Pensjonsordningene – fellesskapets viktigste velferdskamp

Publisert: 09.03.15

- innholdet kan være utdatert

Ny folketrygd startet fra 1. januar 2011. Det er positivt at alle i prinsippet nå kan gå av fra fylte 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Dette gjelder først og fremst dem som ikke har opptjent nok pensjonsrettigheter (2xfolketrygdens grunnbeløp) ofte forårsaket av deltidsstillinger, eller at de ikke har Avtalefestet Pensjon (AFP). Kvinner er overrepresentert blant disse.

De første årskullene kommer godt ut av den nye ordningen, særskilt hvis de kan kombinere folketrygd med AFP og kan stå i arbeid til de nærmer seg 67 år. Dette vil endre seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler av pensjonen og det midlertidige AFP-tillegget forsvinner.

Andelen ansatte med innskuddspensjoner øker. Problemet er at for svært mange er innskuddene for lave, ordningene er for dyre å administrere, og de er ensidig styrt av arbeidsgiver. De blir også kraftig avkortet dersom en ikke greier å stå i jobben lenger enn til 62 år.

Den nye AFP-ordningen i privat sektor er endret fra å være en førtidspensjon for de som må gi seg tidlig til en livsvarig ytelse. Kriteriene for å bli omfattet av ordningen er for strenge og spesielt urettferdig er det at man uforskyldt blir kastet ut av ordningen ved virksomhetsoverføring, konkurs, sykdom, uførhet etc.
Å tape denne retten kan bety om lag kr. 5000.- mindre i måneden i pensjon.

Den offentlige tjenestepensjonen er under press fra arbeidsgiverne som tyr til tariffdumping i form av å skifte arbeidsgiverorganisasjon, og derved går over på andre dårligere ordninger for de ansatte.

Den offentlige tjenestepensjonen er svært utsatt i forbindelse med levealdersjusteringa etter at overgangsordningene går ut.

EL & IT Forbundet vil