Prop. 98 L (2015–2016) Endringer i energiloven (utenlandskonsesjon)

EL og IT Forbundet støtter ikke forslaget til endring av energilovens § 4-2. Forslaget innebærer en privatisering av en viktig oppgave Statnett er satt til å løse på vegne av samfunnet. Det vil svekke forvaltningen av samfunnets mest kritisk infrastruktur.

I et høringsdokument fra 2015, som drøftet om Statnett skulle overta de delene av nettet i Norge som de ikke eier, skrev regjeringen følgende: «I praksis synes det krevende om andre enn Statnett skulle utføre oppgaven som tilligger en TSO, eksempelvis innenfor de relativt små områdene hvor andre enn Statnett eier sentralnettsanlegg". Regjeringen slo samtidig fast at utenlandskablene er en del av sentralnettet.

Kommersielle aktørers interesse vil være mest mulig kraftutveksling og fortjeneste i de kablene de får bygge og drifte. Det gir dårligere forsyningssikkerhet for både industrien og husholdningene. Forslaget kan også gi økt nettleie for næringsliv og husholdningskunder. Når utenlandskabler bygges kreves forsterkninger i det øvrige nettet for å føre strømmen fram. Denne regningen sendes ikke til selskapet som bygger utenlandskablene. Den sendes til nettkundene i Norge.

EL og IT frykter at lovendringen svekker Statnett som selskap. Selskapet kan miste inntekter fra eventuelt nye mellomlandsforbindelser. I dag bruker Statnett sine inntektene til nye investeringer i øvrige deler av nettet. Dessuten gir forslaget Statnett et omfattende pålegg om å bistå andre som vil utrede bygging av utenlandskabler. Det er uvisst hva dette vil bety av ekstrautgifter for Statnett. Kostnaden vil enten indirekte belastes nettkundene eller svekke selskapets investeringsevne. Dette er konsekvenser som burde vært bedre belyst ovenfor Stortinget.

Konsesjonssystemet kan ikke ivareta samfunnets hensyn på en like gode måte som dagens modell. Rasjonell drift og investeringer i strømnettet stiller høye krav til planlegging og koordinering, både nettselskapene i mellom og mellom nettselskaper og andre aktører. Konkurransetilsynet er tydelig i sitt høringssvar; «retten til å eie og drive utenlandsforbindelser bør reserveres en systemoperatør som Statnett for å sikre samfunnsøkonomisk effektiv drift og utbygging».

Statnett investerer milliarder i forskning og utvikling, og hver kabel som Statnett bygger er et utviklingsprosjekt i samarbeid med de selskapene som leverer kabler. Uavhengig av om det er Statnett eller et privatselskap som bygger kablene, så vil det være de samme underleverdørene som konkurrerer om å utvikle den. Regjeringen overvurderer innovasjonsgevinsten av økt konkurranse på operatørsiden, og den undervurderer det utviklingsarbeidet Statnett og selskapets underleverandører gjør i dag.

EL og IT Forbundet fraråder komiteen å la andre enn Statnett drive utenlandsforbindelser. Dersom dette likevel skulle åpnes for det, reiser det en rekke viktige spørsmål. Blant annet:

  1. Skal Statnett kunne kreve betaling for de utredningene selskapet pålegges å gjennomføres, og det til markedsmessig pris for slike tjenester?
  2. Skal nødvendig nettforsterkning i Norge som følge av kabelen belastes utbygger med fullstendig verdi?
  3. Skal kravet til selskapsmessig skille for netteiere gjennomføres likt for innenriksnettet og utenriksnettet?
  4. Skal private aktører subsidieres ved at staten legger til grunn garantert minsteavkastning slik som den britiske regjeringen har vedtatt? Det vil i så fall fjerne hele risikoen ved å bygge og eie en slik kabel.

Del: