Høringssvar - fagbrev på jobb

Datert 5. mai 2017: Vi er i utgangspunktet usikre på om det er behov for nok en ordning frem til fagbrev eller om det er ivaretatt med lærlingeordning, praksiskandidatordning og praksisbrev.

Forbundet ser at det kan være et behov for at flere får anledning til å bli fagarbeidere og at det kan finnes flere veier mot dette målet. Det vi imidlertid er sterkt bekymret over, er at vi føler at fag- og yrkesopplæringen blir presset fra mange kanter med ønsker om enklere og raskere veier til fag- og svennebrev. Nå kommer modulstrukturering av lærefag fram til fagbrev, vi ser en økning i antall fagbrev etter Vg3 i skole, og nå fagbrev på jobb.

Vi ser at det er et behov for at flere kan få anledning til å bli fagarbeidere, men vi er ikke villig til å kompromisse på kvalitet og innhold i det faglige, og nivå og status til et fag- og svennebrev.

Kravet og vilkåret om at dette ikke må gå på bekostning av kravet til kompetanse og omfang for å avlegge ordinær fag-/svenneprøve er for oss avgjørende.

Vi er bekymret for at dette kan bli en ordning som er mer attraktiv i enkelte lærefag enn å tegne ordinære lærekontrakter for ungdom.

Vi stiller oss bak mesteparten av de tilbakemeldingene som LO foreslår i skisse til høringssvar, vi kommenterer i dette dokumentet der vi mener det er behov for tilføyelser eller endringer i skissen.

I høringen foreslår departementet å innføre en ny opplæringsordning for personer som er i arbeid.

Intensjonen for ordningen er å gi voksne i jobb, spesielt ansatte i deltidsstillinger en raskere vei fram til fagbrev, samt at arbeidslivet skal få sikret seg kvalifisert arbeidskraft.

Vi forutsetter at man med "raskere vei" mener kortere enn en praksiskandidat, men ikke kortere enn en ordinær lærekontrakt.

Vi ser at departementet legger vekt på muligheten for at deltidsansatte i små stillinger i offentlig sektor skal få mulighet til å komme fram til fagbrev raskere. Etter vårt syn er ikke 50 prosent stillingsbrøk egnet for å kunne være i en opplæringsordning. Vi tror det å tilegne seg en fagarbeiderkompetanse i deltidsstilling ikke vil bli tilstrekkelig læringsintensivt ved en 50 prosent stillingsbrøk. Vi mener det burde være et krav om minst 80 prosent stillingsbrøk for å kunne oppnå ønsket læringseffektivitet, selv om dette også er en forkortelse.

Vi ser også at et avgjørende argument for å innføre ordningen er lønnsspørsmålet når en voksen som er i arbeid går over på en lærekontrakt. Departementet påstår da at det nærmest er automatikk i at voksenlærlingen vil bli satt til lærlingelønn. Vi har flere eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle.

Det blir foreslått å forskriftsfeste at hvis man går inn på (lære)kontrakt med "fagbrev på jobb" så skal man beholde lønnen. Vi synes det blir noe uvanlig å forskriftsfeste lønn. Dette er noe partene skal håndtere og bør overlates til dem. Her kan vi få utfordringer med forskjellige kandidater som jobber side om side med forskjellige vilkår.

5.1 Utbredelse

Støtter LOs forslag med tillegg om at det må baseres på vedtak i faglig råd, ikke uttalelse.

5.2 Krav til relevant praksis før det tegnes kontrakt

Støtter LOs forslag

Krav til kandidat for å komme inn i ordningen

Her må kravet være "minst 1 år i full stilling i relevant arbeid for faget det gjelder".

Krav til opplæringsbedrift

Endring i første strekpunkt: "Bedriften må være godkjent som opplæringsbedrift etter vanlige regler for lærebedrifter i fylkeskommunen for å kunne tegne kontrakt".

Krav til opplæringskontraktens lengde

Her mener vi det må stilles krav til minst 80 prosent-stilling under opplæringskontraktens varighet, for at opplæringsperioden skal bli tilstrekkelig læringsintensivt.

Ved lavere stillingsbrøk må kontraktstiden utvides for å kompensere for full opplæringstid iht. læretiden for faget.

Det å sidestille 80 prosent stilling som en heltidsstilling er i utgangspunktet en forkorting av læretiden.

5.3 Vurdering av kandidatene

Støtter LOs forslag

Fellesfagene

Fritak for fellesfag er i dag mulig i praksiskandidatordningen pga. fem års praksis i faget og for voksne med fem års yrkespraksis for dem som er privatister med sluttkompetanse i yrkesfaglig utdanning.

Vi er imidlertid opptatt av at fellesfagene er viktig i yrkesopplæringen og stiller spørsmål ved alle modellene med unntak fra fellesfagene og etter hvert fellesfagenes betydning i fagopplæring, når det i hovedmodellen for fagopplæring settes krav til fellesfag.

Det er nå forslag om at det skal utvikles yrkesrettede læreplaner i fellesfag for hvert utdanningsprogram og da vil behovet for å ha bestått fellesfagene økes ytterligere.

Vi mener det derfor burde kreves bestått i fellesfagene.

Ungdom som deltar i denne ordningen vil vel ikke være kvalifisert til Vg4-påbygg etter denne ordningen dersom de ikke får fellesfagene.

Egen eksamen for fagbrev på jobb kandidater

Det må være krav om Vg3-eksamen, samt teorieksamen der fagene har krav om restteori. Dette er en kvalitetssikring før oppmelding til praktisk fag-/svenneprøve.

5.4 Tilskudd

Støtter LOs forslag, vi ser en utfordring avhengig om det skrives kontrakt for ett eller tre år.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av en ny ordning som "Fagbrev på jobb" vil medføre økt volum på kandidater som skal ta fag-/svennebrev.  Ved en ordning med tilskudd til bedrift så vil dette ha en økonomisk belastning for fylkeskommunene.

Fylkeskommunen skal også utføre realkompetansevurdering, godkjenne bedrifter og gi veiledning til instruktører i bedrift som vil gi økte kostnader.

7. Forslag til lovtekst

Foreslår endring: "Departementet fastsetter i forskrift at det i utvalde fag er mogleg å ta fag og sveineprøva på grunnlag av realkompetanse og målrettet og veiledet opplæring i tillegg til allsidig praksis i et arbeidsforhold."

8. Navn

Støtter LOs forslag.

Forbundet har sendt innspill til LO, som har svart på Kunnskapsdepartementets høring.

Del: