Høring om egen pensjonskonto mm.

Datert 12. februar 2018. LO har levert høringssvar til Finansdepartementets utredning om "Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon". EL og IT Forbundet tilslutter seg LOs svar.

Utredningen viser at dagens system der mye av tjenestepensjonene, både de i løpende ordninger og pensjonskapitalbevis, forvaltes lite fornuftig. Pensjonskapitalbevisene medfører store tap for den enkelte, som ved jobbskifter overtar kostnader for administrasjon og forvaltning av pensjonen. Dessuten blir all tjenestepensjon forvaltet oppsplittet og med små beholdninger. Det øker forvaltningskostnadene.

Antall pensjonskapitalbevis øker med 125 000 i året, langt raskere enn antall aktive medlemmer. Utredningen slår fast at systemet er fordyrende for bedriften og reduserer pensjonen for den enkelte. Det vil være store gevinster for den enkelte og for samfunnet ved å samle pensjonskapitalen gjennom en egen pensjonskonto, og forvalte denne mer kollektivt. Utredningen gir etter LOs syn et godt utgangspunkt for videreutvikling av lov- og regelverket for tjenestepensjon i privat sektor, og har gitt grunnlag for valg av hovedmodell for en egen pensjonskonto.

Hovedpunkter

LO støtter hovedgrepet om at arbeidstakere kan samle all pensjonskapital på én konto. Det er viktig at dette hovedprinsippet raskt blir iverksatt.

LO støtter forslaget om at det gjennomføres ved at midler fra tidligere opptjening overføres til arbeidstakers pensjonskonto med mindre det gis beskjed om at dette ikke ønskes (negativt samtykke). Ved oppstart må det gjøres en opprydning som sikrer at alle pensjonskapitalbevis som en arbeidstaker allerede har fått, blir samlet til én pensjonskonto. Finansdepartementets forslag er et startpunkt for å finne gode løsninger, men det er flere ting som må på plass.

LO ønsker å finne modeller som i varetar oppsamling av pensjonskapital (medflytting) innenfor kollektiv tjenestepensjon og løsninger som ivaretar hensyn til rasjonell og trygg forvaltning. Videre kan det ikke være lovmessige hindre for at bedrifter og områder som ønsker felles pensjonsordninger basert på innskudd eller hybrid oppretter slike. Man bør benytte denne anledningen til å rydde opp i regelverket for opptjening. Derfor er LO opptatt av å finne helhetlige løsninger som kan omfatte hele privat sektor. Medflytting må også gjøres mulig for hybridpensjoner og alle varianter av innskuddsordninger, og det bør åpnes for at fellesordninger basert på innskudd og hybrid enkelt tas med.

Bare innskuddspensjon med investeringsvalg

Det er kun foreslått å endre lov om innskuddspensjon. Finansdepartementets forslag bygger på at pensjonskonto med investeringsvalg omtalt § 3.3 i innskuddspensjonsloven er den eksiterende pensjonskontoen og at det er denne som skal tillegges medflytting med negativ aksept. Problemet er at de to andre reguleringsformene i innskuddspensjonsloven (felles og kollektivt) da ikke vil kvalifisere for en kontoløsning. En slik snever tilnærming kan gjøre andre løsninger uaktuelle eller mindre attraktive i privat sektor, dvs. hybrider i ulike varianter og også innskuddsordninger utenom individuelt investeringsvalg (kollektivt investeringsvalg m.m.). Det er i praksis ingen ting i veien for at kapital i fra arbeidsgiver 1 som forvalter den med kollektivt investeringsvalg, flyttes til arbeidsgiver 2 hvor det er individuelt investeringsvalg. Da blir det investeringsvalg på både gammel og ny kapital hvis man ikke motsetter seg medflytting. Dette spørsmålet er prinsipielt, men er også relevant om man tenker seg etableringen av brede fellesordninger basert på innskuddspensjonsloven med for eksempel kollektivt investeringsvalg, noe som vil være en billig og rasjonell løsning.

Livsvarig og opphørende del

En pensjonskonto bør kunne inneholde en livsvarig del og en opphørende del. Det vil ikke være noe problem å skille disse to beholdningene på pensjonskontoen. Det er godt illustrert med at det foreslås å skille gammel og ny kapital på pensjonskontoen som bare er basert på innskudd.

LO foreslår derfor at både pensjoner regulert av innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonen kan flyttes til samme pensjonskonto. Hybridpensjon er ikke like utbredt som innskuddspensjon, men innen enkelte deler av arbeidslivet er ordningen innført i flere bedrifter, for eksempel innen organisasjonsliv og i forskningsinstitutter. Det vil derfor være arbeidstakere som skifter jobb fra en bedrift med hybrid til en annen. Også disse arbeidstakerne må ivaretas på samme måte som i arbeidslivet for øvrig. Hybridpensjonene er godt tilpasset medflytting fordi den bygger på avsetning av administrasjonskostnader til pensjonsbevis. Subsidiert vil derfor LO gå inn for at det i det minste lages parallelle regelverk for innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven.

Kostnadene

Et hovedspørsmål har vært hvem som skal dekke kostnadene for forvaltning og administrasjon av medflyttet kapital.

LO mener prinsipielt at arbeidsgiver skal dekke alle pensjonskostnader. Forslaget fra departementet er å videreføre dagens løsning i innskuddspensjonsloven. Dette betyr at mobilitetshindre som ligger i dagens system videreføres. Over tid vil innskuddspensjonene få større betydning for den enkelte. Det er ufornuftig med et system der arbeidstakeren bærer kostnaden ved å flytte samtidig med at bedriften tjener på at arbeidstakere med høy opptjening slutter. Dette svekker mobiliteten av særlig eldre arbeidstakere, og motvirker således sentrale hensyn i pensjonsreformen.

LO ser det som naturlig å innføre like regler for innskudd og hybrid. Dagens ulike behandling gir arbeidsgivere et ekstra insentiv til å velge innskudd.

LO mener at derfor at arbeidsgiver bør betale både forvaltning og administrering av pensjonskapitalen som er samlet på den enkeltes pensjonskonto. En mulighet er at arbeidsgiver setter av reserver til administrasjons–  og forvaltningskostnader som kan dekke framtidige kostnader ved flytting til ny arbeidsgiver eller i utbetalingstiden. Uansett bør det åpnes i loven for at det er mulig å avtale lokalt om hvordan forvaltningskostnadene fordeles.

Samtidige arbeidsgivere

En del andre spørsmål er ikke berørt i høringen. LO vil trekke fram problemer knyttet til samtidige arbeidsgivere. Det er uklart hva man gjør med pensjonen til en person med for eksempel en 60 % stilling og en 40%-stillinger. Med dette forslaget vil han eller hun være aktivt medlem i to eller tre av disse ordningene. Etablering av en reell egen felles pensjonskonto kan dermed etter forslaget i høringsnotatet bare skje ved at man velger individuell utflytting i alle de aktive ordningene man er med i. Da kan man samle sine ordninger i en individuell løsning. Problemet er at dette vil være dyrere enn ved kollektive ordninger.

LO mener derfor det bør åpnes for at man kan benytte den største aktive ordningen som mottaker av innbetalinger for arbeidsgivere med lavere innskudd. Alternativt bør det være mulig for den ansatte selv kunne foreta innflytting til sin pensjonskonto hos største arbeidsgiver.

Endre opptjeningsreglene flere steder

LO mener det er positivt og naturlig at det foreslås å fjerne 12-månederskravet i innskuddspensjonsloven. Finansdepartementet argumenter godt for sitt forslag. Alle arbeidstakere må få pensjonsopptjening for sine arbeidsforhold uansett varighet. Det er vist i arbeidsgrupperapporten at foretakene isolert sett vil få en kostnadsøkning på 300 millioner kroner. Det er ikke presentert tall for hvor mange arbeidstakere denne endringen vil angå.

LO ber om at det også framskaffes tall for hvor mange arbeidsforhold det dreier seg om. Et enkelt anslag på usikkert grunnlag viser at 30 000 – 50 000 enkeltpersoner med dette forslaget nå vil få pensjonsopptjening. (1)

Det har vært et problem at enkelte arbeidsgivere har spekulert i å ansette folk i under 12 måneder for å slippe unna pensjonskostnader. Dette har gitt useriøse virksomheter en konkurransefordel og utnyttet arbeidstakere som står svakt på arbeidsmarkedet. For noen arbeidsinnvandrere som kun er i landet en kort periode vil en slik regelendring gi en liten pensjonsrett i Norge, noe de tidligere ikke har hatt. Dette er en liten gruppe, og vil ikke medføre administrative problemer for hverken bedrifter eller leverandører. LO er opptatt av å framheve fordelene for alle de som nå vil kunne samle pensjonsopptjening fra mange korte arbeidsforhold.

LO mener at endringen av 12-måneders-kravet også må gjelde for tjenestepensjonsloven.

Når det gjelder opptjeningsregler er det flere endringer som er nødvendig. Anledningen bedriftene har i dag til å unnlate å spare for yngre arbeidstakere og arbeidstakere i kort deltid kan fjernes uten for mye kostnader for den enkelte bedrift, slik Actecans rapport 2016-02 dokumenterer. LO minner om at kvinner er overrepresentert både når det gjelder arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere som jobber kort deltid. Administrativt sett er det enklere for bedrifter å melde alle arbeidstakere inn i innskuddspensjonsordningen fra første dag, uavhengig av stillingsbrøk (som kan variere fra måned til måned) og alder.

LO mener videre at alle arbeidstakere må få pensjonsopptjening fra første krone. Dette er regelen i både AFP, tjenestepensjonsloven og folketrygden. Innføres det pensjon fra første krone, vil det løfte pensjonsnivået i utsatte bransjer som i dag har lav opptjening.

(1) Regnestykket er basert på forutsetningen om at disse i hovedsak har 2 %-ordninger. I så fall er det en lønnsmasse på 15 mrd. kr som ved en gjennomsnittlig årslønn på 500 000 kr gir 30 000 årsverk. Mange har flere små stillinger i løpet av et år.

Fellesordninger

LO ønsker at det gis mulighet for å etablere fellesordninger også for innskuddspensjon eller hybridordninger etter tjenestepensjonsloven. Gevinsten ved samling av pensjonskapital er godt dokumentert i Finansdepartementets egen evaluering. I dag er det ikke anledning for bedriftene til å slå sammen sine pensjonsordninger selv om de skulle ønske dette. Finansdepartementet må komme med forslag til regelverk som muliggjør at bedrifter kan organisere seg i fellesordninger uavhengig av valgt pensjonsprodukt (innskudd eller hybrid), slik det er mulig for ytelsespensjoner. Det vil bidra til en ytterligere heving av pensjonsnivået uten at det øker bedriftenes kostnader.

Del: