Nettleien skal dekke selskapenes kostnader ved å transportere energi til kunden. Nettleie fastsettes av det enkelte selskap, men innenfor et strengt reguleringsregime – som angir hvor høy inntekt det enkelte selskap kan ha (inntektsrammereguleringsmodellen). I denne ligger det en effektivitetsmåling.
Nettleien varierer fra selskap til selskap og uttrykker kostnadsnivået for å drifte nett i ulike deler av Norge. Antall meter linje og kabel pr kunde spiller inn, topografi og klima likeså. Gjennomsnittlig nettleie i Norge var i 2017 24,1 øre pr KWh, mens enkeltselskap har over 60 øre pr KWh i nettleie.
EL og IT Forbundet har i sitt handlingsprogram vedtatt å arbeide for utjevning av nettleie. I den senere tids debatt har EL og IT Forbundet fremmet synspunkt om at det riktigste vil være å få en ens nettleie til husholdningskunder, uten at dette skal gå på bekostning av industrikunder.
RMEs forslag
RME foreslår en utjevningsordning som «tar ned» de høyeste nettleiene gjennom å gi et tilskudd. Om dette tilskuddet skal være direkte tilskudd over statsbudsjett, eller om det skal komme fra å avgiftsbelegge brukerne, tar ikke RME stilling til. Ei heller hvor stort tilskudd som skal gis. RME er videre gjennomgående opptatt av at tilskudd ikke kan utformes slik at det svekker effektiviteten i selskapene.
EL og IT Forbundets svar
Forbundet har som målsetting å få utjevnet nettleien mest mulig og på en rettferdig måte. Det gir ingen logikk at kunder som bor nært ved kraftproduksjon som i Sogn og Fjordane, skal ha landets høyeste nettleie på grunn av at det bor lite folk der. Etter forbundets syn vil det heller ikke bedre situasjonen med stadige fusjoner/ større nettselskap – med mindre man ender opp med ett eneste nettselskap i Norge – noe ingen er tjent med.
Hvem skal eksempelvis Repvåg Kraftlag i Honningsvåg fusjonere med for å oppnå høyere effektivitet – få flere å dele kostnadene på? Videre har forbundet merket seg fusjonen i Trøndelag (Tensio) hvor fusjonspartene har opprettholdt sine gamle selskaper nettopp for å unngå felles nettleie. Det samme er drøftet i fusjonsprosessen mellom Hafslund og Eidsiva på Østlandet.
Samtidig er det en utfordring at den gamle utjevningsordningen på nettleie (ikke med i statsbudsjettet siden 2017) ble en slags salderingspost på statsbudsjettet. Tilskuddet var for magert og traff bare toppene.
Etter vårt syn er det tre måter å gjøre dette på. Alle er beskrevet i RME sitt høringsutkast:
Lik nettleie til alle (Frimerkemodellen)
Denne modellen innebærer en nasjonalt fastsatt nettleie basert på totalt antall kunder/ levert energi. I høringsnotatet anslås det at for å få dette til må det omfordeles omtrent 1,2 mrd. kroner i deres eksempel for å få en nettleie på 28 øre pr KWh.
Eksemplet viser at den store taperen er Hafslund.
Effektivitetsmodell (Distriktsenergimodellen)
Distriktsenergi er en bransjeorganisasjon for nettselskap. I sitt høringssvar har de pekt på en modell hvor nettleien avgjøres av selskapets effektivitet. Dette blir et slags «frimerkeprinsipp» men hvor gjennomsnittsnettleien blir justert for det enkelte selskap sin effektivitet. Dette vil etter Distriktsenergi sin mening ivareta hensynet til effektiv drift.
I RME sitt notat er det også regnet på dette eksemplet, og det vil omfordele om lag 1,1 mrd. kroner med omtrent samme resultat som Frimerkemodellen.
UtjevningstiIskudd
Dette er forslaget RME selv peker på, og er strengt tatt en videreføring av tidligere utjevningsmodell, men uten at RME foreslår beløp, eller et «tak» på nettleie.
Den gamle utjevningsmodellen hadde på sitt høyeste nivå (2012 – 2013) et tilskudd i Statsbudsjettet på 120 mill. kroner.
Ulike regneeksempler RME gir i notatet:
Tilskudd Maks nettleie
300 mill. 41 øre/KWh
50 mill. 48,1 øre/KWh
RME drøfter videre en avgift til alle nettkunder på kr 100.- /år som i seg selv vil gi 310 mill. kroner som kan puttes inn i en slik ordning.
Distriktsenergi regner videre i samme modell og kommer til at et tilskudd på 500 mill. kroner vil sikre at ingen har en nettleie på over 30 øre/KWh, og mener videre at tilskuddspotten bør kreves inn som en avgift (i dette eksempelet kr. 120.-/årlig på alle nettkunder) fremfor å være en sårbar budsjettpost i Statsbudsjettet.
LO har i sitt høringssvar også pekt på et utjevningstilskudd som den beste løsningen, og at dette tilskuddet gis i statsbudsjettet.
Konklusjon
EL og IT Forbundet mener primært at den fremlagte modellen fra Distriktsenergi (Frimerkeprinsipp/gjennomsnittlig effektivitet) burde blitt utredet grundigere med sikte på å få til en utjevning med omfordeling som samtidig gir insentiver til fortsatt effektivitet.
Sekundært er EL og IT Forbundet for enhver modell som gir utjevning av nettleien, og mener at spriket mellom gjennomsnittlig nettleie i Norge og høyeste nettleie ikke bør overstige 20 prosent. Til dette kreves det penger.
EL og IT Forbundet mener at en vekting/endring av faktorene i dagens inntektsrammereguleringsmodell til fordel for dem med mest linje/kabel på færrest antall kunder kunne bidratt til en reduksjon av de høyeste nettleiene, men vi innser at dette også er en omfordeling.
Ved en ren tilskuddsordning som behandlet i notatet er vi, sammen med LO, tydelige på at dette må finansieres over Statsbudsjettet.