Høringssvar - endringer i energiloven § 4-2

02.12.2020

Olje- og energidepartementet foreslår å endre §4-2 i energiloven slik at framtidige konsesjoner til utenlandsforbindelser kun kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak der den systemansvarlige har bestemmende innflytelse. I praksis betyr dette at regelverket vil bli likt som det var før 2. desember 2016, da konsesjonsbegrensningen ble opphevet av Stortinget. For mindre utenlandsforbindelser under transmisjonsnettsnivå i grenseområder foreslår departementet en unntaksregel om at det kan gjøres en forenklet vurdering av om konsesjon bør gis, og at vilkår i konsesjonen kan tilpasses disponeringen av forbindelsen i det aktuelle området. Den foreslåtte endringen vil ligge til grunn for konsesjonssøknader etter 1. januar 2020. Det vil si at konsesjonssøknaden for North Connect ikke vil omfattes av dette. Med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak om at bare Statnett kan eie utenlandskabler, legger departementet til grunn at dersom North Connect får konsesjon med dagens eiere, vil dette gis for en begrenset periode. Etablerte utenlandsforbindelser på transjonsmisjonsnivå eies allerede av Statnett.

Våre merknader: EL og IT Forbundet støtter forslaget om at bare Statnett eller foretak hvor Statnett har bestemmende innflytelse skal eie utenlandsforbindelser på transmisjonsnivå.

EL og IT Forbundet mener kraftutveksling mellom land er positivt. Det legger til rette for økt produksjon av fornybar energi og industriutvikling. Dessuten er utlandsforbindelsene avgjørende for forsyningssikkerheten. Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. En storstilt elektrifisering vil være nødvendig for å få dette til, og vi vil derfor ha behov for store mengder fornybar kraft. Denne fornybare kraften, som også vil danne grunnlaget for framtidens industri og næring, bør dekkes av innenlandsk produksjon. Likevel, trenger vi god infrastruktur for å kunne veksle kraft med nabolandene i perioder med store overskudd eller underskudd.

Statnett eier og driver allerede sentralnettet for kraft i Norge, og med dette forslaget er kraftutvekslingen trygt plassert i folkets eie og underlagt en offentlig aktør som setter strømkundenes behov først. Offentlig eierskap til utenlandskabler på norsk side er sentralt for å sikre rasjonell bygging og drift. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge. De skal heller ikke ha inntektene fra denne virksomheten. Offentlig eierskap til utenlandskablene er også den løsningen som best gir legitimitet til produksjon av energien som blir eksportert gjennom kablene. Enhver kabel til utlandet påvirker sentralnettet som Statnett drifter og utvikler. Det tar enten i mot strømmen fra kabelen, eller så sender det strømmen ut til kabelen. Derfor er det en god modell at Statnett får inntektene, slik at det statlige foretaket kan bruke de på nødvendige utbygginger i sentralnettet. Denne modellen har siden 1960-tallet gitt store fordeler for alle parter, og har sikret at kraftutvekslingen ikke har gått på bekostning av industriens behov for gode kraftpriser her hjemme.

Avslutningsvis viser vi til at anmodningsvedtak nr. 527 (2019- 2020) eksplisitt ber om at Statnett sikres monopol på eierskap og drift av alle fremtidige utenlandskabler, og at nettopp North Connect utgjorde kjernen i debatten som ledet til dette vedtaket. Vi mener at North Connect må betraktes som en framtidig utenlandskabel, og at endringene i energiloven må innrettes slik at også denne konsesjonssøknaden omfattes av dem. Det kan løses ved å sette det foreslåtte skjæringspunktet, som allerede har tilbakevirkende kraft, tidligere enn 1. januar 2020.

Del: