Handlingsplan energi

EL og IT Forbundet er den dominerende organisasjonen for ansatte i norsk energiforsyning. Denne handlingsplanen viser forbundets overordnede energipolitiske ståsted.

Innledning

Norges landbaserte energiproduksjon består i all hovedsak av fornybar energi - vannkraft. En av utfordringene i dagens situasjon er å videreutvikle den vannkraften og forske på; og ta i bruk, andre typer fornybar energi til erstatning for fossile energikilder.

Tilstrekkelig tilgang på rimelig energi har vært en forutsetning for næringsutvikling og velferd i Norge. Det voksende forbruket av fossile energikilder i de industrialiserte landene og klimaendringer førte til Kyoto-avtalen om utslipp av klimagasser. Forbruket av fossile energikilder skal begrenses, samtidig som forbruket er svært skjevt fordel globalt.

Norge forbrukte i 2006 41,5 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe)1. Av dette utgjorde vannkraft 27,1 Mtoe. Fordelt på antall innbyggere utgjorde dette 8,8 Toe per innbygger, mens forbruket i for eksempel India ligger på 0,4 Toe per innbygger og I Kina på 0,13 Toe per innbygger. Det er lett å se for seg at hvis eksempelvis disse landene skal øke sitt forbruk tilnærmelsesvis Norge så er det en ubetinget fordel for klimaet at dette skjer med fornybar energi.

Energipolitikk som ikke omfatter vårt samlede energiforbruk og energiproduksjon er ufullstendig. Norge har rikelig tilgang på rimelig energi i form av vannkraft. I tillegg utvinnes det store mengder olje og gass på norsk sokkel. I 2007 var energiuttaket ti ganger større enn vårt samlede forbruk, Norge er derfor storeksportør av energivarer. Av vårt totale energiforbruk, om vi ser bort fra forbruket på norsk sokkel, svarte elektrisitet for nær 50 prosent og oljeprodukter for 39 prosent mens kull, avfallsforbrenning og fjernvarme utgjorde 11 prosent.

Det vil i framtida være et selvstendig mål å øke fleksibiliteten på forbrukersida, slik at det blir mulig å erstatte vannkraft med andre energiformer i tørrår eller kanskje også i topplastperioder. Et delmål vil være å bruke andre energikilder enn elektrisitet til oppvarmingsformål. Et annet viktig spørsmål er hvordan vannkrafta forvaltes i framtida. Hvem skal ha råderetten, eierskapet og hvem skal få anledning til å høste avkastningen av denne verdifulle naturressursen og de store verdier som er investert i vannkraftproduksjonen.

Infrastrukturen er fortsatt monopoldrift, men utsatt for stadige krav om effektivisering og kostnadskutt. De som skal vedlikeholde nettet er av økonomiske årsaker mange steder skilt ut i egne driftsenheter og selskap. Et viktig spørsmål er hvordan vi skal kunne ha forsyningssikkerhet og personsikkerhet i et system hvor det sentrale målekriteriet er kostnader.

1 Mtoe = Millioner tonn oljeekvivalenter. 1 toe = ca. 12 MWh.

Kilde: www.fornybar.no

Etter flere år med omorganiseringer, fusjoner og oppkjøp har presset på ansatte har blitt sterkere og kravene til effektiv drift har økt som følge av NVEs effektiviseringspålegg og forskjellige økonomiske reguleringsmekanismer. Vårt mål er blant annet å fremme alternativer hvor vi unngår de ekstreme belastningene på våre medlemmer, trygge den kompetanse som er nødvendig, samt sikre storsamfunnets behov for en sikker og pålitelig energiforsyning.

Produksjon

Innføring av markedsbasert kraftomsetning i 1991 betydde slutten på overskuddsproduksjonen av elektrisitet. I dag er markedet omtrent i balanse i normalår (selv om flaskehalsproblematikken er betydelig), men om økningen i elektrisitetsforbruket fortsetter som nå, vil vi på det nasjonale markedet om kort tid ha underskudd på elektrisk kraft med mindre ny produksjon bygges ut eller forbruket reduseres. I de senere år har også småskalaproduksjon vært en viktig bidragsyter til produksjonsøkning.

Om Samla Plan for vannkraftutbygging følges, er potensialet for videre vannkraftutbygging teoretisk på rundt 30 TWh, inklusive igangsatte prosjekter. Mange av disse vil imidlertid være sterkt omstridte på grunn av naturinngrepene de representerer.

Småskala kraftproduksjon har et potensial på om lag 20 TWh. Det er gitt vindkraftkonsesjoner med samla kapasitet på om lag 3 TWh. I tillegg er det anslått at opprusting av eksisterende vannkraftanlegg kan gi uttelling i størrelsesorden 10 - 20 TWh. Det er bygget ett gasskraftverk på Kårstø, som har forholdsvis liten drift basert på gassprisen, og ett annet er under prosjektering på Mongstad. Sistnevnte er underlagt vedtak om full rensing fra 2014.

Norge har et stort potensial for utbygging av vindkraft, betydelig større enn både Tyskland og Danmark som har bygd ut langt mer vindkraft enn her i landet. Det var ved utgangen av 2006 installert ca 320 MW vindkraft fordelt på 155 turbiner. Dette utgjør en produksjonskapasitet på omtrent 1 TWh.

Det samlede fysiske vindkraftpotensialet er anslått til å være flere tusen TWh/år, men store deler av dette er ikke realiserbart, blant annet på grunn av miljø- og økonomiske forhold.

NVE har beregnet at nærmere 70 prosent av det økonomisk utbyggbare vindkraftpotensialet ligger på Finnmarks-kysten. En rekke forhold som eks lavt egetforbruk, avstand til forbrukssentre lengre sør, svak nettkapasitet og miljømessige hensyn er, utfordringer når det gjelder å utnytte denne ressursen.

Landbasert vindkraft representerer en teknologi som er velprøvd og relativt moden. Med unntak av vannkraften er den også nærmere kommersiell lønnsom enn noen av de andre fornybare energikildene. En bedre og mer forutsigbar økonomi i prosjektene er likevel en viktig utfordring for vindkraften som sådan.

I 2006 satte norske myndigheter et mål om en økning på 30 TWh per år med fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. Vindkraftproduksjon er ventet å ta en betydelig andel av denne økningen.

I tillegg til vindkraftpotensialet på land, ligger det et stort utbyggbart potensial til havs på dybder ned til 50 meter. I tillegg forskes det på teknologi for å utnytte havdybder på 80 meter og mer, dette kan frigjøre et enormt potensial for vindkraft.

Utviklingen av offshore vind startet allerede på slutten av åttitallet i Danmark.  En rekke land satser allerede store midler på utviklingen av denne industrien, men Norge har ennå ikke fått på plass noen satsing av betydning.  Dersom ikke Norge kommer i gang nå, kan industrien i andre land få et for stort forsprang som vil være vanskelig for norsk industri å ta igjen.  Utbygging av infrastruktur i et marked der ikke Norge er en kommersiell aktør, vil også føre til at det ikke legges til rette for innfasing av kraft til Europa fra Norges gode vindressurser til havs.

Norge har et meget stort produksjonspotensial for vindkraft offshore.  Vindkraft offshore er fortsatt en ung teknologi, men er i ferd med å utvikles til en betydelig internasjonal industri.  Det er store utfordringer med å flytte vindkraftteknologien fra land og ut i et krevende maritimt miljø.  Erfaringen fra offshore olje og gass, shipping, betongindustri, kabler og fjernstyrt drift til havs, vil kunne gi Norge et konkurransefortrinn som kan gjøre det mulig å bygge en ny eksportnæring.

Ny overføringskapasitet er helt avgjørende for utbygging av vindkraft.  Etter hvert som Europas energisystem får betydelige innslag av vind- og solkraft, øker behovet for regulertjenester.  Utbygging av mer effekt i norske vannkraftverk kombinert med etablering av overføringskapasitet, kan bli et viktig element for at EU skal lykkes i å nå sine mål.  Ved å se EUs behov for regulertjenester i sammenheng med utbygging av norsk offshore vindkraft, kan Norge bli en betydelig eksportør av regulert fornybar energi i framtida og ikke bare en svingprodusent som eksporterer effekt for å stabilisere EUs kraftsystem.

Driftskostnadene for offshore vindkraft er med dagens teknologi vesentlig høyere enn for de mer modne fornybare energiteknologiene, i første rekke vindkraft på land.  Grunnen til at vindkraft offshore likevel vurderes som en interessant nasjonal satsing, er troen på at offshore vindkraft vil bli lønnsomt i kraftmarkedet først etter en 10 års-periode. Vindkraft offshore for næringsutvikling og krafteksport vil kreve en gradert teknologiutviklingsstøtte som i en første fase vil måtte være i størrelsesorden 1 NOK/kWh for å bli realisert.

EL & IT Forbundet er av den oppfatning at Norge må satse mer offensivt på vindkraft som fornybar energikilde med de forutsetningene som ligger til grunn her i landet. På denne bakgrunn må økt satsing på forskning og utvikling fra myndighetenes side være et mål og avgjørende for realiseringen av vindkraftprosjekter i Norge. Et ledd i dette kan være bygging av offshorevindmøller som et pilotprosjekt i forbindelse med offshoreinstallasjoner.

Alternative energikilder som ikke bidrar til økte utslipp av klimagasser, er i første rekke vindkraft, varmepumper, mikro- og småkraftverk og biomasse. Vindkraft er i dag avhengig av bedre lønnsomhet eller offentlig subsidiering av produksjonen. Bioenergi er et alternativ til elektrisitet for oppvarming (fjernvarme), men forutsetter utbygging av infrastruktur og økt bruk av vannbåren varme. Bruken av varmepumper har økt kraftig, men det uutnyttede potensialet er betydelig og støtteordningene for kjøp og montasje av utstyret er for lave. Bruk av solenergi for lys og oppvarmingsformål, geotermisk energi, brenselsceller og energi fra bølger, saltkraft, eller tidevann kan komme til å spille en viktig rolle i framtidas energiforsyning, på samme måte som direkte bruk av gass til husholdning.

Potensialet for energiøkonomisering varierer med energiprisene. Man regner med et potensial for enøk i bygninger tilsvarende 14 - 19 TWh. På tross av kunnskapene om enøk foreligger det svært få restriksjoner på energibruk når det bygges nye boliger og næringsbygg. Her burde lovverket kunne brukes for å velge fleksible energiløsninger.

Potensialet for reduksjon av industriens elektrisitetsforbruk på 45 TWh per år er også betydelig. For å realisere deler av dette, forutsettes at eksisterende teknologiske muligheter utnyttes for å redusere energiforbruket, at opplysningsvirksomheten trappes opp, økte offentlige støtteordninger og et prisnivå som gjør det lønnsomt å investere i enøktiltak. Både energiøkonomisering og satsing på alternative energikilder krever mer offensiv offentlig satsing på FoU og investeringssiden.

Grønne sertifikater er et instrument som skal bidra til å få større omfang av grønne teknologier inn i produksjon av energi. Produsenter av grønn energi får tildelt et sertifikat. Det skapes så et marked for dette sertifikatet gjennom å pålegge forbrukerne av energi å kjøpe sertifikater i et visst forhold til omfanget av kjøp av ordinær energi. De grønne produsentene selger energien i det ordinære markedet og sertifikatet i det finansielle markedet som kjøpsplikten skaper. Samlet skal verdien av energien og sertifikatet tilsvare kostnaden ved å produsere grønn energi på marginen.

Fordelene med sertifikatordningen er blant annet:

  • Gjennom lovpålagt minimumsproduksjon av fornybar energi, vil pliktige grønne sertifikater sørge for sikker måloppnåelse basert på hva den politisk bestemte andel fornybar energi skal utgjøre av totalforbruket.
  • Utbyggere av fornybar energi får stabile og forutsigbare rammevilkår.
  • Ingen prosjekter vil bli ekskludert på forhånd på grunn av størrelse.

Vannkraftens sentrale rolle i norsk energiforbruk betyr viktige miljøgevinster, men også sårbarhet overfor svingninger i årlig nedbørsmengde. Et mer fleksibelt energiforbruk vil også redusere behovet for ny produksjonskapasitet, særlig når det gjelder oppvarmingsformål. Kraftutveksling med andre nordiske land har også bidratt til å redusere sårbarheten ved at vi kan importere kraft i perioder med lite nedbør. Kabelutbyggingen til kontinentet betyr ytterligere fleksibilitet, men prisene vil øke.

Resultatet kan bli at våre kraftpriser harmoniseres med prisene på det europeiske markedet.

Tidsvariable tariffer, toprissystem eller tariffer som tar sikte på å redusere forbruket i topplastperioder kan både redusere tap og gi lavere energiforbruk generelt. Effektivisering av allerede utbygde vannkraftverk samt utbedring av eksisterende distribusjonsnett er andre tiltak som vil gi økt effekt og reduserte tap. (Selskapene bør stimuleres med økonomiske insentiver for å gjøre dette).

EL & IT FORBUNDET vil arbeide for:

  • Utbygging av vannkraft innenfor rammene av Samla Plan og akseptable naturinngrep
  • Innføring av ordning med grønne sertifikater til støtte for energiproduksjon fra alternative energikilder, samt støtte til fjernvarmeanlegg som anvender biomasse eller søppel
  • Eiere av søppelfyllinger skal pålegges å utrede utnyttelse av bioenergi
  • Offentlig støtte til utbygging av fjernvarmeanlegg for å utnytte spillvarme og bioenergi
  • Økt bruk av varmepumper, og støtteordninger som stimulerer til dette
  • Direkte bruk av gass. Utbygging av nødvendig infrastruktur i offentlig regi
  • Utbygging av gasskraft under forutsetning av at internasjonale klimaavtaler følges og best tilgjengelig renseteknologi benyttes
  • Økt bruk av vannbåren varme for oppvarming
  • Investeringsprogram for effektivisering av eksisterende produksjon
  • Styrke informasjon og kompetanseoppbyggingsarbeidet på ENØK og bruk av alternative energikilder gjennom økte midler til ENOVA
  • Oppfølging av lokale energispareplaner innenfor enkelte kommuner
  • Betydelig økning i offentlig satsing på forskning og utvikling på området alternativ fornybar energiproduksjon og ENØK-systemer og -utstyr
  • Offentlig støtte til investeringer i enøktiltak i næringsbygg og boliger
  • Øremerket elavgift for å finansiere enøktiltak
  • Lovpålegg om ENØK-tiltak i nye nærings- og boligbygg
  • Aktivt støtte opp om utbygging av vindkraft i Norge

Infrastruktur

Hovedinfrastrukturen i energisektoren, nettet, er den viktigste bestanddel for å kunne ha et velfungerende, moderne samfunn. Avbrudd gir store konsekvenser i et samfunn hvor avhengigheten av sikker strømforsyning og informasjonsteknologi er så vesentlig del i vår hverdag. Etter innføringen av energiloven har behovet for å ha et tilfredsstillende nett som gjør det mulig å ha kraftflyt fra produsent til forbruker, økt kraftig.

Nettet har også en sentral betydning i forhold til innfasing av ny kraftutbygging, som for eksempel vindkraft og småkraft.

Dagens investeringsnivå holder ikke tritt med de utfordringer nettet skal løse. Det må investeres betydelig mer, bl.a. for å kunne håndtere belastninger som følge av hyppigere ekstremvær, men også for at det i lang tid har vært underinvestert i det samme nettet.

Inntektsrammereguleringsmodellen, som i dag i hovedsak er et rent økonomisk reguleringssystem, må dreies til å ta langt sterkere hensyn til ny- og reinvesteringer. I dag er dette systemet i for stor grad opptatt av kostnadsreduksjoner som hindrer utbygging, og som oppfordrer til outsourcing. Dette har ført til at selskapene har blitt særs kreative i sin organisering for å melke reguleringsmodellen maksimalt hva angår inntektsramme og avkastning.

EL & IT Forbundet finner det bekymringsverdig at det er NVE som regulator som driver fram disse modellene. En ny modell må utformes slik at det at det er samsvar mellom hva som gir samfunnsøkonomisk nytte, og hva som gir bedriftsøkonomiske insentiver.

Regionale utbyggere må underlegges de samme vilkår som systemansvarlig (Statnett SF) når disse bygger regional- og sentralnett. Det vil i praksis si at man på samme måte som systemansvarlig får en annen inndekning av investeringskostnadene i en slik reguleringsmodell.

Konsesjonsbetingelsene for å drifte og vedlikeholde dette nettet stiller krav til konsesjonshaver til å inneha kompetanse i eget selskap. I noen grad har enkelte selskap flyttet denne kompetansen over til entreprenørselskap i og utenfor konsesjonærens selskap. Dette kan føre til at kompetansen forvitrer, eller at den ikke er tilgjengelig når den trengs. Dette er også slik vi ser det et brudd på konsesjonsbetingelsene i Energilovens §§ 3-1, 3-2 og 5-1.

Det selskapet som har konsesjonen skal være det selskapet som utfører drift, vedlikehold og har beredskap. Konsesjonær skal ha tilstrekkelig antall ansatte i selskapet til å ta seg av alle oppgaver ved drift og vedlikehold og beredskap under normale forhold.

At det i hovedsak er lokale, offentlige eiere av distribusjonsnettet opplever vi som positivt. Dette bidrar til at beslutningstagerne for investeringer, drift og vedlikehold sitter nær kundene og kan ha en mer direkte kommunikasjon. Slike eiere vil ofte kunne ta målretta samfunnsmessige hensyn overordnet de rent økonomiske.

EL & IT Forbundet vil arbeide for:

  • At investeringer og reinvesteringer i nettet økes betydelig
  • Større deler av overføringsnett og distribusjonsnett legges i kabelgrøft og/eller i sjø
  • At inntektsrammereguleringsmodellen endres slik at den ivaretar investeringer, kvalitet, sikkerhet, vedlikehold og beredskap framfor kostnader
  • At den valgte modellen setter stopper for ytterligere outsourcing
  • At øvrige selskap får samme vilkår som Statnett ved bygging av regional- og sentralnett
  • At selskaper som har konsesjon til å bygge og drive nettet, skal ha tilstrekkelig kompetanse og utførende mannskap til å gjøre dette i normale driftssituasjoner
  • At nettet også i framtida skal være offentlig eid; gjerne av lokale energiselskap

Eierskap

Den pågående dereguleringen i de fleste europeiske land har ført til at transnasjonale energiselskaper har vokst fram. Gjennom oppkjøp, samarbeidsavtaler og fusjoner er det i ferd med å vokse fram et fåtall store konsern med stor markedsmakt og mulighet for å styre prisdannelse og produksjon.

Ønsket om rask utbygging og kontroll førte til at offentlig eierskap ble dominerende i norsk kraftforsyning. Kapitalverdien av bransjen er anslått til rundt 260 milliarder (NVE 2006) og verdiskapingen i bransjen er betydelig. Bransjen gir et betydelig bidrag til offentlige budsjetter i form av skatter og utbytte til eierne. I en tid hvor kapital og næringsvirksomhet internasjonaliseres er offentlig eierskap det eneste som sikrer nasjonal kontroll over bransjen og mulighet for politiske styring innafor rammene av energiloven.

Hjemfallsinstituttet, slik det ble utviklet gjennom Industrikonsesjonsloven og Vassdragsreguleringsloven, sikret offentlig eierskap til norsk vannkraft og kontroll over norske naturressurser. Dette lovverket har vært under økende press fra flere hold, særlig etter Energiloven og Norges tilslutning til EØS. Store europeiske kraftselskaper, industriselskaper med ønske om billig kraft til produksjonsformål og ideologiske motstandere av offentlig eierskap, har felles interesser i få fjernet hjemfallsinstituttet. Etter at EFTA-domstolen slo fast at Industrikonsesjonsloven var i strid med EØS-avtalen, har regjeringen lagt fram forslag til nytt hjemfallsinstitutt som skal sikre offentlig eierskap til vannkrafta. Lovforslaget er vedtatt av Stortinget, og slik det foreligger, vil det langt på vei ivareta forbundets politikk mht offentlig eierskap og demokratisk kontroll med norsk vannkraft.

Norsk elforsyning har en desentralisert struktur, dominert av lokalt eierskap og mange små enheter. Fordelene er lojalitet, fruktbar symbiose med lokalsamfunnet og en fleksibel bransje.

Sentrale politiske myndigheter har ønsket seg en kraftig sentralisering av bransjen og energiloven har ført til at det har skjedd en viss konsentrasjon, særlig på nettsiden.

Sentraliseringsprosessen har imidlertid stanset opp. Den viktigste årsaken er at eierne har kunnet høste store inntekter fra eierskapet, og dermed har salgsplaner enten blitt lagt vekk eller blitt stanset av brede folkelige protestaksjoner. En annen viktig årsak er at hjemfallsinstituttet langt på vei eliminerte andre kjøpere enn Statkraft, som nå har kjøpt seg opp til en øvre grense for hva Konkurransetilsynet aksepterer med hensyn til kraftproduksjon.

Sist, men ikke minst, er det liten økonomisk gevinst å hente på fusjoner innen kraftproduksjon. Det sterkeste presset har vært på nettsiden, hvor selskap i bransjen har dannet større entreprenørselskaper til erstatning for kompetansen i nettselskapene. Denne utviklingen truer forsyningssikkerheten og leveringskvaliteten til brede forbrukergrupper. I den senere tid har NVE satt et kritisk søkelys på dette, blant annet gjennom enkeltvedtak i flere selskaper og arbeid med en egen kompetanseforskrift for nettselskaper.

EL & IT Forbundet vil derfor arbeide for en desentralisert eierstruktur med selskaper tilpasset behovet for folkelig forankring av eierskapet og best mulig spredning av kraftinntektene.

Statkraft AS, som er statens virkemiddel i norsk energiproduksjon og som også har opparbeidet seg et betydelig distribusjonsnett, skal etter vår mening være et produksjonsselskap med nasjonalt fokus og ha et ansvar for å være kompetanseledende på fornybar energi m.m.

EL & IT Forbundet vil fortsette arbeidet for at Statkraft tilbakeføres til statsforetakmodellen, for å hindre at staten selger seg ut av selskapet, slik det skjedde i Statoil og Telenor, eller bytter bort aksjer i forbindelse med fusjoner eller nye selskapsdannelser.

Statkrafts europeiske engasjement må ikke bli Statkrafts hovedfokus. Selskapet har i dag også ambisjoner om å være en nasjonal netteier og entreprenør. Dette vil virke negativt i forhold til den tradisjonelle lokale/regionale eierstruktur på nettet og er ikke en ønskelig utvikling. Samtidig er det viktig at nettet Statkraft i dag er hel- eller deleier av, forblir offentlig heleiet.

EL & IT Forbundet vil arbeide for:

  • At konsesjonslovene sikrer reelt offentlig eierskap til vannkrafta og demokratisk kontroll over vannressursene
  • At energibransjen ikke privatiseres, offentlig eierskap styrkes
  • At kraftutbygging forsatt skal skje i regi av offentlig eide selskaper
  • Hjemfall skal opprettholdes og ved hjemfall skal anlegg tilfalle staten vederlagsfritt.
  • Forsatt nasjonal kontroll med og eierskap over norsk energiforsyning
  • Ved fusjoner og/eller salg av lokale energiselskap skal eierskapet bevares desentralisert
  • At lokale energiselskap finner hensiktsmessige samarbeidsformer for å sikre effektivisering og rasjonell utnyttelse av ressursene
  • At lokale og regionale selskaper skal bidra tilbake til lokalsamfunnet
  • Det offentlige må opptre som langsiktige, aktive eiere
  • Utbytte til eierne skal ligge innafor rammene av forsvarlig forretningsdrift, men også gi et realistisk bilde av økonomien (resultat og investeringsplaner) i selskapet
  • Statkraft AS må forbli statens energipolitiske virkemiddel og lede an i forskning og utvikling på ny fornybar energi. Det er ikke ønskelig at Statkraft blir en nasjonal aktør på nett og entreprenørtjenester.
  • Statkraft tilbakeføres til statsforetak

Regulering av kraftforsyninga

I tillegg til offentlige eierskap, har bransjen vært underlagt en omfattende offentlig regulering i form av lov- og regelverk. Konsesjonsloven har spilt en spesielt viktig rolle for å sikre offentlig eierskap og politisk styring over vannkrafta. Energiverkene hadde forsyningsplikt innen konsesjonsområdet og staten sikret industriutvikling gjennom gunstige kraftkontrakter. Energiloven endret dette bildet. Utbygging avgjøres nå av om markedsaktørenes forventninger til lønnsomhet, prisene fastsettes av markedet og forsyningsplikten er fjernet. Flertallet av energiverkene har blitt omdannet til aksjeselskap, profesjonelle styrerepresentanter overtar styrevervene og kraftomsetning har blitt vekstområde.

Oppnåelse av de overordnede politiske målsettingene (forsyningssikkerhet og leveringssikkerhet) forutsettes gjennomført på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Vi har fått eksempler på hyppigere feilsituasjoner og rapporter om manglende vedlikehold og underinvesteringer (DSBs nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapport 2005 om aldring på kritisk infrastruktur) som kan gi visse signaler om at disse målsettingene ikke lenger kan sies å være ivaretatt.

Om målsettingene skal ivaretas fullt ut, kreves det en regulering av monopolvirksomheten som i større grad enn hva som er tilfellet i dag samsvarer med målsettingene om riktig investerings- og reinvesteringsnivå.

Energiloven forutsetter effektiv konkurranse og regulering av monopoldelen. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Konkurransetilsynet har fått i oppgave å overvåke oppfølgingen av energiloven. Dagens inntektsregulering av monopoldelen stiller krav til effektivitet og regulerer utbyttet til eierne.

EL & IT Forbundet ønsker at monopoldelen fortsatt reguleres for å sikre effektivitet og for å unngå at selskapene tar inn monopolprofitt.

EL & IT Forbundet ønsker at reguleringsoppgavene fortsatt ivaretas av NVE, som i dag. Solid faglig basis er nødvendig for å sikre reguleringsregimets legitimitet og treffsikkerhet.  NVE må derfor styrkes faglig for å kunne ivareta sin oppgave tilfredsstillende. Dagens reguleringsmodell er fundert på en i hovedsak økonomisk regulering. Dette innebærer fokus på kostnadskutt og effektivisering, men gir ikke tilstrekkelige insentiver for investeringer og reinvesteringer i nettet. Videre bør det legges vekt på å motvirke tendensen til prisvariasjoner ut fra befolkningstetthet eller klimatiske og topografiske forhold.

Dagens modell oppfordrer også til ytterligere outsourcing av tjenester fordi dette gir økonomiske gevinster i modellen. Outsourcing i sin ytterste konsekvens, kan føre til at det ikke er tilgjengelige mannskaper til å ivareta forsyningssikkerheten.

Reguleringen bør også oppmuntre nettselskapene til å utvikle tjenestetilbudet og eierne til å se den kommunale virksomheten i sammenheng. EL & IT Forbundet ønsker ikke at inntektene fra andre tjenester enn overføring av strøm skal reguleres av inntektsregulering. For eksempel bør ikke teletjenester utført av et elverk reguleres på annen måte enn teletjenester generelt. EL & IT Forbundet går også inn for at eierkommunene slår sammen ulike kommunale tjenester for å sikre fortsatt offentlig drift og redusere kostnadene.

Det ligger blant annet godt til rette for samdrift av elforsyning og vannforsyning, både organisatorisk, økonomisk og til en viss grad også teknisk. Det er behov for store investeringer i vannforsyningen for å sikre vannkvaliteten og beskytte drikkevannet. Dette vil kreve store investeringer og teknisk kompetanse kommunene kan ha problemer med å mønstre i dag. Det kan komme en privatiseringsbølge innen vannforsyningen om ikke offentlige myndigheter gjør nødvendige tiltak for å sikre at vannforsyningen forblir på offentlige hender.

Konsesjonslovene har blitt brukt til å sikre offentlig eierskap over kraftproduksjonen. EL & IT Forbundet anser konsesjonslovene som en viktig forutsetning for forsvarlig forvaltning av de store verdiene som er investert i elforsyningen. Forbundet vil derfor arbeide aktivt for å bevare dagens konsesjonslover og sikre at lovene håndheves.

Norsk kraftforsyning har bygd ut en betydelig lagringskapasitet av vann. Samlet kan det magasineres vann tilsvarende rundt totredeler av årsforbruket av elektrisitet.

Med økende kapasitet på kabelforbindelsene til resten av Europa, har det oppstått usikkerhet med hensyn til hvilke hensyn som bestemmer bruken av vannet i magasinene. Forsyningssikkerhet eller selskapenes inntekter. Tørrårssituasjonen i 2002/2003 forsterket denne usikkerheten. EL & IT Forbundet har pekt på mulighetene for å regulere selskapenes vannmagasin ut fra flere hensyn enn i dag, det vil si at også forsyningssikkerhet skal være viktig for hvordan selskapene tapper magasinene.

EL & IT Forbundet vil arbeide for:

  • At selskapsform og styrerepresentasjon ivaretar behovet for å opprettholde nødvendig eierkontroll
  • At energiverkenes leveringsplikt opprettholdes
  • Sterkere politisk styring av kraftproduksjon og prisdannelse for å sikre kraftoppdekning og rimelige priser på kraft til alle forbrukergrupper
  • At energiverkene forpliktes sterkere til ENØK-innsats
  • At bransjeorganisasjonene skal delta i evalueringen av NVEs effektiviseringskrav
  • At energiloven endres/styrkes på følgende områder:

-konsesjonsbetingelsene

-utbygging av tilstrekkelig infrastruktur slik at kraftflyten forbedres

-regulering av magasinene

  • At NVE fortsatt tillegges rollen som regulatorisk myndighet, og at samarbeidet med DSB styrkes
  • At NVE og DSBs kontroll og tilsynsfunksjoner styrkes
  • Tillitsvalgte deltar i NVEs OG DSBs tilsyn/befaring på energiverket
  • Offentlig regulering av/pålegg om minstevannstand i vannmagasinene eventuelt bare flerårsmagasinene

Miljø

Energipolitikken er uløselig forbundet med miljøspørsmålene. Vannkraft er en fornybar ressurs, men utbygging av vannkraft medfører ofte omfattende naturinngrep i form av tørre elver og store oppdemmede områder. Avveiningene mellom krav til økt velferd og økt komfort på den ene siden og uberørt natur på den andre er en vanskelig balansegang.

EL & IT Forbundet ønsker en skånsom videre utbygging av vannkraft, men ønsker å vurdere hver enkelt utbygging konkret.

En sterkere satsing på alternative fornybare energikilder som vind, bio og hydrogen er nødvendig. Satsingen må omfatte både forskning og utvikling og produksjonsstøtte. For å oppnå resultater er det viktig med langsiktighet og utvikling av stabile forskningsmiljøer. Deler av elektrisitetsavgiften må settes av til disse formålene, og det må utvikles miljøer som kan sikre industrialisering av miljøprodukter i kjølvannet av en slik satsing.

Omtrent halvparten av vårt energibehov dekkes av fossile energikilder. Bortsett fra elproduksjonen på sokkelen, blir nær all vår elektrisitet produsert av fornybare energikilder, det vil si hovedsakelig vannkraft. Det er bygd ett gasskraftverk på Kårstø og ett er under prosjektering på Mongstad. Særlig to forhold har blitt kritisert i forbindelse med disse prosjektene, lav virkningsgrad og store utslipp av nitrøse gasser og CO2.

Det etablerte systemet for kvotehandel kan bli en sovepute for et industrialisert land som Norge og bør følges med særs kritisk blikk. Direkte bruk av gass i husholdningene, til oppvarmingsformål og som drivstoff er et annet alternativ for utnytting av de store gassressursene vi har på sokkelen. Dette fordrer imidlertid at staten sørger for at det blir bygd ut et distribusjonssystem for gass. Direkte bruk av gass vil i de fleste tilfeller være et gunstig alternativ også miljømessig.

For å dekke vårt framtidige energibehov innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, kreves tiltak av ulike karakter. Først og fremst må vi redusere energisløsingen, men vi må også se på alternative energikilder. Dette krever bevisstgjøring og endret forbrukeratferd, forskning og teknologisk utvikling, investeringer og omlegging av virksomhet. I følge Kyoto-protokollen skal de industrialiserte landene redusere årlige utslipp av de viktigste klimagassene med minst fem prosent i forhold til basisåret 1990 innen 2008 - 2012, Norge er forpliktet til en reduksjon på minst én prosent i tilsvarende periode.

Utvikling av et system for kvotehandel kan bidra til at konsekvensene av forpliktelsene om reduserte utslipp av klimagasser blir mindre for industrilandene. Det må imidlertid være en klar forutsetning at handel med kvoter forankres i konkrete utslippsreduksjoner, og at staten står for tildeling av nasjonale kvoter på grunnlag av en form for hjemfall om ikke kvotene lengre benyttes. Systemet med kvotehandel må ikke være til hinder for effektive nasjonale tiltak for reduserte utslipp.

For å redusere miljøvirkningene av vårt energiforbruk må både administrative og økonomiske virkemidler tas i bruk. Utredningen foretatt av grønn skattekommisjon går inn for omfattende bruk av avgifter for å redusere forurensning og forbruk av ikke fornybare ressurser.

EL & IT Forbundet støtter kravet om at forurenser skal betale kostnadene, men en innføring av grønne skatter må også ta høyde for kostnadene dette påfører husholdninger og næringsliv. Grunnrenteskatten er et annet økonomisk virkemiddel for å få ned energiforbruket. I stedet for å gi selskapene ekstra profitt eller lavere strømpriser til forbruker tilfaller grunnrenten fra vannkraftproduksjonen staten.

