Handlingsprogram 2015-2019

EL og IT Forbundets handlingsprogram vedtas av landsmøtet og inneholder forbundets overordnede politiske målsettinger.

Innledning

Et organisert arbeidsliv og en sterk fagbevegelse er viktige forutsetninger for utviklingen av velferdsstaten. EL og IT Forbundet vil kjempe for å styrke fagbevegelsens og arbeidstakernes makt og innflytelse for å sikre en samfunnsutvikling basert på solidaritet, rettferdighet og fellesskap.

De siste 35 årene har vært preget av en utvikling med stadig sterkere markedsliberalisme og en omfattende globalisering. Disse to faktorene har sammen bidratt til en verden med mer urettferdighet, mer utrygghet og mindre makt til fagbevegelse og arbeidstakere. Gjennom omfattende privatisering, konkurranseutsetting og sosial dumping har etablerte vilkår blitt satt under press. Midlertidig tilknytning til arbeidsmarkedet har i altfor stor grad erstattet faste ansettelser.

EL og IT Forbundet vil kjempe for et arbeidsliv med høye standarder der faste ansettelser fortsatt er regelen.

EL og IT Forbundet vil kjempe mot samfunnsendringer som undergraver arbeidsfolks rettigheter, trygghet og helse og vil engasjere seg ved kommune- og stortingsvalg. I den forbindelse er det også viktig å styrke LOs lokalorganisasjoner for å få gjennomført fagligpolitisk og politisk aktivitet.

Sterk offentlig sektor

EL og IT Forbundet vil bidra til at det føres en politikk som gir arbeidstakere og fagbevegelse mer makt og som bremser markedsliberalismen. En sterk offentlig sektor er viktig både som velferdsprodusent og som motvekt mot markedsøkonomien. Skal offentlig sektor spille en slik rolle kan den ikke styres etter de samme markedsprinsipper som privat sektor. EL og IT Forbundet vil arbeide for en offentlig sektor som styres etter brukernes behov og ikke etter markedsprinsipper. EL og IT Forbundet vil motarbeide alle former for privatisering og konkurranseutsetting. Like viktig for å bekjempe privatisering av offentlige oppgaver, er å jobbe mot bruk av anbudsprinsippet. Nødvendig infrastruktur og nødvendige tjenester fortsatt skal være i offentlig regi.

Den offentlige fellesskolen er en av grunnpilarene i et velferdssamfunn. Like muligheter til utdanning uavhengig av klasse, kjønn, geografi og foreldrenes inntekt er et hovedmål. Barn og ungdom må takle en stadig mer digital hverdag. Lik tilgang på moderne IKT-utstyr i skolen er et virkemiddel i kampen for sosial utjamning.

EL og IT Forbundet ønsker et åpent og inkluderende samfunn, og vil bekjempe alle former for diskriminering og rasisme.

Politisk styring av klimapolitikken

Omfattende klimaendringer er den alvorligste trusselen menneskeheten står overfor i dag. Betydelige endringer har skjedd og uten en omfattende omlegging av verdens energiforbruk vil konsekvensene bli enorme. De som har minst fra før vil måtte bære de største byrdene. For å endre denne utviklingen må verdens energiforbruk dreies bort fra fossile energibærere og over til fornybare ressurser. Norge som et rikt land og en stor oljeprodusent, har et ansvar for å gå foran i en slik utvikling. Omstilling fra en oljeavhengig økonomi til en økonomi basert på fornybare ressurser, kompetanse og teknologi må starte nå. Fagbevegelsen må være en pådriver for en klimavennlig næringspolitikk og for et karbonnøytralt samfunn. Løsningen på klimaproblemene kan ikke overlates til markedskreftene, men forutsetter sterk politisk styring.

EL og IT Forbundet vil kjempe for en politikk der løsningene på klimautfordringene og kampen for utjevning og sosial rettferdighet går hånd i hånd.

Kamp mot urettferdig krisepolitikk

Europa gjennomlever sin dypeste krise siden 1930-tallet. I mange land blir krisen brukt som unnskyldning for å sette til side tariffavtaler og angripe opparbeidede og internasjonalt anerkjente faglige rettigheter. Lønninger og pensjoner kuttes, arbeidsplasser fjernes, folk settes på gata og offentlig eiendom privatiseres – alt under dekke av å løse krisen. Våre fagforeningskamerater i Europa fører ikke bare en kamp mot krisen, det er også blitt en kamp mot krisepolitikken. Arbeidsløshet og innstrammingspolitikk tvinger mange europeere til å reise fra hjemlandet sitt. Unge og voksne arbeidere ser etter andre steder der de kan leve verdige liv. I Norge blir mange utenlandske arbeidere utnyttet av arbeidsgivere i kaotiske forretningsmodeller av underleverandører og vikarbyråer. Ofte ender de opp med dårligere vilkår enn nordmenn. Slik blir også norske arbeideres rettigheter og arbeidsforhold satt under press.

