Markeringen ble avholdt utenfor Justisdepartementet og fra departementet møtte statssekretær Terje Moland Pedersen, som fikk med seg forbundslederens apell i det videre arbeidet med revidering av Forskrift for kvalifikasjonn for elektrofagfolk.
Statssekretær Terje Moland Pedersen fikk apellen fra Hans Olav Felix.
Her er resten av apellen til Hans O. Felix:
– Vi demonstrerer for at regjeringa ikke må akseptere at sosial dumping og fagforeningsknusing kommer inn bakdøra ved at Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk svekkes.
Norges, relativt sett, gode elsikkerhet skyldes et godt og strengt! regelverk og høy kompetanse, det har de fleste vært enige om. Derfor vekker det uro når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil endre regelverket fordi som det sier: ”Forskriften er ikke tilpasset endringene av organiseringen i elektrobransjen”.
Dette var i 2005, og siden det har vår mistenksomhet økt i takt med orienteringsmøter og forslag til ny forskrift som er lagt bak oss. Hvorfor synes man i den nye kvalifikasjonsforskriften å ville bryte med selve grunnpilaren i det elektriske sikkerhetssystemet; hvorfor vil man ikke lenger at de som har ansvaret for å installere, reparere og vedlikeholde anlegg skal være ansatt samme sted som de som utfører arbeidet, og slik stå under tydelig, faglig ledelse? Hvorfor denne oppsplittingen av ansvar når dette har fungert så godt i snart hundre år?
Arbeidsgiverne snakker løst om fleksibilitet, regjeringa og direktoratet har så langt snakket med to tunger, i den grad de har sagt noe gjennom fem år. Og vi er usikre på hva som er den egentlige agendaen. Er det virkelig noen som vil svekke et så samfunnsviktig regelverk på grunn av et prinsipp om at bedriftene skal få styrket sin styringsrett og få mer makt. Dagens system har gitt gode resultater med offentlig styrte kvalifikasjonskrav og utdanningsinstitusjoner, men det kan se ut som om man ønsker å pulverisere også dette.
Arbeidsgiverne ønsker at det åpnes for mer midlertidig ansettelser og bruk av bemanningsforetak, derfor benytter de nå anledningen til å motarbeide oss mht. at installatørbedrifter skal ha fast ansatte elektrofagarbeidere. De ser også for seg at dette vil svekke fagforeningene ved at arbeidskraft som ikke har fast tilknytting til bedriften ofte er uorganisert.
Arbeidsgiverne spekulerer i billig arbeidskraft. Dette er viktigere for dem enn elsikkerhet! Sett i sammenheng med at Norsk Teknologi meldte Norge inn for ESA med påstand om at lov om allmenngjøring av tariffavtaler stred mot EU-rett, så er det vel ikke rart at de ikke ønsker en forskrift som setter begrensninger på deres behov av midlertidige ansettelser, bemanningsbyråer eller ukvalifisert arbeidskraft.
Fagbevegelsen var en avgjørende faktor da de rødgrønne kom til regjeringsmakt i 2005 og vi var en avgjørende faktor da regjeringa fikk fornyet tillit ved valget i fjor.
Og vi vil være den avgjørende faktor for at valgene i 2011 og 2013 skal vinnes.
Regjeringa har levert på en rekke punkter, ikke minst sett i forhold til kampen mot sosial dumping. Regjeringa må derfor ikke gå på et feilskjær i denne saka og slik sett svekke de tiltakene regjeringa selv har innført.
Forskriften skal i første rekke ivareta at reparasjoner og installasjoner av elektriske anlegg kan foregå på en sikker måte og at innbyggerne kjenner seg trygge på at de har et sikkert elektrisk anlegg. Brann tilknyttet elektrisitet er den største brannårsaken i Norge, men sett i forhold til vårt forbruk av elektrisk energi brenner det mindre hyppig i Norge enn i andre land i Norden. Men, når det oppstår branner i bygninger, skyldes det i ett av tre tilfeller ulike elektriske årsaker – av den grunn er elektrisitet den desidert største brannårsaken. Men, så er det også slik, at mer enn halvparten av disse brannene skyldes feil bruk av det elektriske anlegg og ikke feil på installasjonene. Slike feilårsaker er færre i Norge enn i andre land takket være en streng forskrift. Regjeringa må derfor ikke gi etter for krefter som ønsker en mer liberal forskrift – som kan medvirke til redusert sikkerhet og flere branner.
Når jeg sier at regjeringa og DSB snakker med to tunger, så skyldes det tydelige signaler fra politisk hold. De understreker at de er enig med oss i våre prinsipper og at de ikke vil vedta en forskrift som svekker sikkerheten. Og at de definitivt ikke vil være med på endringer som åpner for en svekkelse av faste ansettelser. DSB derimot, har så langt vurdert at det ikke er nødvendig med like presise formuleringer i en ny forskrift som det er i den som gjelder per i dag. Ja, direktoratet har til og med sjøl fortolket dagens forskrift slik at det å være ansatt hos den som forestår – det betyr et ansettelseslignende forhold!
Hvor pokker i Arbeidsmiljøloven eller annet lovverk finner vi en slik definisjon av stillingsvernet?
Nei, justisministeren må instruere DSB og fortelle direktoratet hvor skapet skal stå. Vi krever at det snart fremmes et høringsdokument med ivaretakelse av våre hovedkrav.
Vis at vi har en regjering som jobber med oss – og ikke mot oss!
Takk for oppmerksomheten.
