I tariffoppgjøret 2018 ble LO og NHO enige om en ny ordning som erstatning for sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ble lagt ned etter at stortingsflertallet ødela ordningen i den formen den hadde ved etableringen i 1966.
Pengene fra ordningen er nå overført til et fond – Sliterordningen – for tidligpensjonister. I tillegg skal arbeidsgiverne bidra med videre finansiering ved månedlige beløp for hver ansatt i bedriften.
Ordningen omfatter dem som kommer dårlig ut økonomisk etter pensjonsreformen og som ikke kan stå i arbeid grunnet f.eks. egen helse.
Kriterier for å få ytelse
Det er tre kriterier som må være tilstede for å få slitertillegget.
- Du må være innvilget AFP.
- Du må være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen, det gjelder bedrifter organisert på tariffavtaler innen NHO, Virke og Spekter.
- Du må ha hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690 000 kroner.
Den ekstra ytelsen bortfaller om du har inntekt på 15 000 kroner ved siden av pensjon.
Sliterordningen er etablert og utbetalingene starter i løpet av høsten. Fellesordningen for AFP håndterer søknader, men søknad kan først sendes etter sommeren. Les mer på www.sliterordningen.no
Hvordan pengene fordeles
Ordningen gir en ekstra pengeytelse til dem som går av ved 62, 63 og 64 år og omfatter for ansatte født i 1957 eller senere.
Personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en firedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24 220 kroner i året i 2018. Dersom de venter ett år med å gå av, er beløpet redusert til 16 150 kroner. Etter dette blir beløpet 8 100 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting.
For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får i underkant av 3 500 kroner.
Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.
