Arbeidstvistloven gir regler om tariffavtalers form, innhold og rettsvirkninger. Den inneholder også regler for løsning av både interessetvister og rettstvister, blant annet bestemmelser om Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen.
Ett av endringsforslagene er å gjøre titler kjønnsnøytrale.
– For meg var det litt rart som godt voksen kvinne å bli tiltalt som mann. Jeg er blitt møtt av menn som mener det er en oppgradering å gå fra kvinne til mann, mens kvinner ser det nok motsatt, sier riksmekler Kari Gjesteby.
Viktig opprydding i loven
I tillegg til å modernisere loven teknisk og språklig, har prosessreglene for Arbeidsretten gjennomgått en grundig modernisering og oppdatering, både på grunnlag av den nye tvisteloven og på grunnlag av rettspraksis fra Arbeidsretten.
– For meg har det vært viktig at den nye arbeidstvistloven er mer oversiktlig, lettfattelig og enklere å finne fram i. Dermed blir den lettere å bruke også for nye og kanskje uerfarne brukere. Jeg synes vi har fått til dette uten å trå i partenes bed, og uten at partenes avtalefrihet er svekket, sier statsråd Hanne Bjurstrøm.
Dersom den nye arbeidstvistloven blir vedtatt av Stortinget i høst vil den kunne tre i kraft fra nyttår.
