50 forslag for livslang læring, men det mest avgjørende mangler

05.06.2019

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg har kommet med rundt 50 forslag som skal legge til rette for livslang læring. Et avgjørende forslag mangler imidlertid – støtte til livsopphold under etter- og videreutdanning (EVU).

Mange av forslagene fra utvalget er gode, og vil trolig få EL og IT Forbundets støtte når vi etter hvert skal gi våre vurderinger av rådene fra utvalget.

Vi har tidligere krevd en brei kompetansereform. Reformen må inneholde statlig finansiering, involvering av partene, et styrket EVU-tilbud og sterkere rettigheter til å delta på EVU. Det er også viktig at det utvikles kurs med høy yrkesrelevans, og at kursene lar seg gjennomføre uten å være helt ut av jobben i lang tid. Flere av disse kravene støttes av utvalget. 

Foreslår ikke støtte til livsopphold

EL og IT Forbundet kanskje viktigste krav, støtte til livsopphold under videreutdanning, er ikke foreslått av utvalget.

For en person med boliglån, forsørgeransvar eller andre, vanlige økonomiske utgifter, så er det i praksis umulig å ta etter- og videreutdanning - med mindre man får en reell kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.

Utvalget mener at den enkelte i større grad bør betale hele eller deler av kostanden for arbeidsrelevant utdanning. Utvalget mener det er helt nødvendig på grunn av «trangere økonomiske rammer for offentlig sektor», og nøyer seg med å blant annet foreslår følgende endring hos Lånekassen: «et tilleggslån utover den vanlige studiestøtten. Tilleggslånet er på opptil 80 000 kr i året. Det kan ikke omgjøres til stipend».

Faste jobber er viktig økt satsing på etter- og videreutdanning

Utvalget skriver noe veldig viktig om betydning av faste ansettelser: «I et marked med høy utskifting og løs tilknytning, vil arbeidsgivere være mindre villig til å investere i kompetansen til sine ansatte. En slik utvikling, om den også skulle komme til Norge, vil kunne forsterke graden av underinvesteringer i kompetanse og forsterke betydningen av individrettede tiltak».

En viktig oppgave for politikerne

Investeringer i arbeidstakernes kompetanse gir store gevinster for samfunnet. Derfor er det en viktig oppgave for politikerne å legge til rette for at flere får en reell sjanse til å ta etter- og videreutdanning. Her er noen begrunnelser for det:

  • Flere i arbeid: For mange er etter- og videreutdanning nødvendig for å stå i arbeid. Høy sysselsetting er et viktig mål for oss som samfunn, noe det er brei politisk enighet om.
  • Økt produktivitet: Etter- og videreutdanningsutvalget viser i sin rapport «Effekter av etter- og videreutdanning» til tre studier som viser positiv effekter på produktivitet av EVU. For fem år siden var regjeringen så bekymret for produktiviteten i norsk økonomi, at den utnevnte en egen produktivitetskommisjon.
  • Økonomisk likhet: Studiene viser også at investeringene i EVU reduserer lønnsforskjellene i bedriften. Reduserte forskjeller mellom folk er viktig mål for mange partier.
  • Unngå bruk- og kast av ansatte: Hva er alternativet til økte investeringer i ansatte? Innen IKT ser vi det allerede nå, hvor de ansatte byttes ut i takt med behovet for nye systemer. Vi ønsker rett og slett ikke en slik bruk og kast-holdning i arbeidslivet. Vi ønsker et arbeidsliv hvor de ansattes kompetanse utvikles i takt med den teknologiske utviklingen, bedriftens og den ansattes behov.
  • Langsiktig løsning på kompetansemangel: I en tid med mangle kompetanse og arbeidskraft, så er mer etter- og videreutdanning den eneste farbare vei for samfunnet som helhet. Det er sløsing med ressurser å la folk stå utenfor arbeidslivet.

NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling: Les hele utredningen her

 

Del: