjekk, er det i alle fall betimelig å minne om at det på norske lufthavner jobber arbeidstakere som formelt sett kan ha noe på rullebladet, men som ikke nødvendigvis utgjør en fare for sikkerheten på norske lufthavner.

Regelverket må således i større grad enn i dag gjøre det mulig for ansvarlig myndighet å ivareta ikke bare sikkerhetskravene, men også de arbeidstakerne som rammes av et stadig strengere regelverk.