Hva gjør du hvis arbeidsgiver ikke betaler lønn?

Av: LO-advokatene
03.10.2019

Hva kan eller må du gjøre hvis lønna ikke blir betalt på lønningsdagen. Kan du kreve renter? Hva gjør du for å avbryte en eventuell foreldelse av et lønnskrav. Dette og andre spørsmål om påkrav ved manglende lønnsutbetaling mm får du svar på i dette innlegget.

Påkrav er ikke alltid nødvendig

Et påkrav er en skriftlig henvendelse med krav om betaling. Men i hvilke situasjoner er det f.eks. nødvendig at arbeidstaker sender påkrav for manglende lønnsutbetaling? Påkrav er først og fremst nødvendig når det ikke på forhånd er fastsatt noe betalings- eller forfallstidspunkt, jf. gjeldsbrevloven § 5 annet ledd. 

 For lønnskrav skal betalings- og forfallstidspunkt fremgå av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 bokstav i). Dette betyr at det normalt ikke er nødvendig med påkrav – lønnen skal betales på forfallsdagen. 

Hvorfor sende påkrav ved manglende lønnsutbetaling? 

Når påkrav likevel ofte sendes i lønnskravsaker, så har det andre årsaker enn å fastsette forfallstidspunktet. En av grunnene kan for eksempel være for å oppfylle plikten til å varsle om et krav før sak reises, jf. tvisteloven § 5-2. Andre grunner kan være å oppfylle plikten til å varsle før et krav skal tvangsinndrives, jf. tvangsloven § 4-18. Påkrav ved manglende lønnsutbetaling benyttes også for å avkreve arbeidsgiver for klar og forfalt gjeld, og da som et ledd i å etablere en konkurspresumsjon etter konkursloven § 63.

Ulike rettslige krav 

Selv om loven i ulike sammenhenger har regler om påkrav stilles ulike formkrav krav til påkrav. Etter tvangsloven må varselet være skriftlig. Det kan sendes elektronisk hvis det er sendt på en betryggende måte som sikrer at arbeidsgiver (debitor) faktisk får det med seg, (jf. § 1-10). Det må også fremgå at tvangsfullbyrdelse/inndrivelse vil bli krevet dersom f.eks. lønnskravet ikke blir betalt innen to uker. 

Etter konkursloven § 63 er det kun krav om at arbeidstakeren (kreditor) må bevise at arbeidsgiver er avkrevd for klar og forfalt lønn, eller andre ytelser, uten at det stilles bestemte formkrav.  I praksis benyttes likevel ofte rekommandert brev. Etter tvisteloven skal varselet være på papir hvis ikke annet er avtalt eller vanlig mellom partene. Arbeidstaker må opplyse om kravet og grunnlaget for det, f.eks. om kravet er manglende utbetaling av overtid, skifttillegg eller ordinær lønn. Det skal også gis en oppfordring til arbeidsgiver om å ta stilling til kravet.  

 Påkrav, betalingsfrist og renter

Dersom det på forhånd ikke er avtalt forfallstidspunkt, betyr et påkrav at arbeidsgiver/debitor i utgangspunktet må betale straks/omgående. Hvis det på forhånd er avtalt forfall, som ved de fleste lønnskrav, så betyr ikke påkravet at det er akseptert et nytt forfallstidspunkt; men rettslige skritt kan bli iverksatt hvis fristen ikke overholdes. Det opprinnelige forfallstidspunktet forblir det samme. 

Forfallstidspunktet er også avgjørende for forsinkelsesrentene. Hvis det ikke er inngått avtale om forfall, vil det påløpe renter fra 30 dager etter skriftlig påkrav og oppfordring om å betale, jf. forsinkelsesrenteloven § 2. Bruk av elektronisk kommunikasjon er bare tillatt når arbeidsgiver/skyldneren uttrykkelig har godtatt det. Er det inngått avtale om forfall, typisk ved lønnskrav, så løper renten fra forfallsdagen, se også lovens § 2. For lønnskrav skal forfallstidspunktet fremgå av arbeidsavtalen og da løper forsinkelsesrenten allerede fra forfallsdagen.

Påkrav avbryter ikke foreldelse eller søksmålsfrister

Det er en utbredt misforståelse at krav om betaling avbryter foreldelse. Slik er det imidlertid ikke. Det følger direkte av foreldelsesloven §§ 14 og 15 når foreldelse avbrytes: Det vil si ved arbeidsgiveren/skyldnerens erkjennelse (som løfte om betaling mv) eller ved innlevering av forliksklage/stevning.

Den alminnelige foreldelsesfrist for pengekrav, herunder lønnskrav, er 3 år. Fristen løper fra den dag arbeidstaker/kreditor har rett til å kreve oppfyllelse, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3. 

Påkrav er heller ikke fristavbrytende i forhold til lovens søksmålsfrister. Disse fristene avbrytes ved at forliksklage eller stevning sendes domstolene. En annen sak er at partene i noen sammenhenger kan avtale en lengre søksmålsfrist, for eksempel etter arbeidsmiljøloven § 17-4 (1).

Innlegget er skrevet av LO-advokatene.

Del: