Forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Datert 31. oktober 2017 Forbundet har sendt innspill til LO om denne høringen og disse er ivaretatt i LOs svar til Arbeids- og sosialdepartementet.

Vi viser til LOs høringssvar til departementets høring om "Forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger" (AAP) (av 31.10.2016) som er bakgrunnen for forslaget om endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger. Vi stilte oss kritiske til om innstramminger bør være det første steget å ta for å sikre økt arbeidsinkludering. Forskning på feltet, ved bl.a. SINTEF1, understreker at "Den største svakheten med AAP er at NAV-kontorene ikke har ressurser til å gi den tette oppfølgingen som var intensjonen. De som veileder AAP-mottakerne har ofte mange brukere å følge opp, og resultatet er at mange AAP-mottakere blir langvarige og passive trygdemottakere."2. Det er tett individuell oppfølging også basert på godt sosialfaglig arbeid som gir resultater.

LO mener at Regjeringen har gjort for lite for å styrke arbeidsinkluderingen, gjennom en mer omfattende bruk av kvalifiserte arbeidsmarkedstiltak, satsing på kompetanseheving og adekvate behandlingstilbud, som LO lenge har etterlyst. De konkrete forslagene hva gjelder individuell oppfølging var også sparsomme, så også i dette forslaget om forskrift om arbeidsavklaringspenger.

I forskriftsforslaget inngår også enkeltforslag vi vurderer som problematiske:

  • Vi er sterkt i tvil om sanksjonene og innstrammingene som søkes innført knyttet til fravær fra fastlagt aktivitet, bidrar til målet om å bedre arbeidsinkluderingen og få folk raskere i arbeid. Brukt på en nennsom måte kan slike insitamenter muligens fungere, alternativt kan de bidra til å forverre den økonomiske og sosiale situasjonen for allerede utsatte grupper og bidra til økt ulikhet i samfunnet. Her vil evalueringen av forsøket i noen fylker bli viktig. Videre; grensen på ti virkedager for fravær av velferdsgrunner før ytelsen stoppes bør utvides.
  • Det er også potensielle problemer knyttet til rettssikkerheten ved forskriftsforslaget. Vi reagerer på prinsippet departementet taler for, om etterbetaling av ytelsen dersom det er rimelig grunn til det. Dette bryter med prinsippet om at den enkelte er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det at muligheten for å anke til Trygderetten bortfaller i slike tilfeller, kan også representere et mulig rettssikkerhetsproblem.
  • Vi mener det er positivt at deltakelse i frivillig arbeid også kan gi rett til arbeidsavklaringspenger, men slike aktiviteter må ikke erstatte mer arbeids- og ytelsesrettede aktiviteter. Det kan være særlig viktig med tett oppfølging fra NAV der aktivitet og tiltak organiseres på frivillig basis.
  • Vi går imot forslaget om at arbeidsinntekt ved siden av AAP også kan avkortes gjennom en vurdering av hvor mye den enkelte kunne ha vært i arbeid, ikke bare ut fra hvor mye han eller hun faktisk arbeider. Slike skjønnsmessige vurderinger bør ikke ligge til grunn for det som kan bli en vanskeligere livssituasjon for mottakeren.

1 Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning ? Forskningsrapport fra SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. 2015. 2

Del: