Nye regler i arbeidslivet

Publisert: 08.01.14

- innholdet kan være utdatert

Deltid

Stortinget vedtok i juni 2013 å endre Arbeidsmiljøloven slik at deltidsansatte kan kreve en stillingsprosent som tilsvarer den faktiske arbeidstiden de har hatt det siste året (§ 14-4a).
Lovendringen var en del av den rødgrønne regjeringens tiltakspakke mot uønsket deltid. Pakken inneholdt også en lovendring som pålegger arbeidsgiverne å drøfte bruken av deltid med de tillitsvalgte minst en gang i året. (§ 14-1a).
Også bestemmelsen om deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling når bedriften har behov for mer arbeidskraft (§ 14-3) er forsterket med en regel som pålegger arbeidsgiveren å drøfte situasjonen med arbeidstakeren.

Ammefri

Fra og med årsskiftet er også retten til ammefri forsterket. Kvinner som jobber minst sju timer om dagen har lovefestet rett til inntil én time lønnet ammefri per dag i barnets første leveår (Arbeidsmiljøloven § 12-8).

Permittering

Den nye regjeringen vedtok høsten 2013 å stramme inn bedriftenes muligheter til å permittere ansatte. Fra nyttår er perioden arbeidsgiverne må betale permitteringslønn utvidet fra 15 til 20 dager og den maksimale perioden man kan gå permittering er redusert fra 30 til 26 uker.
Arbeidsdepartementet erkjenner at endringen kan føre til færre permittering og flere oppsigelser, samt frigjøre arbeidskraft og økt fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
Både blant arbeidsgiverne og i fagbevegelsen har man reagert med harme på innstrammingen, skriver FriFagbevegelse.
– Det er uforståelig at regjeringen kommer med slikt forslag nå som vi står overfor et svakere arbeidsmarked, sa NHOs arbeidslivsdirektør, Svein Oppegaard, da forslaget ble lagt fram i fjor høst.
Staten regner med å spare 82 millioner kroner i året på innstrammingen.

Lønnsgaranti 

Går bedriften du jobber for konkurs, og du har lønn eller feriepenger til gode, har du muligheter for å få dekket deler av dette gjennom den statlige lønnsgarantiordningen. Men, nye regler reduserer muligheten for å få ut penger via lønnsgarantiordningen:

• Mens du tidligere kunne få ut inntil seks måneders lønn, er dette nå redusert til maks én måned, regnet fra konkursåpningen.
•  Mens du tidligere kunne kreve å få dekket feriepenger som var opparbeidet de siste 24 månedene før konkursen, er dette nå begrenset til feriepenger opparbeidet i konkursåret eller året før.

«Dette vil etter departementets vurdering kunne gi et ekstra incitament for arbeidstakerne til raskt å komme over i nytt arbeid», er Arbeidsdepartementets begrunnelse for innstrammingen.
Staten regner med å spare ca 186 millioner kroner i året på omleggingen.
Les mer om lønnsgarantiordningen her.

Innsyn i lønn

2014 byr også på nye muligheter for å ta opp kampen mot lønnsdiskriminering. Hvis du har mistanke om at du er blitt diskriminert ved lønnsfastsettelsen, kan du kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om lønnsnivået og kriteriene for lønnsfastsettelse for den eller de du sammenlikner deg med. Dette gjelder enten diskrimineringen skyldes kjønn, etnisitet, seksuell legning, graviditet/fødselspermisjon eller funksjonshemming.

Tjenestepensjon 

En ny lov om tjenestepensjoner i private bedrifter trådte i kraft fra nyttår. Den viktigste endringen er at bedriftene nå kan innføre atskillig bedre pensjonsordninger for sine ansatte.

• Tidligere kunne det maksimale årlige pensjonsinnskuddet være på 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 og 12G (G = Folketrygden grunnbeløp som i dag er på 85 245 kroner).
• Fra og med i år heves det maksimale innskuddet til 7 prosent av lønn mellom 0 og 12G, med et mulig tilleggsinnskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12G.

Minstemålet – et årlig innskudd tilsvarende 2 prosent -forblir uendret
Les mer om den nye Tjenestepensjonsloven i Finanskomiteens innstilling