Vi har delt landet opp i 13 distrikter som alle har fast ansatte sekretærer til å ivareta medlemmenes interesser, og bistå klubber og medlemmer i klubbene. I tillegg kan det opprettes fagforeninger innenfor ulike avtaleområder som ivaretar forhold som har med tariffavtalene å gjøre. I store landsomfattende bedrifter, som Telenor, er det bygget opp landsomfattende klubber i hver virksomhet.

Landsmøtet har den høyeste myndighet i forbundet. Det samles hvert 4. år. Mellom landsmøtene er det landsstyret som legger handlingsplaner, bestemmer budsjett og fastsetter den politikken forbundet skal føre i perioden. Forbundsstyret møtes omtrent hver måned og har ansvaret for å iverksette de tiltak, planer og den politikk landsmøtet og landsstyret har bestemt. Den daglige driften av forbundskontoret er det den valgte ledelsen som har ansvaret for. Den valgte ledelsen består av leder, nestleder, hovedkasserer, leder for utviklingsavdelingen og leder for forhandlingsavdelingen.

Organisasjonskart

Forbundskontoret

På forbundskontoret er 34 mennesker ansatt for å yte service overfor medlemmer, klubber, fagforeninger og distrikter. Forbundskontoret er delt inn i fire avdelinger, administrasjon, utviklingsavdeling, forhandlingsavdeling og medlemsservice/økonomi.

Hvem vi er og hvordan du får tak i oss ser du her.

Forbundsstyret

Forbundsstyret består av forbundsleder, nestleder, hovedkasserer, leder av utviklingsavdelingen, leder av forhandlingsavdelingen og 14 representanter valgt på fritt grunnlag.

Forbundsstyret 2019 - 2023

Forbundsleder Jan Olav Andersen
Nestleder Vidar Hennum
Hovedkasserer Odd-Helge Reppe
Leder av Forhandlingsavdelingen Bjørn Fornes 
Leder av Utviklingsavdelingen Monica Derbakk

Styremedlemmer:

Esben Smistad
Atle Rasmussen
Øivind Wallentinsen
Bjørnar Dahle
Eystein Garberg
Knut Hamletsen
Heidi Lie
Emil Haugen
Morten Svendsen
Bjørn Klaussen
Markus Hansen
Morten Bildøy
Venke Heimdal
Ørjan Pedersen, ungdomsrepresentant

Sandra Åberg Kristiansen, første vara (møter fast)

Landsstyret er den høyeste myndighet i forbundet når landsmøtet ikke er samlet. Landsstyret består av representanter fra distriktene og forbundsstyret. Landsstyret møtes minst to ganger i året og behandler saker som årsmelding, regnskap og budsjett.

Forbundets historie

EL og IT Forbundet er, med stiftelsesdatoen 1. januar 1999, et ungt forbund. Tross sin "ungdom" ligger det mye kompetanse og sterke tradisjoner i forbundet, som ble etablert ved en sammenslåing av de tidligere LO-forbundene Tele- og Dataforbundet (TD) og Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (NEKF).

Den eldste fagforeningen i EL og IT Forbundet feiret sitt 100-års jubileum samme året som EL og IT Forbundet ble stiftet. EL-fagarbeiderne i Oslo så dagens lys en god stund for NEKF ble dannet i 1918. Både TD og NEKF har tradisjoner som videreføres i EL og IT Forbundet. De tidligere forbundenes historie forteller om to sterke og gode fagforbund. 

Tele- og Dataforbundet

Tele- og Dataforbundet var et resultat av flere sammenslåinger av forbund innen det gamle Televerket. Det har en lang forhistorie som organisasjonstilbud for ansatte i Televerket, kystradiotjenesten, private telefonselskaper, NRK og NTB. TD ble dannet 18. november 1988 gjennom en sammenslåing av Norsk Teletjeneste Forbund og Den norske Teleorganisasjon. Samtidig med denne sammenslåingen bestemte forbundet seg for å organisere den stadig voksende databransjen.

Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund

18. juli 1918 ble Norsk Elektrikerforening stiftet. Elektrikerne hadde tidligere vært organisert i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1922 endret forbundet navn til NEKF. For medlemmene har alltid fagtilhørigheten vært viktigst. Dette førte NEKF ut og inn av LO flere ganger i løpet av 1920- og 1930-årene. Fagtilhørigheten og et ønske om å skape et fellesskap sterkt nok til å tukte teknologien så den tjener menneskene og ikke omvendt, har vært et viktig mål for forbundet.