I telefonens barndom ble det sagt at ”Telefonen er et morsom leketøy, men noen praktisk betydning vil den aldri få”. Etter 130 års telefondrift kan dette sitatet grundig tilbakevises. Fra å være et gode for noen få, er den personlige mobiltelefonen nærmest blitt en uunnværlig del av vår påkledning.
Utstillingstemaer
Utstillingen har tre hovedtemaer; telefonsentralen, telemontøren og abonnenten. Se 150 telehistoriske fotografier fra Oslo og lytt til morsomme og tidstypiske historier fra 1880-2010.
Glimt fra historien
Damene på sentralen var viktige helt fra telefonen kom. Og det å være telefondame ble sett på som fint arbeid. Det var damer fra Christianias “kondisjonerte familier” som søkte disse stillingene. Men lønnen var lav, arbeiderkvinner i Norge tjente en tredjedel av det arbeidsmenn tjente i 1880.
Etter hvert kjøpte Telegrafverket opp de private selskapene, da ble det igjen telefonistinnenes lønn det gikk ut over. Linjeutbyggingen krevde penger, mye penger. I 1899 ble det opprettet “lavere lønnede stillinger for kvinnelig personale” med den begrunnelse at telefonistinnene kunne bo gratis hjemme til de giftet seg, og følgelig ikke behøvde tjene penger til husleie!
