Muligheter til videre- og etterutdanning og en styrking av lov og avtaleverket er avgjørende for en sikker behandling av data, og for at arbeidere i IKT-sektoren i Norge skal kunne påvirke utviklingen innenfor sitt fagfelt i framtiden. Det mener forbundssekretær i EL og IT Forbundet, Geir Aasen.
Skal dataene eies og styres av IT-giganter eller felleskapets institusjoner? Det var et av spørsmålene som ble diskutert i et åpent møte på Kulturhuset i Oslo tirsdag. Hovedinnleder var ekspert på datasikkerhet og digital økonomi, Christina Colclough, fra den globale fagorganisasjonen UNI Global Union. Colclough forklarte hvordan data i dag har blitt en vare og at vi må handle innen det neste året for å ikke miste grepet om egne data og hvordan de brukes, eventuelt misbrukes.
Aasen fra EL og IT, innledet med å si at sikkerhet er førsteprioritet i forbundets arbeid i IKT-sektoren.
– Vi som samfunn kommer ikke til å nyte godt av fordelene ved tilgangen på data uten at man får ivaretatt sikkerhet, personvern og etikk. Med dette som grunnleggende premiss så diskuterer vi gjerne hvordan deling av data kan skape bedre tjenester og nye arbeidsplasser – for det er viktig det også, sa Aasen,
Helse Sør-Øst-skandalen, hvor urettmessige fikk tilgang til servere med nordmenns helseopplysninger er en av sakene i nyere tid som viser sårbar personsensitiv data kan være, dersom kontrollen og sikkerheten svikter. I følge Aasen krever en bedre behandling av data i framtiden at også arbeidere sikres kunnskap om dataen og hvordan dataene kan brukes.
– Kunstig intelligens (AI) gjør data mindre håndgripelig siden man mange ganger ikke vet hvordan dataene behandles i praksis, noe som vil kreve at man angriper data- og personvernspørsmålet annerledes. Man må diskutere om det vil være behov for å få inn flere elementer i kunnskapen til arbeiderne, som blant annet etisk bruk av data. Hvordan skal f.eks smarte biler velge, i situasjoner hvor en påkjørsel er uunngåelig?
Må tette kunnskapshullene
Utviklingen i dette går raskt og kunnskapshull skapes. El og IT Forbundet mener at disse kunnskapshullene må dekkes og forbundet har derfor argumentert for å få plass en god etter- og videreutdanning i innspillet til regjeringas varslede kompetansereform.
– Dette må være en ordning som ikke er avhengig av arbeidsgivers behov for kunnskapen og vilje til å åpne lommeboka, men hvor man kan få støtte fra et fond for både utdanninga og eventuell støtte til boliglån, forsørgeransvar eller andre økonomiske forpliktelser. Dette er ordninger man kan få til gjennom tariffavtaler, men siden samfunnsgevinsten ved å satse på etter- og videreutdanning er så stor – for eksempel ved at flere holdes i arbeid og færre skyves over på ytelser – så må også staten bidra med finansering.
Intelligente HR-systemer kan true medbestemmelse
Aasen advarte videre mot at utviklingen av intelligente HR-systemer kan bli en trussel mot det organiserte arbeidslivet og medbestemmelsesretten dersom bruken ikke blir regulert riktig.
– Dette gjorde vi et poeng av i innspillet til regjeringas nasjonale strategi for kunstig intelligens. Nye systemer kan gi bedrifter overtenning og «effektiviserer» partssamarbeidet ved å la AI ta flesteparten av avgjørelsene fordi «den veit bedre enn oss på andre sida av bordet». Vi poengterte også at data har blitt en vare og at det må på plass regulering for hvem som kan samle inn og bruke dataene om oss, og at lovverket om data om arbeidere og deres bevegelser må forsterkes. Vi mener at det må bli åpenhet om algoritmer som brukes i AI og at man bør få på plass sertifiseringer som sikrer at kontroll av dette kan skje lokalt av for eksempel tillitsvalgte.
– Kort fortalt mener EL og IT Forbundet at lov‐ og avtaleverket må styrkes og at vi arbeidere aldri må miste kontrollen med teknologien. Vi må kreve å få minst én hånd på rattet for å være med og styre utviklingen.
Forbundssekretær i EL og IT Forbundet Geir Aasen (t.h) deltok i en panelsamtale med Christina Colclough (t.v), Stina Hassel (landsstyremedlem i NTL) og Hans Martin Aase (Fagforbundet).
