I et godt arbeidsmiljø skal det være rom for kritikk og uenighet med lav terskel for å melde om kritikkverdige forhold.
Varsling er at en arbeidstaker sier ifra om mulige kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass, til noen som har mulighet til å gjøre noe med forholdet. Kritikkverdige forhold kan for eksempel være brudd på lover og regler, virksomhetens interne retningslinjer eller etiske normer som er bredt forankret i samfunnet.
Reglene skal bli enklere å forstå
Stortinget har vedtatt nye regler om varsling som trer i kraft fra 1. januar 2020 Målet er at reglene skal være enklere å forstå.
En viktig lovendring er at arbeidstaker kan kreve erstatning på objektivt grunnlag, det vil si uten hensyn til skyld (slik regelen er ved usaklig oppsigelse og urettmessig avskjed).
I tillegg er det vedtatt nye regler om arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt ved håndtering av varslingssaker som skal bidra til å effektivisere varslervernet.
Lovendringene i korte trekk:
- Lovens formålsbestemmelse utvides til også å omfatte hensynet til et godt ytringsklima
- Lovens virkeområde utvides slik at de persongrupper som regnes opp i aml § 1-6 nå skal omfattes av bestemmelsene, med unntak av innsatte i kriminalomsorgens anstalter
- Vilkåret "kritikkverdig forhold" presiseres med eksempler i en revidert bestemmelse (§ 2A-1) om rett til å varsle.
- Vilkåret "forsvarlig varsling" presiseres ved at det gis en ny bestemmelse (§ 2A-2) som beskriver fremgangsmåten for hva som er forsvarlig varsling.
- Det er vedtatt en ny regel (§ 2A-3) om arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt når det fremsettes et varsel.
- Vilkåret "gjengjeldelse" presiseres med eksempler i en ny bestemmelse (§ 2A-4)
- Ved ulovlig gjengjeldelse skal man kunne kreve både oppreisning og erstatning for økonomisk tap uten hensyn til skyld.
- Bestemmelsen om bedriftens varslingsrutiner er utvidet til å stille krav til at også arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling skal fremgå av rutinen.
Kilde: LO-advokatene
Slik varsler du
Det finnes flere riktige fremgangsmåter for å varsle om kritikkverdige forhold. Den mest brukte måten er å varsle internt i virksomheten, som oftest til nærmeste leder. Det er også mulig å varsle gjennom tillitsvalgt, verneombud, en ekstern varslingsmottaker eller til offentlige myndigheter. I noen helt spesielle tilfeller kan det også være riktig å varsle media. Les mer om det, og hvordan et varsel bør utformes på Arbeidstilsynets nettsider.
EL og IT Forbundets varslerveiledere
EL og IT Forbundet har laget en veileder for tillitsvalgte. Den kan leses her
Forbundet har også retningslinjer mot seksuell trakassering. Les her.
