Eneste konkrete i tiltakspakken var sluttsummen - 923,5 millioner

29.05.2020


Foto: Arvid Samland/Statsministerens kontor

Regjeringen har lagt fram en ny tiltaksplan som skal få flere til å gjennomføre videregående opplæring, og skape flere læreplasser. I grove trekk positivt, men det er uklart hvordan tiltakene vil treffe, mener EL og IT Forbundet.  

– Det er veldig positivt at regjeringen styrker aksjonen «Læreplassjeger» med 5 millioner kroner. Aksjonen er viktig fordi den understøtter fylkets jakt på nye lærebedrifter og lærlingeplasser, kommenterer Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet.  

Styrkingen kommer som en del av en pott på 350 millioner kroner. I denne skal 175 millioner kroner gå til fylkeskommunene. De kan bruke disse til å rekruttere lærebedrifter, eller på andre tiltak for hardt rammede lærefag. 170 millioner kroner går til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst.  Gode tiltak, men for permitterte lærlinger som ikke får avlagt fagprøver eller forlenget læretiden, hjelper det lite. 

– For å forlenge lærekontrakten og fullføre læretiden sin må man enten bli fast- eller deltidsansatt. Noe mange bedrifter i disse dager kan være skeptiske til, sier Andersen.
Vi trenger et midlertidig regelverk som gjør det enklere å forlenge lærekontrakten. Vi må også ha på plass ekstra tilskudd som går direkte til bedriftene for å dekke kostnadene ved dette. Tiltakene må motiverer dem til å ta inn flere lærlinger, eller å få flere til å bli lærebedrift, forklarer han.

En annen utfordring, som ikke løses av tiltakspakkene, er selve gjennomføringen av fagprøvene.  

– Prøven innebærer fysisk oppmøte med møter, samtaler og eksaminering. Vi har spilt inn til departementet om at det må sees på alternative måter å gjennomføre prøven på. I tillegg til at det burde oppnevnes midlertidige prøvenemder for å ta unna behovet. Ingen av delene ser ut til å ha kommet med. 

Uklart 
I presentasjonen av tiltakene var det lite konkret å spore, og forbundet venter spent på blant annet hva som er rammene for de 175 millionene til fylkeskommunene.
Are Solli, forbundssekretær i EL og IT Forbundet, advarer mot å falle for fristelsen om å bruke noen av midlene på forsterkning av det som kalles «Alternativ VG3». Det innebærer at du kan ta ett år på skole som ett alternativ til læretiden, som i de fleste elektrofag er på 2,5 år.  

– Det som er urovekkende er hvor lite spesifikke tiltakene er, derfor er jeg bekymret for at fylkeskommunene kan finne på å forsterke «alternativ VG3». En slik forsterkning vil være ødeleggende for hele lærling-institusjonen. Vi kan få en situasjon hvor bedrifter ikke ser noen grunn til å legge innsatsen sin på opplæring av lærlinger, når de kan ta imot ferdig utlærte fagarbeidere fra skolen, sier Solli. 

Rart tiltak 
Det blir et økt tilskudd på 350 millioner til studentsamskipnaden for å drifte og vedlikeholde studentboliger. Tilskuddet skal også brukes på å oppgradere og tilpasse universitets og høyskolebygg. Hvordan dette skal bidra til en styrking av utdanning er derimot høyst uklart. 

– Det kan jo skape mye nødvendig arbeid for byggesektoren, humrer Andersen.
Dette er et eksempel på hvor uklart tiltakspakken er. Det er mye som står ubesvart, og enda mer som ikke virker gjennomtenkt. Håpet er at regjeringen ser at situasjonen rundt lærlinger er mer komplisert, enn det de gir utrykk for, oppsummer han. 

Tiltakene som ble presentert av regjeringen er: 

Utdanningsløftet 2020 

  • 300 millioner kroner for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre. Det gir anslagsvis 5 000 personer muligheten til å fullføre i høst. 
  • 350 millioner kroner til tiltak for lærlinger. Det omfatter 175 millioner kroner som fylkeskommunene kan bruke til å rekruttere lærebedrifter eller andre tiltak for hardt rammede lærefag og 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst. I tillegg foreslår regjeringen 5 millioner kroner til gjennomføring av aksjonen "Læreplassjeger". 
  • 150 millioner kroner for at avgangselever som ikke fullfører denne våren, kan fortsette i videregående opplæring. 
  • 46 millioner kroner til Fagbrev på jobb. Målgruppen er voksne i arbeidslivet som har behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. 

Tiltak for permitterte og arbeidsledige 

  • 50 millioner kroner ekstra til nettbasert opplæring. Den digitale opplæringen skal være arbeidsrelevant og kunne starter opp raskt slik at de som nå er permittert eller ledige kan benytte seg av tilbudene. 
  • 20 millioner ekstra til bransjeprogram. I bransjeprogrammene samarbeider staten med partene i arbeidslivet for å få flere innenfor visse bransjer til å delta i kompetanseutvikling, Regjeringen har tidligere i år styrket bransjeprogrammene med 100 millioner kroner til seks nye bransjer med særlig tanke på permitterte og ledige. 
  • 7,5 millioner kroner til modulforsøk for fag- og yrkesopplæringen. Forsøket skal bidra til å gjøre voksenopplæringen bedre tilpasset voksnes behov slik at opplæringsløpet kan kortes ned og bli mer effektivt. Nå foreslår vi å utvide forsøket for at flere uten fullført videregående opplæring får et fagbrev. 

Del: