Stortingets transportkomite har høring om Datalagringsdirketivet i disse dager.
– Jeg synes det er veldig spennende, kommenterer komiteens leder Knut Arild Hareide (KrF), som er motstander av å innføre datalagringsdirektivet i Norge. – Her kan det være mulighet for en løsning.
Også fungerende justisminister Grete Faremo (Ap), den fremste forkjemper for å innføre direktivet, var begeistret over Thons innspill. – Dette bør gjøre det lettere for oss å finne gode løsninger i denne saken i Stortinget, sa hun.
Det Thon ser for seg er at landets internettleverandører kan lagre ip-adressers eiere lengre enn i dag, altså 21 dager, uten at Datalagringsdirektivet (DLD) blir innført.
På den måten håper han at både politiets og personvernets interesser blir ivaretatt.
“Stor forskjell”
Å vite hvem som skjuler seg bak ip-adresser har vært et av politiets viktigste argumenter i DLD-debatten. Etter 21 dager er det i dag umulig for politiet å vite hvem som har brukt en ip-adresse i Norge.
– Det er en vesensforskjell mellom det å identifisere hvem som står bak en ip-adresse og det å ha en total kartlegging av hvem som snakker med hvem, når, og hvor den enkelte borger fysisk befinner seg til enhver tid, sier Thon til Aftenposten.
Tysk undersøkelse
En tysk undersøkelse viser at datalagring ikke fører til økt oppklaring av alvorlige forbrytelser.
Den tyske undersøkelsen, som er gjengitt i Aftenposten søndag, er utført av organisasjonen AK Vorrat, motstykket til norske Stopp datalagringsdirektivet. AK Vorrat mener lovbrytere finner nye metoder for å unngå å legge igjen elektroniske spor.
Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet sier til NTB at han mener den tyske undersøkelsen er misvisende og basert på metoder som gjør at den ikke kan sammenlignes med norske undersøkelser.
– Vi mener å ha god dokumentasjon på det motsatte av hva som hevdes fra AK Vorrat. Norske undersøkelser viser at datalagring virker positivt på oppklaringsprosenten, sier han.
Les fungerende justisminister Grete Faremos innlegg i Stortinget her.
Les mer om forslaget fra Datatilsynets direktør på Computerworld.no.
Les hva Aftenposten skriver fra høringen her.
Les mer om den tyske undersøkelsen på Dagsavisen.no.
