Fag- og yrkesfagene tapere i Kunnskapsløftet

Publisert: 23.10.12

– innholdet kan være utdatert

Før Kunnskapsløftet ble iverksatt var det forventninger om at reformen skulle bidra positivt, eller i det minste opprettholde kvalitete, skriver Utdanningsdirektoratet på sin nettside.

Skeptikerne med liten seier

Skeptikerne mente derimot at opplæringsstrukturen i reformen kunne gå ut over spesialiseringen i yrkesfagene. Det var heller ingen som trodde at reformen kom til å redusere frafallet i videregående skole.

Mer aktive fylkeskommuner

Det positive er at fylkeskommenene tar et større og mer aktivt ansvar for yrkesopplæringen. Etter Kunnskapsløftet mener lærebedriftene at opplæringskontorene kan gi dem mer støtte, og at fylkeskommunene ikke alltid har ressurser til å fylle sin rolle overfor skole og lærebedrift.

Behov for etterutdanning

Endringene i vurderingsarbeidet og i regelverket har ført til økt behov for etterutdanning av instruktører. Selv om instruktørene mener formaliserte halvårssamtalene er viktige, viser rapporten at mellom 10 og 20 prosent av lærebedriftene ikke gjennomfører disse samtalene etter forskriften.

Lenke til hele SINTEF-rapporten.

Relevante artikler

Etter fire dager endte forhandlingene mellom EL og IT Forbundet og NHO Elektro med brudd. – Ville ikke møte oss på noen av våre krav.
Styrking av medlemmene økonomi er en prioritet. Vil endre hvordan lønna reguleres i mellomoppgjørene
Klokka 04.00 natt til onsdag 17. april ble det brudd i tarifforhandlingene mellom EL og IT Forbundet og NHO på Telenoroverenskomsten

Søk på siden

Language
Language
Language

Gi oss en tilbakemelding

Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.