Vannkraften er vår største og viktigste energikilde for elektrisitet, og er derfor en samfunnskritisk og viktig infrastruktur. Vannkraften skal være offentlig eid og inntektene skal komme kommunene til gode. Det er et stort oppgraderingsbehov innen vannkraftverkene. Mange av verkene er flere tiår gamle, og samfunnet trenger i tillegg mer fornybarkraft for å erstatte bruken av fossil energi.
EL og IT Forbundet mener at skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen må økes. Det er målrettet og vil utløse flere investeringer i vannkraftnæringen, uten at kommunene fratas inntekter.
Utvalget har ikke svart på oppdraget
Oppdraget var å vurdere om innrettingen på grunnrenteskatten hindrer oppgraderinger av vannkraftverk. En samlet kraftbransje og kommunesektor har påpekt at det er innretningen grunnrenteskatten som er problemet. Det er ikke de kommunale ordningene, som utvalget foreslår endret, som er problemet. Den politiske bakgrunnen for at kraftskatteutvalget ble satt ned er et ønske om å legge til rette for økt produksjon fra eksisterende vannkraft. Samtlige partier på Stortinget har programfestet dette. Til tross for dette har utvalget konsentrert sine anbefalinger rundt en avvikling av de ordninger som tilgodeser vertskommunene.
Tar 3,7 milliard fra kommunene
Utvalget foreslår – stikk i strid med de berørte parters anbefaling – å øke grunnrenteskatten til staten. Samtidig foreslås det at de konsesjonsbaserte ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgifter til kommunene avvikles og at kommunenes inntekter fra eiendomsskatten reduseres vesentlig. Som det kommer fram av tabell 12.2 på side 159 i NOU-en, vil forslaget om skjerpet grunnrenteskatt innebære en økning i statens inntekter på 4,4 milliarder kroner. Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner, dersom konsesjonsavgiftene og konsesjonskraften avvikles og eiendeiendomsskattereglene blir endret til skattemessig verdi.
EL og IT Forbundet vurdering er at det ikke er farbar vei åta inntektene fra kommunen. Det vil i praksis bli umulig å kompensere for dette gjennom endringer i inntektssystemet. Kommunenes rett til konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, samt eiendomsskatt basert på anleggenes reelle markedsverdi, kan ikke erstattes av statlige overføringer eller en økning i naturressursskatten. En økning av naturressursskatten vil bli fordelt på samtlige kommuner etter det statlige inntektssystemet, og først og fremst komme de folkerike kommuner uten vannkraftanlegg til gode.
Både ny vannkraftutbygging og rehabilitering av eldre verk er avhengig av lokal aksept. Dagens kraftskatteregime er basert på at kommuner som avstår naturressurser har et legitimt krav på en andel av den verdiskapningen som de bidrar med i kraftutbyggingen. Uten lokale inntekter vil kommunenes motstand mot de inngrep vannkraftkraftutbygging representerer øke.
Utvalgets forslag om å skjerpe grunnrenteskatten vil ikke gi de ønskede investeringer, tvert imot. EL og IT Forbundet mener grunnrenteskatten må endres slik at den bare beskatter superprofitten.
Uaktuelt å svekke det offentlige eierskapet
Sanderud-utvalget beskriver forutsetninger som må være på plass for at deres forslag til utforming av grunnrenteskatten ikke skal påvirke investeringsbeslutningene. En av disse forutsetningene er at eierskapsbegrensningene og det lovfestede offentlige eierskapet avvikles. Det er fullstendig uaktuelt for EL og IT Forbundet å støtte et hvert forslag som undergraver folkets eierskap til vannkraftressursene.
Godt råd fra utvalget – vurder grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraft
I sin rapport skriver utvalget følgende: «Kostnadene for vindkraft er fallende, og det er høy utbyggingstakt. En bør derfor følge utviklingen i vindkraftkostnader og kraftpriser og vurdere om det kan forventes grunnrente. Utvalget tilrår at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk».
EL og IT Forbundet mener at vindkraft skal ha samme regler som vannkraft, det vil si innføring av grunnrenteskatt, en regel om minst 2/3 norsk offentlig eierskap og hjemfallsordning.
EL og IT ber om en økning i skjermingsfradraget
Vannkraftprodusentene betaler i dag grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Skjermingsfradraget er uendret i forslaget til statsbudsjett. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, jo høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.