Klassekampen har i dag et intervju med Jan Olav Andersen i forbindelse med at forbundet i dag åpner Landstariffkonferansen for Landsoverenskomsten for Elektrofag.
Stiller velferdskrav
Andersen innleder i dag på tariffkonferanse for El og IT Forbundet i Trondheim. Der vil han ta til orde for at fagbevegelsen må kreve å få noe igjen fra myndighetene, om de skal ta ut lave lønnstillegg.
– Om moderasjon bare fører til økte eierinntekter er det et feilaktig virkemiddel. Jeg kan ikke se at situasjonen i norsk økonomi tilsier at fagbevegelsen må gå defensivt inn i lønnsoppgjøret, men en offensiv posisjon trenger ikke være høye lønnskrav, sier han til Klassekampen.
Han peker på flere ulike tiltak som kan stilles som alternative krav fra fagbevegelsen.
* Økt nivå på arbeidsløshetstrygden, for å sikre kjøpekraften til de som mister jobben.
* Tiltak mot sosial dumping og tiltak mot økt vikarbruk, for å sikre et robust arbeidsliv.
* Skattegrep som sikrer at lav lønnsvekst ikke går til eierutbytte, men heller bedrer offentlig forbruk.
– Et minstekrav vil være at regjeringen stanser endringene i permitteringsreglene som de varslet i statsbudsjettet, sier Andersen.
Solidaritetsoppgjør?
Under Fellesforbundets landsmøte tok statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til orde for et «solidaritetsoppgjør» til våren. Tanken er at fagbevegelsen gjennom å sikre et moderat lønnsoppgjør, kan sikre at konkurranseutsatt industri ikke bukker under.
Nå tar sterke krefter i LO til orde for å gi ordet «solidaritetsoppgjør» mer innhold.
– Det første spørsmålet man må stille, er solidaritet med hvem? Hvis utgangspunktet er moderasjon i solidaritet med de som kan bli arbeidsløse, så kan vi gjerne være med på det. Men da må vi kombinere det med grep for de arbeidsløse, og for å sikre fundamentet for velferdsstaten, sier forhandlingsleder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, til Klassekampen.
