Uforsvarlig snarvei til yrkesfaglig utdanning
Publisert: 08.08.18
- innholdet kan være utdatert
Fra skoleåret 2018/2019 foreslås det at elever kan skifte til Vg2 yrkesfag etter førsteåret på studiespesialisering, uten å måtte gå Vg1 yrkesfag om igjen. Elever som benytter seg av ordningen må bruke 196 timer på det yrkesfaglige pensumet de ikke har med seg. Det blir organisert i et nytt fag som har fått navnet yrkesfaglig opphenting.
Ordningen ble lansert av statsminister Erna Solberg på Unge Høyres sommerleir.
EL og IT Forbundet er mildt sagt kritisk til ordningen. Elevene som bytter til yrkesfag etter det første året, går glipp av mye faglig opplæring og 196 timer i opphenting er ikke tilstrekkelig.
– Vi trenger flere fagarbeidere, men denne snarveien går på bekostning av det faglige innholdet. Vi har sett nøye på innholdet i utdanningene, og den opphentingen det legges opp til er ikke nok. I hvert fall ikke for elektrofagene. I verste fall kan denne ordningen øke frafallet i videregående opplæring, og disse elevene kan forskjellsbehandles mot elever som har fulgt hele yrkesfaglinja ved utplassering i bedrift/læretid, sier forbundssekretær Are Solli.
Dessuten har ordningen en viss urettferdighet i seg, fordi elever som går Vg1 yrkesfag, men som vil gå over til studiespesialisering eller et annet utdanningsprogram, må starte på ny på Vg1. Det finnes kryssløp til andre Vg2-program, men da er det gjort grundige faglige vurderinger om at det er sammenfallende fag.
Svakheten med forslaget forklares slik:
Elever på Vg1 yrkesfag har 477 timer programfag i valgt utdanningsprogram. Elever på Vg1 yrkesfag har i tillegg 168 timer yrkesfaglig fordypning (YFF), noe som ofte gjennomføres ved utplassering i en bedrift. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har 140 flere timer i løpet av skoleåret enn elever på studiespesialisering.
En elev på Vg1 studiespesialiserende har gjennomført alle fellesfagene for Vg1 og Vg2 yrkesfag, men mangler alt yrkesfaglig.
Regjeringen foreslår at de manglende timene skal innhentes gjennom 52 timer intensiv undervisning over to uker, hvorav den ene uken skal gjennomføres før skolestart med en elev som i utgangspunktet ikke kjenner fagområdet. I løpet av denne uken skal eleven tilegne seg den samme HMS-kompetansen, faglig sikkerhetskompetanse og spesifikk programkompetanse for å delta i Vg2 fra skolestart.
– Dette er verken sikkerhetsmessig eller faglig forsvarlig, påpeker Solli.
Nærmere om yrkesfaglig opphenting
Det foreslås samtidig å opprette et nytt fag som heter «yrkesfaglig opphenting» på 196 timer.
– I den nye ordningen skal det foreslåtte faget «hente inn» de mest relevante kompetansemålene i læreplanen i Vg1 yrkesfag. I Vg1 elektro er det ingen kompetansemål som ikke er relevante og det samme antar vi gjelder andre yrkesfag. Dette er å nedvurdere opplæring innen yrkesfag, mener Solli.
Forbundet er i høringssvaret til regjeringens forslag, prinsipielt uenig i at fellesfagene på studiespesialisering fullt ut skal kompensere for yrkesfaglig fordypning på Vg1 yrkesfag.
– Geografi og fremmedspråk kan muligens kompensere noen kompetansemål i enkelte utdanningsprogram, men ikke for tekniske- og håndverksfag, sier Solli.
EL og IT er opptatt av å øke det faglige nivået og statusen til en fagarbeider og yrkesfag generelt. Dette forslaget bidrar ikke til det.
– Vi trenger flere fagarbeidere, men det må ikke gå på bekostning av det faglige og sikkerheten, påpeker Solli.
Kommentarene er basert på høringsforslaget da vi ikke har sett regjeringens endelige forslag som statsministeren lanserte.