Folket må få en større gevinst av vindkraften

26.03.2019

EL og IT Forbundet mener vindkraft bør ha samme regler som vannkraft. Det vil si innføring av grunnrenteskatt, en regel om maks 1/3 privat eierskap og hjemfallsordning.

Norge har noen av Europas absolutt beste forutsetninger for vindkraftproduksjon. Vindkraft er i dag lønnsomt uten subsidier, og mange ønsker å bygge nye anlegg i Norge. Dette er positivt fordi vi trenger mer ren kraft, og fordi det gir arbeidsplasser og nye inntekter. Ulempen er at vindkraft vil bety inngrep i naturen. Disse bør reduseres så mye som mulig.

- Vind er en ressurs som tilhører folket, og en større del av gevinsten fra vindkraften bør gå tilbake til folket. Måten vi har forvaltet vannkraften på er en suksess som vi bør se til når vi nå står foran en storstilt satsing på vindkraft, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.

Norge trenger mer vindkraft

Selv om Norge har rikelig med vannkraft, så trengs det mer vindkraft. En av hovedårsakene til det er at transportsektoren står for om lag 1/3 av klimagassutslippene i Norge. Økt bruk av strøm er løsningen for å kutte disse utslippene. Også i industrien trengs det mer strøm for å kutte utslipp, i tillegg til at moderne vindkraft-teknologi kan produsere kraft til gunstige priser.

I fjor regnet Statnett at det trengs mellom 30 og 50 terawattimer i økt kraftproduksjon, noe som tilsvarer mellom 20 og 34 prosent av den totale produksjonen i Norge i fjor. Oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk kan dekke noe av behovet, men ikke alt.

Det ble produsert 145,7 terawattimer kraft i Norge i 2018, mens forbruket var på 135,4 terawattimer, ifølge NVE.

Myndighetene må finne balansen bruk og vern

EL og IT Forbundet mener utbyggingen av vindkraft i Norge må planlegges helhetlig, slik at vi får igjen mest mulig kraft ut av minst mulig inngrep i naturen. NVE lager et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land, hvor dette er målet.

Den nasjonale rammen skal bestå av to deler; et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. NVEs forslag til en nasjonal ramme skal leveres til Olje- og energidepartementet 1. april 2019. Forslaget vil deretter bli sendt på høring, og EL og IT Forbundet vil svare på denne.

- Vi må finne den rette balansen mellom utbygging og vern. På den ene siden trenger vi mer ren kraft, på den andre siden ønsker vi minst mulig naturinngrep. Heldigvis er det mange gode prosjekter å ta av, så vi kan si nei til de prosjektene som går tyngst utover uberørt natur, sier Andersen.

Norge må satse på havvind i tillegg

I framtida kan havvind bli en lønnsom og god næring for Norge. Utover klimaeffekten og arbeidsplassene, så er en av fordelene med havvind at den reduserer behovet for landbasert vind, og dermed nedbygging av natur. I første omgang må det på plass gode støtteordninger for utvikling av havvind, og det må også på plass regler for tildeling av blokker på sokkelen.

Norge har et godt utgangspunkt for å utvikle leverandørindustri til havvind, om det tas i bruk på norsk sokkel. Leverandørindustrien langs kysten har 50 års erfaring med oljeindustrien, og har kompetanse til å levere teknologi til bruk i tøffe havmiljøer.

Havvind kan gi tusenvis av arbeidsplasser

I rapporten «Hywind Tampen - Samfunnsmessige ringvirkninger» fra Multiconsult står følgende om potensielle ringvirkninger:

  • Equinors prosjekt, Hywind Tampen, kan alene gi ringvirkninger opp til 3 000 årsverk i norsk næringsliv og årlige CO2-kutt på minst 200 000 tonn.
  • Etablering av flytende havvind på 1 GW i Norge kan gi ringvirkningseffekter på mellom 8 000 og 15 000 årsverk og bidrag til BNP på 9,4 – 17,6 milliarder kroner i Norge samlet sett til og med 2030.
  • Tilsvarende kan en vekst i markedet for flytende vindkraft utenfor Norge opp til 11 GW mot 2030, gi ringvirkninger i Norge på 8 000 - 28 000 årsverk og bidrag til BNP på 9-31 milliarder kroner.

Del: