Byene er vitnesbyrd på den samfunnsomveltningen som fant sted i den vestlige verden ved inngangen til 1900-tallet. Norges natur, som er rik på fossefall, var et konkurransefortrinn i arbeidet med å etablere den nye kraftkrevende industrien.
Å bygge verdens største kraftstasjoner i avsidesliggende områder, var i seg selv en stor bragd. Utbyggingen av industri for hittil ukjente produkter var resultatet av vitenskaplige prestasjoner og entreprenørskap av internasjonale dimensjoner. Fossekrafta var medvirkende til å utvikle Norge som et moderne samfunn.
Nominasjonen består av fire ulike komponenter som til sammen utgjør en helhet.
Disse er:
- Hydroelektrisk kraftproduksjon: Vannets løp/kraftproduksjonsanlegg
- Fabrikkene/kulturarven fra salpeterproduksjonen (“miraklet” å fange luft for å lage kunstgjødsel)
- Rjukan Hydro-by og Notoddens bydeler reist av Hydro
- Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to ferger
Vikingarv foreslått
Regjeringen har også nominert “Vikingarv” eller på engelsk kalt” Viking Age Sites in Northern Europe”, består av kulturminner fra vikingtida på Island, i Danmark, Tyskland og Latvia, i tillegg til i Norge.
Vikingtida er en viktig overgangsperiode i Nord-Europa. Den markerer overgangenfra politisk ustabile småhøvdingdømmer til statsdannelser.
