Høyre vil privatisere norsk vannkraft

01.11.2012

Om man følger Høyres forslag om å la industrien slippe hjemfall, vil det bety farvel til den såkalte konsolideringsmodellen, som sikrer offentlig, det vil si kommunalt, fylkeskommunalt og statlig, eierskap over vannkrafta. Hjemfallsbestemmelsene, slik de er i dag, ble vedtatt av Stortinget i 2008, også da til stor motstand fra Høyre og Frp.

I strid med EØS-avtalen

Efta-domstolen fastslo i 2007 at hjemfallsinstituttet var i strid med EØS-avtalen. Dette skjedde etter at den norske regjeringen hadde nektet å endre lovverket som sikret offentlig, eierskap over vannkraftressursene. Dommen, etter at ESA etter klage fra blant annet Hydro, kom til at daværende hjemfallsordning diskriminerte private eiere, og derfor var i strid med EØS-retten. Efta-domstolen mente at nasjonalisering var mulig innenfor EØS-retten, men at daværende ordning ikke var konsekvent i forhold til ønsket om nasjonalisering. Blant annet pekte domstolen på nettopp det forholdet at industrien fikk beholde anlegg ut over hjemfallsperioden på 60 år, og at private kunne få konsesjon og etablere kraftproduksjon.

Grundig norsk behandling

Etter dommen ble saken grundig behandlet av regjering og storting og valget falt på konsolideringsmodellen. Modellen viderefører det konsesjonssystemet som ligger i industrikonsesjonsloven. Men hjemfallsordningen er gjort mer konsistent ved blant annet å innføre forbud mot at private får nye kraftkonsesjoner og ved å fjerne muligheten for at private eiere (les industrien) fikk beholde anleggene ut over hjemfallstidspunktet. Som plaster på såret fikk industriselskap som eide vannkraft, anledning til å selge anleggene tilbake til staten til markedspris, i stedet for å overlevere dem vederlagsfritt, slik reglene var.

Endre ordningen, ikke justere

Når Høyre vil endre loven, slik at industrien skal slippe å levere kraftverk tilbake til staten, betyr det at partiet vil hele hjemfallsordningen til livs, ikke bare justere litt på dagens ordning, slik de prøver å gi inntrykk av. Industriens tilbakelevering av kraftverkene i henhold til avtale, men til full markedspris, var kjernen i kampen mot de nye hjemfallslovene.

Legger opp til salgsras

Høyres forslag betyr at ESA på ny vil engasjere seg og kreve full likhet mellom offentlig og private aktører, det vil si at vi ikke kan holde fast på at vannkrafta skal være offentlig eid. Om kommunale og fylkeskommunale skal levere tilbake fallrettigheter og utstyr vederlagsfritt, blir det et salgsras fra disse eierne.

Utenlandske kjøpere

Det er vanskelig å fastsette en riktig pris på norske kraftverk. Det som er klart, er at norsk vannkraft representerer store verdier og at kjøpere må finnes i utlandet, hvor interessen for å eie norsk vannkraft er stor. Det betyr at vannkrafta blir overtatt av store utenlandske monopolselskaper, som E.on, Vattenfall eller EdF. Resultatet blir at norsk vannkraft, med tilhørende store naturområder, blir styrt fra utlandet.

Mister norsk kontroll

Norge mister kontrollen over evigvarende ressurser og produksjonskapasitet. Kommuner/fylkeskommuner taper over tid store inntekter som i dag går til offentlig velferd. Offentlig eiere sitter igjen med en engangssum som skal forvaltes. Det har hittil vært få suksesshistorier om norske kommuner som kapitalforvaltere. Norske kommuner/fylkeskommuner har lang og god erfaring med å forvalte kraftselskap, men ikke som kapitalforvaltere.

Del: