- Å miste hele årskull med fagarbeidere er katastrofalt for næringslivet

22.04.2020

Forbundsleder Jan Olav Andersen var tydelig på hvilke tiltak som vil hjelpe Norge ut av dagens krise, når han og åtte industrirepresentanter møtte blant annet statsministeren denne uken. 

Det var Statsminister Erna Solberg, sammen med næringsministeren og olje og energiministeren, som inviterte til flere innspillsmøter denne uken om hvordan landet skal på best mulig måte komme seg ut av koronakrisen. 

Først ut var industri-, olje- og energisektoren, der forbundsleder Jan Olav Andersen deltok sammen med representanter fra  BKK, Equinor, Hafslund Eco, IKM, Subsea 7, Ulstein, Industri Energi og Norsk Industri.

Andersen la fram fire tiltak som må komme på plass:

  1. Sett fart på elektrifiseringen av Norge.
  2. Sats på fornybar industri.
  3. Heve kravet til miljøvekting i offentlige anskaffelser fra dagens 30 til 50 prosent.
  4. Sett inn tiltak som sikrer ordinære lærlingeinntak nå ved skoleslutt.

Sistnevnte pekte han på som særdeles viktig, for det er dagens lærlinger som vil være støttemuren resten bygges på.

For å lykkes med dette er det helt avgjørende at vi har den nødvendige kompetanse. Vi får nå bekymringsmeldinger om at mange lærlinger permitteres. Disse vil eventuelt få forlenget læretid, noe som i verste fall hindrer inntak av nye lærlinger. Det må unngås. Å miste hele årskull med fagarbeidere er katastrofalt for næringslivet. Sett inn tiltak som sikrer ordinære lærlingeinntak nå ved skoleslutt, slik at vi har den nødvendige kompetansen når hjulene skal i gang igjen, sa Andersen.

Du kan lese notatet som ble gitt til regjeringen her: El og IT Forbundets innspill til langsiktige satsinger etter Korona (.pdf)

Hele innlegget til Andersen kan du lese nedenfor.

Forbundsleder Jan Olav Andersen innlegg:

Takk for muligheten til å komme med noen innspill i dette viktige spørsmålet. EL og IT Forbundet organiserer arbeidstakere i elforsyningen, både produksjon og distribusjon av elektrisk kraft, elektrisk installasjonsvirksomhet og ITK virksomheter. Bransjer som spiller sammen i mye av det som kalles det grønne skiftet. 

Med fare for at det kan bli noen gjentagelser vil jeg  trekke frem fire områder som er viktige for å lykkes med en slik omstilling samtidig som vi skaper nye jobber. 

Vi bør øke tempoet i elektrifisering av Norge. Vi ligger allerede langt fremme, mye bra er gjort og vi har svært gode forutsetninger for å raskt komme videre. Rikelig tilgang på fornybar elektrisk kraft gir oss denne muligheten. Alt som kan gå på strøm bør gå på strøm og all strøm bør være fornybar. Fortsatt er om lag halvparten av energien vi bruker fossil. 

Videre utbygging av fornybar kraft er mulig og fornuftig. Offshore vind, oppgradering av vannkraft og en fortsatt skånsom utbygging av vindkraft på land vil gi oss tilgang til mye kraft og dermed en stor konkurransefordel i forhold til etablering av ny industri, utbygging av datasenter, ytterligere elektrifisering og så videre. 

Da må rammebetingelsen legges til rette. Offshore flytende vind vil trenge støtteordninger i en del år, opprusting av vannkraftverkene der NVE har anslått investeringsbehovet til 50 milliarder kroner innen 2030, krever endringer i skatteregimet og utbygging av vind på land krever noen konsesjonsprosesser og skatteinsentiver som reduserer konfliktnivået. Får vi til dette kan vi raskt produsere de 30 til 50 TWH som trengs for å fullelektrifisere Norge. 

På forbruksiden ligger det store muligheter. Utbygging av hele nye industrier for produksjon av hydrogen, batterier og andre nødvendigheter for en grønn omstilling kan realiseres ganske raskt med en koordinert plan. 

En ambisiøs plan for etablering av nødvendig ladeinfrastruktur for kjøretøyer vil sette mange hender i arbeid raskt.I dag er dette en flaskehals som hindrer en sterkere vekst i elbilsalget. En tilsvarende plan for elektrifisering av våre havner vil ha samme effekt. 

I Norge har vi en lang historie for raskt å etablere en verdensledende leverandørindustri når vi tar i bruk våre naturressurser. Det skjedde når vi begynt å utnytte vannkrafta og det skjedde når vi oppdaget olje. 

En tilsvarende strategi må legges til grunn for både en grønn omstilling og for offentlige innkjøp. 

La meg ta to eksempel: 

Statnett har i mange år nå investert rundt 10 milliarder årlig i det norske sentralnettet og det skal de fortsette med i flere år. Tilsvarende investeringer gjøres rundt om i regionalnettet. I løpet av disse årene har vi forsømt muligheten til å bygge opp nasjonal kompetanse på bygging av kraftlinjer på de høyeste spenningsnivåene. Det er så godt som kun utenlandske virksomhet som utfører disse oppdragene. Ikke et vondt ord om disse selskapene, men det er synd at slike store investeringer i en offentlig infrastruktur ikke bidrar til å utvikle kompetansearbeidsplasser nasjonalt. 

Det samme bildet er det mulig å tegne rundt store IT kontrakter i for eksempel helsesektoren. Det ser ikke ut til å være en strategi for at store offentlige kontrakter bidrar til utvikling av en nasjonal leverandørindustri. 

Dette kan enkelt endres og vil være viktige bidrag til jobbskaping, men også til bedre nasjonal beredskap. 

Gjennom å bidra til at virksomheter får et hjemmemarked å vokse på, å utvikle seg på kan vi legge grunnlaget for nye eksportnæringer. 

Tenk på hvor mange havner i verden som etter hvert skal elektrifiseres, tenk på for et marked det er for de som har kommet lengst i å utvikle den beste teknologien for slik elektrifisering og prøv å kom på en god grunn til at de ikke skal være norske. 

Det samme kan sies om lade og batteriteknologi, flytende vind,  hydrogenutnyttelse og så videre. Legg til rette for et hjemmemarked som premierer teknologiutvikling og innovasjon, ikke bare lavest mulig pris. På den måten utvikler vi fremtidens eksportnæringer. 

For å lykkes med dette er det helt avgjørende at vi har den nødvendige kompetanse. Derfor må vi for enhver pris forhindre at den situasjonen vi befinner oss i nå fører til at vi mister hele årskull med blant annet fagarbeidere. Vi får nå bekymringsmeldinger om at mange lærlinger permitteres. Disse vil eventuelt få forlenget læretid, noe som i verste fall hindrer inntak av nye lærlinger. Det må unngås. Å miste hele årskull med fagarbeidere er katastrofalt for næringslivet. Sett inn tiltak som sikrer ordinære lærlingeinntak nå ved skoleslutt, slik at vi har den nødvendige kompetansen når hjulene skal i gang igjen. 

Takk for oppmerksomheten.

Del: