Høringssvar om praksisbrevordningen

EL og IT Forbundet avga høringssvar på endringer i opplæringsloven for å innføre praksisbrev hvor vi konkluderte med at vi IKKE støtter innføring av praksisbrev i norsk fag- og yrkesopplæring slik den blir foreslått. Standpunktet er forsterket.

Skrevet 14.03.2016

EL og IT Forbundet har mottatt ovennevnte høring og har sendt den ut til sine lokale distriktsledd for kommentarer og synspunkter.

Vi vil også vurdere om vi i tillegg til å svare til LO, svarer Utdanningsdirektoratet direkte innen høringsfristen.

EL og IT avga høringssvar på endringer i opplæringsloven for å innføre praksisbrev hvor vi konkluderte med at vi IKKE støtter innføring av praksisbrev i norsk fag- og yrkesopplæring slik den blir foreslått.

Etter å ha lest forslagene til endringer i forskrift til opplæringsloven er vårt standpunkt ytterligere forsterket i at vi ikke ønsker praksisbrevordningen velkommen.

Dette vil etter vår mening bli en fagarbeider light eller vi får innført en A- og en B-fagarbeider, og et  A- og B-fagbrev/praksisbrev.

Vi kommenterer ikke de foreslåtte endringene paragraf for paragraf, men hele ordningen ut ifra både et faglig og politisk standpunkt.

EL og IT Forbundet er ikke imot at det lages ordninger som åpner opp for flere veier inn i arbeidslivet slik at flere får anledning til å få seg en utdannelse og en jobb. Vi er bare bekymret for at man lager ordninger som endrer på hva som er den foretrukne modellen for utdanning og rekruttering. Vi har gjennom de siste år sett eksempler på virksomheter og til dels hele bransjer som har mer fokus på billig og «utlært nok» arbeidskraft, fremfor å rekruttere og bygge denne kompetansen selv gjennom lærlingeopplæring på ordinært vis. Vi innfører nå en to årig yrkesutdanning som gir rettigheter inn i arbeidslivet og som er fullfinansiert av det offentlige. Vi frykter at dette kan bli ordninger som vil bli utnyttet i enkelte lærefag.

Praksisbrevordningen vil nå bli en to årig søkbar utdannelse med få forpliktelser for bedriften som tar inn disse til opplæring. Men som gir bedriften flere fordeler og rettigheter. Vi tror vi særlig innenfor noen bransjer og lærefag vil oppleve at bedriften vil foretrekke å ansette en med praksisbrev fremfor en fagarbeider da dette vil kunne bli en billigere arbeidstaker.

Politisk

Vi registrerer og stiller oss undrende til rekkefølgen ved at UDIR sender et forslag til endringer i forskriften til opplæringsforskriften på høring før lovendringen er vedtatt.

Når vi ser på alle de stedene i forskriften hvor man ønsker å gi praksisbrevkandidaten rettigheter så blir dette en lærekontrakt light med de fleste rettighetene som en lærling har. Vi ser også at dette blir en søkbar ordning for ungdommen og de bedriftene som tar inn praksisbrevkandidater blir omtalt som lærebedrift. Vi ser da faren for at det å ta inn en praksisbrevkandidat i to år med forpliktelse til å gi opplæring i noen kompetansemål på Vg1, Vg2 og Vg3 vil oppfylle vilkårene for en lærlingeklausul ved oppdrag for offentlig sektor.

Vi mener at en bedrift som tar inn praksisbrevkandidat ikke skal få betegnelsen «lærebedrift»

Vi ser også at en «lærebedrift» som tar inn en eller flere praksisbrevkandidater, vil få lærlingetilskudd basis 1 for begge årene og vi er bekymret for om dette vil kunne påvirke ordinært lærlingeinntak i enkelte sektorer eller lærefag. Vi har heller ikke sett noe vurdering om disse skal ha lønn under opplæring, eller om de er å betrakte som en type elever på lik linje med «Vg3 i skole» kandidater. I såfall vil det kunne bli god butikk å ta inn praksisbrevkandidater fortløpende.

Vi ser også at man i kapittel 4 § 4-1 åpner opp for at voksne kan være praksisbrevkandidater, dette var ikke omtalt i forslaget til endringer i opplæringsloven som en målgruppe for praksisbrev.

Faglig

Vi ser det som en selvfølge at denne ordningen ikke vil kunne gjøres gjeldende i lærefag som er lovregulerte, dette gjelder særlig helsefagene og elektrofagene.

Dette bør presiseres overfor fylkeskommunene.

Vi ser i forslaget til utkast til mal for læreplan for praksisbrev at det skal hentes et utvalg kompetansemål fra hhv. Vg1,2 og 3. Det stilles ingen krav til antall kompetansemål eller fordeling på nivå. Dette mener vi må være grunnlag for å kreve en ordning for dokumentasjon som viser hva praksisbrevkandidaten har hatt som mål og hva man har gjennomført, mer enn at man skal kunne si at en praksisbrevkandidatprøve og et praksisbrev skal være en god nok dokumentasjon. Praksisbrevet vil bare dokumentere at man har bestått de målene man var enig om og da vil dokumentasjon på hvilke kompetansemål man har fått opplæring i være avgjørende.

Vi ønsker ikke et praksisbrev i tillegg til kompetansebeviset, men som en del av det. Kompetansebevis må videreføres som dokumentasjon på all gjennomført videregående opplæring. Vi ser at det vil være behov for et vedlegg til kompetansebeviset for å dokumentere et slikt opplæringsløp. Det bør heller jobbes med at vedlegget til kompetansebevis har en slik form at det kan erstatte behovet for et eget praksisbrev.

Vi ser også at det foreslås at det skal være prøvenmenda for lærefaget som det hentes kompetansemål fra som skal foreta vurderingen. Det er vi enig i, men prøvenemnda kan vel bare vurdere ut i fra kompetansemål på VG 3. Hvis dette er ganske få kompetansemål så har prøvenemnda et tynt grunnlag for å vurdere om kandidaten har bestått eller ikke.

Nasjonale rammer for lokal utvikling av læreplaner for praksisbrev, og utkast til mal for læreplan med praksisbrev.

Vi registrerer en forskjell i teksten på disse to forslagen på hvem som foreta utvalget av kompetansemål.

I forslaget til nasjonale rammer står det «Utvalg av kompetansemål (faglig innhold) gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet ut fra et lokalt behov for kompetanse.»

I forslaget til mal for lære plan står det «Utvalget av kompetansemål gjøres lokalt av fylkeskommunen i samarbeid med lokalt arbeidsliv ut fra et lokalt behov for arbeidskraft.»

Her mener vi det må være partene i arbeidslivet, Y- nemnda må selvsagt inn, og det må være mer samsvar mellom de to punktene.

I forbindelse med involvering av partene i arbeidslivet for utvalg av kompetansemål bør også sluttvurdering avklares. I rammene under bestemmelser om sluttvurdering kan det presiseres lengde på praksisprøve og hvordan prøvenemnd for praksisbrevprøvene settes sammen/ avklares.

Del: