Handlingsplan HMS-arbeid

Norsk arbeidsliv framheves ofte som trygt og godt. Ansatte trives på jobb, antallet arbeidsulykker er relativt lavt, og andelen arbeidstakere som eksponeres for helseskadelig påvirkning er svakt synkende.

Innledning

Norsk arbeidsliv framheves ofte som trygt og godt. Ansatte trives på jobb, antallet arbeidsulykker er relativt lavt, og andelen arbeidstakere som eksponeres for helseskadelig påvirkning er svakt synkende. Det er riktig at norske arbeidstakere rapporterer om trivsel på jobben, men det vi ikke alene om. Trivsel kan skyldes gleden over å jobbe, gode arbeidskollektiv eller godt arbeidsmiljø, eller det kan skyldes alle disse faktorene. Mange arbeidstakere utsettes for helseskadelig arbeidsmiljøpåvirkninger, støv, støy, løsemidler, stress eller vold. Om andelen arbeidstakere som eksponeres er lav, betyr det likevel at mange titusener eller hundretusener utsettes for støy, støv, stress, løsemidler eller vold og trusler på arbeidsplassen.

Utsatte eller svake grupper kommer dårligere ut på arbeidsmiljøundersøkelser enn gjennomsnittet. Arbeidsinnvandrere eller utstasjonerte arbeidstakere, ungdom, kvinner og midlertidig ansatte har dårligere arbeidsmiljø og arbeidsbetingelser enn arbeidstakere flest.

Arbeidstakere med kort utdanning og krevende fysisk arbeidsmiljø har større helseplager enn arbeidstakere med lang utdanning og lite krevende fysisk arbeidsmiljø. Den førstnevnte gruppa har også høyere sykefravær og tidligere overgang til pensjon.

Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær, og fører ofte til uførhet. Til tross for dette, gjøres forbausende lite for å redusere belastende arbeidsoperasjoner med bruk av nye arbeidsredskaper og bedre tilpasset materiell og apparater.

Stress og lettere psykiske lidelser rammer stadig flere arbeidstakere, og er den nest viktigste årsaken til sykefravær. Psykososiale arbeidsmiljøbelastninger skyldes forhold som alenearbeid, kundekontakt, tap av autonomi, overvåking og kontroll og tidspress spiller en viktig rolle.

Arbeidsmiljøkriminalitet er utbredt og omfatter de fleste bransjene. Selv om Arbeidstilsynet gjennomfører større kampanjer rettet mot enkeltbransjer, er problemet voksende. Sosial dumping forekommer hyppig, og brudd på arbeidstidsbestemmelser, på forbudet mot midlertidige ansettelser og brudd på alminnelige vernekrav skjer i urovekkende stort omfang. I de siste årene har kriminelle nettverk etablert seg i norsk og europeisk arbeidsliv. Kriminelle aktører vinner kontrakter ved å operere med slavelignende arbeidsforhold, skatte- og avgiftsunndragelser og bruk av trusler og vold. Kjøperne av deres tjenester finnes både i privatmarkedet, i bedrifter og i offentlige virksomheter.

Arbeidstilsynet trenger økte ressurser, og vi trenger et mer pågående tilsyn fra Arbeidstilsynet og andre offentlige kontrolletater. Ikke minst må politi og påtalemyndighet ta dette spørsmålet på alvor. Kjente arbeidsmiljøproblemer fortsetter å skade og drepe, og nye problemer kommer til. Den politiske høyresida og arbeidsgiverne ønsker å endre og svekke lovverket som beskytter arbeidstakerne. Særlig er Arbeidsmiljøloven under angrep. Sett fra forbundets ståsted må lovverket videreutvikles og styrkes for å ta høyde for både nye og eksisterende arbeidsmiljøproblemer.

Lovverk og tilsyn er viktig, men vår egen innsats har uansett stor betydning for arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser. Klubbens systematiske arbeid for å beskytte medlemmene og bedre arbeidsmiljøet er avgjørende for hvordan norske arbeidsplasser kommer til å se ut i framtida. Verneombud og hovedverneombud er demokratisk valgte representanter for de ansatte, og har som oppgave å jobbe med arbeidsmiljørelaterte spørsmål. Jobben som verneombud er krevende, og verneombudene har omfattende fullmakter. I ytterste fall kan verneombud stanse arbeid de oppfatter som farlig.

For at verneombudene skal gjøre en fullgod innsats, trenger de oppfølging fra klubbene, tilstrekkelig opplæring og fri til å gjøre jobben sin som verneombud.

EL & IT Forbundet skal arbeide med HMS på alle nivåer. Forbundet skal bidra til å få i gang arbeidsmiljøforskning på felter samfunnet mangler kunnskaper, følge med på feltet og sørge for at ny kunnskap nedfelles i lover og forskrifter for å hindre helsefare, bidra til forebygging og inkluderende arbeidsliv og støtte klubber, verneombud og enkeltmedlemmer. Denne handlingsplanen skal både forplikte forbundet sentralt og være retningsgivende for tillitsvalgte, verneombud og medlemmer.

Sykefravær og sykelønn

En stor andel av norske arbeidstakere angir å ha arbeidsrelaterte helseproblemer. Disse problemene reduserer livskvaliteten for dem som rammes. Kroniske sykdommer fører også til økonomiske tap, i form av helseutgifter og tap av arbeidsinntekt. For å kompensere for dette, har fagbevegelsen kjempet fram en sykelønnsordning som til en viss grad kompenserer for de negative effektene av arbeidsrelaterte lidelser. Kampen om sykelønnsordningen og retten til sjukemeldinger er viktig for å forsvare arbeidstakernes velferd og arbeidshelse. Den politiske høyresida og mange arbeidsgivere ønsker å redusere sjukelønna og innføre karensdager. Dette vil velte utgiftene forbundet med arbeidsrelaterte helseproblemer over fra bedriftene og staten til den enkelte arbeidstaker.

Sjukefraværet i Norge har vært relativt stabilt de siste 40 årene, med mindre variasjoner i forbindelse med konjunkturendringer. Ulike tiltak har vært gjort for å redusere sjukefraværet. Trepartsavtaler for et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtaler, har vis seg å være en vei å gå for å styrke det forebyggende arbeidet. Målsettingen har vært å redusere sjukefraværet, øke yrkesdeltakelsen og øke avgangsalderen for eldre i arbeidslivet. Forebygging og fokus på arbeidshelse og gode og helsefremmende arbeidsplasser ved sentralt og lokalt trepartssamarbeid vil forhåpentligvis på sikt bedre folks arbeidshelse og redusere sjukefraværet for de mest belastede arbeidstakergruppene.

EL & IT Forbundet skal:

  • Forsvare full lønn under sykdom og bekjempe alle forsøk på innføring av karensdager.
  • Arbeide for et inkluderende arbeidsliv ved å vektlegge særlig forebyggende arbeid.
  • Arbeide for å forbedre arbeidsmiljøet for særlig utsatte grupper.
  • Arbeide for at flest mulig kommer inn på arbeidsmarkedet.
  • Arbeide for at eldre arbeidstakere kan stå i lengre i jobb.

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Hierarkisk organisering av arbeidet, tap av autonomi og selvbestemmelse og krenkelser av ansattes verdighet og integritet er et voksende problem i norsk arbeidsliv. Omstillinger og såkalt endringsledelse forsterker problemene på dette feltet. Manglende kontroll over eget arbeid og dårlig medbestemmelse skaper utstøting, sjukelighet og stress. Også andre faktorer bidrar til dårlig psykososialt arbeidsmiljø, som overvåking, underbemanning og korte tidsfrister. Lange arbeidsdager og lite fritid forsterker belastningene på arbeidstakere i mange yrker. Jobbusikkerhet, særlig knyttet til midlertidige ansettelser og vikaroppdrag, er andre forhold som bidrar til dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

Kampen for medbestemmelse, jobbsikkerhet og kortere arbeidstid er viktige tiltak for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedre oppfølging og informasjon fra ledelsen, etter- og videreutdanning og kollektiv søksmålsrett ved ulovlige midlertidige ansettelser er andre viktige tiltak for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet.

Mange ansatte utsettes for krenkelser i form av mobbing og vold på arbeidsplassene. I verste fall kan dette ende med arbeidsuførhet for dem som blir utsatt for krenkelser. Ofte er det ledere som står for mobbing, men også andre ansatte eller kunder kan stå bak krenkelser. Aktiv innsats fra tillitsvalgte og verneombud er viktig for å stanse mobbing og vold på arbeidsplassene.

EL & IT Forbundet skal:

  • Jobbe særskilt med arbeidsmiljø og helse for unge fagarbeidere og lærlinger.
  • Invitere ungdomsutvalget til felles prosjekt for å styrke unges arbeidsmiljø.
  • Jobbe særskilt med arbeidsmiljø og helse for utenlandske arbeidere. Kursing av utenlandske arbeidstakere i språk og norsk arbeidsliv må styrkes.
  • Jobbe videre med bedriftsdemokrati med sikte på å styrke arbeidstakermakt. 
  • Arbeide for å styrke ansattes innflytelse over omstillingsprosesser og hindre outsourcing.
  • Arbeide for å framskaffe kunnskaper om bruk av resultatmåling og mulige skadevirkninger som følge av dette.
  • Utvikle forslag til grunnleggende framgangsmåter for sikker jobbanalyse/risikovurdering.
  • Arbeide for å avdekke omfanget av vakt, beredskap og kompensasjonsordninger for dette.
  • Arbeide for å redusere bruken av overtid og skiftarbeid. Utvalget skal arbeide med å få fram gode forsikringer, tilrettelegging, regulert arbeidstid og sykefravær ved hjemmearbeid.
  • Arbeide for at kompetanseforskriften for energiselskapene videreføres og følges opp.  
  • At arbeidstakerne får opplæring i sikker jobbanalyse, og at dette praktiseres på en god måte.
  • Arbeide for at ansatte får større makt og bedre skolering om hvordan omstillingsprosesser skal gjennomføres. Globalisering og markedsliberalisme øker presset på arbeidstakerne og svekker innflytelse og medvirkning på arbeidsplassene, samt innflytelse over eget arbeid og egen bedrift.
  • Jobbe for å begrense alle former for midlertidige ansettelser.
    Midlertidige ansettelser skaper dårlig arbeidshelse og dårlige arbeidsplasser. Det er viktig å forsvare dagens strenge lovverk på området, og sørge for at det etterleves.
  • Arbeide for å skape trygt arbeidsmiljø og redusere omfanget arbeidsskader blant arbeidsinnvandrere.
  • Å bedre tilbudet til språkundervisning for arbeidsinnvandrere.
  • Forsvare og styrke arbeidstidsbestemmelsene i AML. Lange arbeidsøkter og korte hviletider øker faren for arbeidsulykker og øker helserisikoen for arbeidstakerne.
  • Kartlegge omfanget av krenkelser i form av mobbing og vold på arbeidsplassene og hjelpe tillitsvalgte hvor dette avdekkes.
  • Arbeide for kollektiv søksmålsrett i forbindelse med ulovlige midlertidige ansettelser.

Overvåkning og kontroll

EL & IT Forbundet skal jobbe for å styrke ansattes personvern og frihet fra overvåking. Ny teknologi, autoritære ledelsesformer og krav fra tredjepart har bidratt til at overvåking av ansatte blir stadig mer utbredt i arbeidslivet. Overvåking skaper dårlig psykososialt arbeidsmiljø, fratar ansatte autonomi og overfører makt til ledelsen i virksomhetene. Overvåking og kontroll svekker ansattes kreativitet og bidrar til svekkelse av ansattes kompetanse. Dagens lovverk (AML og Personvernloven) er mangelfullt og fragmentert, og avtaleverket henger etter utviklingen i arbeidslivet. Forskning utført på oppdrag for EL & IT Forbundet viser også hyppige brudd på lovverket.

  • EL & IT Forbundet skal arbeide for å styrke forskning på effektene av overvåking og kontroll i arbeidslivet.
  • Dagens lovverk må styrkes og bli lettere tilgjengelig. Det må derfor settes i gang et arbeid for å revidere lovverket.
  • Tilsynet med innføring og bruk av feltteknologi og andre former for overvåking må styrkes.
  • Det skal utarbeides hjelpemateriell for medlemmer og lokale tillitsvalgte ved spørsmål om innføring av kontroll og overvåkingstiltak, eller ved brudd på lov- og avtaleverk.
  • Alternativet til overvåking og kontroll kan være bedre organisering av arbeidet, bedre kompetanse og større frihet for ansatte. Utvalget skal arbeide videre med feltet arbeidsorganisering, blant annet i form av et notat om emnet.

Fysisk arbeidsmiljø

De hyppigste forekomster av helseproblemene er knyttet til muskel- og skjelettlidelser.

Arbeid med armene i og over skulderhøyde, arbeid i knestående, tunge løft, vridninger og kulde er sentrale årsaker til at mange plages av muskel- og skjelettlidelser. Bruk av vibrerende verktøy og maskiner og gjentakende ensidige arbeidsoperasjoner er andre risikofaktorer i tilknytning til muskel og skjelettplager. Men muskel- og skjelettplager rammer også andre grupper enn dem som har belastende fysisk arbeid. Arbeidstakere som jobber med data og databehandling, kundesentre og lignende, rammes også av muskel- og skjelettlidelser.

Ergonomi, riktig verktøy, gode hjelpemidler, opplæring og tilbud om fysisk trening er viktige tiltak for å redusere omfanget av disse lidelsene.

Strømgjennomgang er et stort helseproblem i bransjen. Økt avhengighet av elektrisitet i samfunnet har ført til økt press for å forbedre forsyningssikkerheten og gjenopprette strømforsyningen ved utfall. Kostnader for nettselskapene i forbindelse med strømavbrudd (bl.a. Kilekostnader) har økt presset mot utkoblinger ved reparasjoner og vedlikehold. Økende bruk av AUS-arbeid på linjer medfører både økt fare for strømskader, og nye ergonomiske utfordringer i form av arbeid med tungt verktøy i belastende stillinger. Forskning har avdekket betydelig underrapportering av strømulykker og hyppige senskader som følge av strømgjennomgang. I tillegg til hjertelidelser, fører strømgjennomgang også til økt eksponering for muskel- og skjelettlidelser.

Arbeidstakere som jobber på midlertidige arbeidsplasser, sliter med særskilte arbeidsmiljøutfordringer. Det gjelder problemer knyttet til pendling, til tilfredsstillende skifte- og spiserom og til verneorganisasjon og sikkerhetstiltak.

EL & IT Forbundet skal:

  • Arbeide med kartlegging og forebygging av strømgjennomgang.
  • Arbeide med revisjon av Byggforskriften og Byggeplassdirektivet for å styrke arbeidsmiljøet for disse arbeidstakerne.
  • Arbeide med å få på plass tilfredsstillende spise-, skifte- og overnattingssteder. Videre skal utvalget jobbe for at krav til lys, luft og beskyttelse mot støy blir etterfulgt.
  • Utarbeide informasjon om og bidra til oppfølging av kunnskaper om og krav til 5.
  • Arbeide med å informere om farene med bruk av nanoteknologi.
  • Arbeide med å redusere AUS-arbeid, og forebygge skader som følge av dette arbeidet.
  • Arbeide for å redusere farene ved arbeid i høyde. Utvalget skal i denne forbindelsen følge opp særskilte problemer knyttet til linjebygging.
  • Utvikle informasjon om helseskader som følge av strømgjennomgang og jobbe for å forebygge strømgjennomgang.

Kjemisk og biologisk arbeidsmiljø

Norsk Produktregister opplyste i 2002 at det var registrert rundt 14 000 farlige kjemikalier i Norge. Omfanget av farlige kjemikalier er neppe redusert siden 2002. De fleste av disse kan framkalle allergi, de etser eller irriterer, eller kan skade sentralnervesystemet.

Mange får lunge- eller luftveislidelser eller hudlidelser Arbeidsgiver er forpliktet til å kartlegge helserisiko som følger av eksponering for giftige og andre helsefarlige stoffer. Det er viktig at stoffkartotek, målinger av arbeidsatmosfære, opplæring, risikovurdering og at bedriften har tilgang på nødvendig ekspertise på kjemisk og biologisk arbeidsmiljø.

Problemene knyttet til kjemisk og biologisk arbeidsmiljø varierer betydelig for ulike bransjer hvor EL & IT Forbundet organiserer. Asbest, støv, aerosoler, løsemidler, impregneringsstoffer. Det har vært forbudt å innføre, anvende og håndtere asbest i Norge siden 1980. Men det finnes fortsatt mange bygg og teknisk utrustning hvor det er anvendt asbest. Før man utfører arbeid som kan medføre frigjøring av asbest, skal Arbeidstilsynet varsles.

Det er imidlertid ingen oversikt over hvor man finner anlegg og bygninger som inneholder asbest. Dette er særlig problematisk i forbindelse med riving og større vedlikeholdsoppdrag. Mange rivingsoppdrag utføres i dag av virksomheter som ikke er godkjente for å utføre oppdrag i asbestmiljø, i noen tilfeller også ”svart”. Det er en av flere grunner til at svart arbeid i bygge- og anleggsbransjen må bekjempes. Og selv om det er forbudt å importere asbest eller asbestholdige produkter, blir det utvunnet og anvendt store mengder asbest internasjonalt. Det er derfor viktig at arbeidstakere er på vakt mot asbestholdige produkter. Selv små mengder asbestfibre kan få fatale følger for dem som har blitt eksponert.

Anvendelsen av nanoteknologi er i rask utvikling. Hvilke arbeidsmiljøeffekter teknologien har er ikke godt nok dokumentert, men det er grunn til å frykte for at nanopartikler blant annet kan medføre lignende skader som asbest ved innånding.

Ifølge WHO er radon den viktigste årsaken til lungekreft.

Helsefarlig eksponering er et generelt problem på norske arbeidsplasser (med unntak av dem som befinner seg i god avstand fra bakken.) Særlig er problemet stort på underjordiske arbeidsplasser som gruver, tuneller eller kraftstasjoner.

EL & IT Forbundet skal arbeide for å:

  • Kartlegge eksponeringen for nanoteknologi og bedre samarbeidet i fagbevegelsen for styrket kunnskap om feltet.
  • Redusere eksponering for olje og oljedamp og avgasser.
  • Arbeide for kartlegging av radoneksponering og tiltak for å fjerne slik eksponering på særlig utsatte arbeidsplasser.
  • Skal følge opp felles nordisk aksjon for å hindre fortsatt asbesteksponering.
  • Skal arbeide for at det settes i gang et arbeid med kartlegging av asbestholdige bygninger og anlegg.
  • Skal arbeide for at opplæringen og sertifisering av ansatte som skal arbeide med asbest.

Forbundets arbeid med arbeidsmiljø og arbeidshelse

Det skal nedsettes et sentralt HMS-utvalg av landsstyret. HMS-utvalget skal arbeide for at medlemmer og tillitsvalgte får godt grunnlag for å engasjere seg aktivt for bedre arbeidsliv og effektivt arbeid for å sikre medlemmenes arbeidshelse, arbeidsmiljø og sikre og trygge arbeidsplasser.