Energiøkonomisering kan i noen grad erstatte behov for utbygging av ny produksjonskapasitet, men dagens energipriser gjør det vanskelig å realisere potensialet på enøk-siden. Dette kan i noen grad løses gjennom økt offentlig støtte til enøktiltak, større grad av samordning lokalt og regionalt og utnytting av spillvarme og avfall fra industrien.

EL & IT Forbundet vil arbeide for:

  • At ny kraftproduksjon i størst mulig grad skjer ved bruk av fornybar energi
  • Økt direkte bruk av gass
  • Økt FoU-innsats på alternative energikilder og enøk/energieffektivisering
  • Skånsom utbygging av vannkraft
  • Avtaler mellom industrien og staten om utslippsreduksjoner
  • Krav til at elektrisk utstyr merkes med hensyn til energieffektivitet
  • Fortsatt bruk av både økonomiske og administrative virkemidler for å redusere forurensning og bruk av ikke-fornybar energi
  • Ytterligere elektrifisering av produksjonsenheter på norsk sokkel
  • Estetiske og fysiske miljøhensyn ved utbygging av kraftproduksjon og distribusjon i Norge
  • At miljø- og klimaavgifter må øremerkes miljøtiltak i alle nivåer det er mulig å gjennomføre forbedringer av miljøet

Trygge arbeidsplasser

Antall sysselsatte i energisektoren har blitt redusert med nær 40 prosent i tidsrommet 1995 -2007 (SSB Årlig energistatistikk).

Stadige omstillinger sliter på enkeltmennesker og skaper misnøye med arbeidssituasjonen. Det kan virke som at dette er en konstant situasjon i energibransjen, og at handlingsrommet for å ivareta arbeidstagere som har særskilte behov har blitt mindre. EL & IT Forbundets erfaringer fra andre bransjer vi organiserer, bekrefter dette.

En viss effektivisering har vært nødvendig, men dagens reguleringsregime har ført til at nedbemanningen har nådd et kritisk nivå hvor person og forsyningssikkerheten nå står i fare. EL & IT Forbundet ser behov for å øke denne sysselsettingen kraftig, bl.a. med tanke på de økte behov for investeringer i infrastrukturen og behovet for vedlikehold, drift og beredskap.

Tradisjonelt har samarbeidsforholdene mellom ledelse og ansatte vært gode, og det har vært et åpent forhold mellom eiere og ansatte. Hyppige omorganiseringer og endringer på eiersiden har i enkelte tilfeller ført til at de ansatte har blitt overkjørt. I mange tilfeller har ledelsen valgt å lene seg til eksterne konsulenter, i stedet for å trekke de ansatte med i prosessen. Omdanningen av selskapsstruktur har hatt uklare arbeidsgiver- og ansettelsesforhold og et brutalisert arbeidsliv som følge.

Flere energiverk har skilt ut anleggsdelen og konkurranseutsatt denne virksomheten. Ett selskap har lagt denne virksomheten på børs. Dette er en utvikling vi ikke ønsker.

Ledelsen ved enkelte elverk og bransjeorganisasjoner har forsøkt å utnytte inntektsreguleringen til å redusere bemanningen. I stedet for å sørge for at innsparingene blir forsøkt tatt på innkjøp, eiendom og kapitalforvaltning, har det blitt truet med store oppsigelser for å imøtekomme kravene til effektivisering. EL & IT Forbundet vil arbeide for at bemanningen økes og at eventuelle framtidige effektivitetstiltak tas andre steder i virksomheten.

Læring og vekst

Alle medarbeidere i selskapene skaper verdi for eierne. Bransjen er avhengig av å tiltrekke seg og beholde velkvalifisert kompetanse som ønsker å arbeide i utviklende og innovative miljø. Derfor er det avgjørende at det tilrettelegges for etter – og videreutdanning i bransjen. Bransjen har i dag en urovekkende høy gjennomsnittsalder. Forbundet vil arbeide for å sikre nødvendig kompetanseoverføring, slik at vi får videreført den kompetansen som ligger hos våre eldre arbeidstakere.

EL & IT Forbundet vil arbeide for:

  • Trygge ansettelsesforhold og sikre arbeidsplasser
  • At ansattes organisasjoner skal delta i og ha innflytelse på prosesser ved omorganisering og omstrukturering på elverkene og i bransjen
  • At alle forsøk på å skille ut eller outsource vitale deler av virksomheten stanses
  • At ansatte får kompetanseheving og at alle skal ha rett til etter- og videreutdanning
  • At effektiviserings- og avkastningskrav ikke veltes over på de ansatte i form av oppsigelser eller forverrede arbeidsvilkår
  • Ved oppsplitting av virksomheter/selskaper, skal ansettelsesforholdet være der beslutningsmyndighet, verdier og konsesjoner er

Oslo, desember 2008