En god og framtidsretta næringsutvikling er økonomisk og miljø- og klimamessig bærekraftig. Den skaper arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår over hele landet.
Norge skal elektrifisere og digitaliseres. I dette ligger det store muligheter for nye arbeidsplasser og inntekter som varer ut over oljealderen. Disse muligheten realiserer seg ikke selv, men trenger støtte fra en politikk som satser på utvikling av teknologi, kompetanse og selvstendige fagarbeidere. Norge har gode tradisjoner for å skape verdier og sysselsetting gjennom politiske virkemidler og vilje. Den sittende regjeringen har verken styrket eksisterende virkemidler nok, eller tatt i bruk nye virkemidler for å sørge for en bærekraftig omstilling og framtidsretta arbeidsplasser.
Full elektrifisert i 2050
Norge har nær 100 prosent fornybar energiproduksjon. Vi har også et solid kraftoverskudd, samtidig som elektrifisering er et nødvendig klimatiltak. Norge bør ha som mål å bli full elektrifisert innen 2050. Omleggingen må først og fremst komme innen transport, offshoreinstallasjoner og bygg. Blant annet må offentlige innkjøp brukes til å fremme dette.
Havvind og utvikling av en norsk leverandørindustri må stå sentralt i en strategi for å skape arbeidsplasser ut av elektrifiseringen. Leverandørindustrien langs kysten har 50 års erfaring med oljeindustrien, og har kompetanse til å levere teknologi til bruk i tøffe havmiljøer. Landstrøm og elektrifisering av skip skaper også et stort potensial for arbeidsplasser og ny eksportindustri langs norskekysten. Norsk næringsliv har aktiviteter i hele verdikjeden innen maritim transport. Dette gjelder helt fra produksjon og utvikling av materialer og teknologi, til en norsk verftsindustri som er best i klassen når det kommer til kompetanse innen elektrifisering.
Elektrobransjen, både teknologileverandører og entreprenører, har kapasitet og ansatte med kompetanse til å bygge ut ladeinfrastruktur til transportsektoren og elektrifisere bygg.
Det er viktig at fornybarnæringene får vokse. Kraftutveksling gir bedre forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og økt verdiskaping i fornybarnæringene. Statnett og Statkraft skal fortsatt være heleide, statlige selskaper og viktige verktøy også i framtidas energiforsyning. Vind er en naturressurs på linje med vann, og erfaringene fra vannkraft viser at offentlig eierskap og demokratisk kontroll fungerer godt. I dag er ikke produksjon av vindkraft lengre avhengig av subsidier, og bør derfor behandles på linje med vannkraft. Privat eierskap i norsk vindkraft bør begrenses til 1/3, næringen bør betale grunnrenteskatt og det bør innføres hjemfall for vindkraftanlegg.
Verdens beste vannkraftnasjon
Norge bør ha som mål å være verdensledende innen vannkraftkompetanse. Vannkraftverkene utgjør nesten all vår produksjon av elektrisk kraft, og har et stort behov for oppgraderinger. Når oppgraderingene, og eventuelle utvidelser i tillegg, skal gjennomføres har vi et stort hjemmemarked. Det kan legge til rette for framveksten av en ny industri som leverer teknologien. Den vil også bli etterspurt på verdensmarkedet.
En strategi for å utvikle en leverandørindustri innen vannkraft må hvile på tre bein. For det første må skattesystemet stimulere til investeringer i vannkraftverkene. Det såkalte skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen økes. For det andre må bedrifter i Norge som kan utvikle og levere teknologien, få støtte. Blant annet er programmene til Innovasjon Norge og Forskningsråd gode virkemidler. For det tredje må utdanningssystemet styrkes. Det er særlig viktig at det rekrutteres og utdannes faglært arbeidskraft, og det må på plass et godt system for etter- og videreutdanning.
IT skaper arbeidsplasser
IT-næringen er en av de aller viktigste næringene vi har. Det gjelder både i kraft av egen størrelse og potensial, og fordi den bidrar med innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor.
Verden er midt i en ny industriell revolusjon med automatisering og digitalisering. Noen arbeidsplasser vil forsvinne og nye komme til. Industriproduksjon kan flagges hjem igjen til Norge dersom mulighetene gripes. Arbeidstakerne innen alle bransjer i det nye arbeidslivet trenger etter- og videreutdanning. Dette må møtes med politiske tiltak som omfatter økonomisk støtte, utvikling av relevante kurs og utdanningsløp og sterkere rettigheter til utdanningspermisjon for arbeidstakere.
Norge har mange bedrifter som kan utvikle og levere gode IT-løsninger. Det offentlige må i større grad bruke sin innkjøpsmakt til å legge til rette for nye arbeidsplasser og utvikling av IT-næringen i Norge. Offshoring av IT-tjenester må erstattes av strategier for å videreutdanne egne ansatte, flere studieplasser innen IT, støtte til utvikling av bedrifter og nye arbeidsplasser i Norge.
Norge skal være et attraktivt land for etablering av datasentre, samtidig som det skal være attraktivt å være vertskommune.
Nye eventyr
I årene som kommer skal Norge elektrifiseres og digitaliserer. Da bør politikerne se til Norges historie som oljenasjon. Funnet på norsk sokkel kunne gjort oss til en ren råvareeksportør, men slik ble det ikke. Det startet med en tydelig visjon om å bygge en leverandørindustri på land. Vi benyttet den kompetansen vi allerede hadde i eksisterende industri, og utviklet med det som utgangspunkt nye arbeidsplasser gjennom eksport av teknologi til olje- og gassutvinning. Det hadde ikke skjedd uten politikere med klare ambisjoner og en strategi for å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen. EL og IT Forbundet ber om en politikk som ser til denne suksessen når vi skal bygge nye industrier og sikre framtidig velferd.