Utvalget skal utvikle, hente inn og videreformidle kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidsliv og utvikle kontakt med bransjeorganisasjonene, forskningsinstitusjoner og myndighetsorganer. Utvalget skal arbeide for å styrke medlemmenes innflytelse over arbeidsplassen og arbeidsmiljøet.

HMS-utvalget skal:

  • Gjennomføre fire møter årlig. Ett av møtene skal kombineres med faglig ekskursjon. Budsjett og årsberetning for arbeidslivsfeltet skal drøftes i utvalget.
  • Følge opp arbeidsplan, aktuelle saker fra LO, forbundet sentralt og distriktene. Utvalget skal holde seg orientert om og følge opp aktuelle saker fra forskningsinstitusjoner, regjeringen og tilsynsorgan.
  • Arbeide for å styrke organisasjonens samlede kompetanse på arbeidslivsfeltet, særlig ved å legge til rette for kompetanseutvikling for utvalgets egne medlemmer, for distriktenes HMS-utvalg og for verneombud og hovedverneombud. Utvalget skal søke kunnskap gjennom kontakt med viktige forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.
  • Styrke samarbeidet på arbeidslivsfeltet med bransjeorganisasjoner og -institusjoner. Utvalget skal holde seg orientert om HMS-arbeid i bransjeorganisasjonene og bidra til samarbeid mellom partene for å løse ansattes problemer med arbeidsmiljø og helse.

    Det skal etableres felles arenaer hvor verneombud og tillitsvalgte i forbundet møtes for drøfte spørsmål knyttet til arbeidsliv og arbeidsmiljø. Det skal avholdes en sentral arbeidslivskonferanse årlig for verneombud og tillitsvalgte. Det skal søkes god spredning på deltakelse og ta opp både dagsaktuelle temaer og temaer av mer prinsipiell karakter.

  • HMS-utvalget skal utarbeide forslag til program og gjennomføringen av konferansen.
  • Invitasjon skal sendes distrikter og fagforeninger.
  • Konferansen skal gå over to dager med overnatting.

Det skal nedsettes HMS-utvalg i distriktene. Utvalgene skal koordinere arbeidet med HMS, etablere nettverk for verneombudene på virksomhetene og ta initiativ til å informere om og løse aktuelle problemer på feltet.

Ansvarlig(e) for arbeidslivsfeltet i forbundet sentralt skal delta på samlinger i distriktene, og støtte opp om den faglige utviklingen av verneombud. Ansvarlig for arbeidslivsfeltet skal sammen med HMS-utvalget bistå utvikling av strategiplaner/arbeidsplaner for distriktenes HMS-utvalg:

  • Skal utarbeide oversikt over aktiviteter på feltet, og videreformidle disse til distrikt, fagforeninger og klubber.
  • Skal informere distrikter, fagforeninger og klubber om hva som skjer på arbeidslivsfeltet.
  • Skal bidra til å skape aktivitet og engasjement i lokale HMS-utvalg.
  • Skal bidra til kompetanseoppbygging om arbeidslivsrelaterte spørsmål i distriktet

Hele forbundets organisasjon, herunder også verneombud og distriktenes HMS-utvalg, skal ha tilgang til informasjon om arbeidet som foregår sentralt. Arbeidshelse og arbeidsmiljø er viktig for medlemmene, og det skal legges vekt på debatt, innspill og kritikk fra medlemmer og tillitsvalgte. Forbundets offisielle informasjonskanaler skal benyttes aktivt, og det skal også gjennomføres målrettede kampanjer og prosjekter. Arbeidslivsrelaterte saker skal også jevnlig drøftes i landsstyret og forbundsstyret.

  • Det skal etableres en digital informasjonsplattform for arbeidslivsrelaterte spørsmål i tilknytning til forbundets hjemmeside.
  • Forbundets informasjonsmedarbeidere skal sørge for oppdatert informasjon om arbeidet på feltet.