EL og IT Forbundet vil fortsette og forsterke aktiviteten med å organisere arbeidere fra andre land som arbeider innenfor våre bransjer i Norge.

EU og EØS

EØS-avtalen er, sammen med en rekke andre avtaler, Norge sitt regulerte forhold til EU. Denne avtalen har i dag en langt større innvirkning på norsk arbeids- og samfunnsliv enn forutsatt på tidspunktet den ble inngått. Gjennom stadig nye direktiv, dommer og forordninger bindes Norge til beslutninger i EU. Handlingsrommet for nasjonal politikkutvikling og beslutninger blir stadig mindre.

EL og IT Forbundet er særlig bekymret for utviklingen innenfor arbeidsliv og arbeidsrett. EU-domstolen har flere ganger vist at hensynet til fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital gis forrang foran hensynet til kampen mot sosial dumping, for trygge ansettelser og faglige rettigheter. Også offentlig styring og offentlig eierskap trues av utviklingen i EU. Retten til profitt uten noen hindringer er storselskapenes drøm. EL og IT Forbundet krever at norske myndigheter går mot EU-begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

Det viser seg at EU-regler gis forrang framfor ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning. EØS-avtalen må derfor erstattes med en handelsavtale. Hvis dette ikke er mulig, må Norge si opp EØS-avtalen.

For en arbeidstakerorganisasjon er både forhandlingsarenaen og den politiske arena viktige. Gjennom forhandlinger og opprettelse av tariffavtaler vil EL og IT Forbundet kjempe for å bedre medlemmenes vilkår. Gjennom politisk arbeid vil EL og IT Forbundet kjempe for en samfunnsutvikling med mer demokratisk styring, mer innflytelse for arbeidstakerne og mindre makt til kapitaleierne.

Installasjonsbransjen

Forbundet skal være en aktiv medspiller i utviklingen av installasjonsbransjen og arbeide mot svekkelser eller oppdeling av fagene. Forbundet vil være en pådriver for energieffektivisering i bygninger og jobbe for at våre medlemmer skal ha god faglig kompetanse på dette området.

Forskrift om elektroforetak (FEK) og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr er en grunnpilar for elektrofagene, kunnskap om forskriften må styrkes gjennom implementering i forbundets kurs- og konferansevirksomhet.

Hovedmål:

  • En bransje med faste ansettelser og seriøse aktører.
  • Innleie skal kun skje fra virksomheter som omfattes av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
  • Fagarbeidere skal ha høy og oppdatert kompetanse.
  • Kompetanse om energieffektivisering blir en del av våre fag.
  • Elektrofagarbeideren skal være fast ansatt i samme bedrift som den faglig ansvarlig.
  • Arbeide for at den faglige forskriften sikrer et høyt kvalifikasjonsnivå for alle elektrofagfolk og at den inkluderer alt arbeid også innen heisfaget.
  • Bevare et offentlig stedlig tilsyn og styrke kontrollen av elektriske anlegg.
  • Styrke de tillitsvalgtes innflytelse i bedriften.
  • Drøfte bredt i organisasjonen den utviklingen som til enhver tid skjer i bransjen.
  • Gode arbeidsvilkår for våre medlemmer.
  • Arbeide for å opprettholde/øke elektrofagets status.
  • Arbeide for at fagets innhold ikke skal svekkes eller splittes opp.
  • Forsterke kontakten mellom fagforeningene og fagopplæringskontorene og våre folk i prøvenemndene.
  • Arbeide for at telekommunikasjonsfaget styrkes og lovreguleres.

Energibransjen

EL og IT Forbundet er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i elforsyningen og har mange medlemmer som arbeider på offshoreinstallasjoner på norsk sokkel eller i leverandørindustrien. Forbundet skal ivareta våre interesser som arbeidstakerorganisasjon og som energipolitisk aktør.

EL og IT Forbundet er opptatt av at de verdier som skapes innenfor norsk energiproduksjon i størst mulig grad skal komme folket til gode. Distribueringen av denne energien er en vital del av landets infrastruktur og bidrar til å sikre lokal industri og utvikling. EL og IT Forbundet mener derfor at produksjon og distribusjon av energi i all hovedsak skal være offentlig eid og underlagt politisk styring.

Lokale og regionale energiselskaper skaper langsiktige og lønnsomme arbeidsplasser. EL og IT Forbundet vil arbeide for at disse selskapene fortsatt skal være heleide offentlige selskap.

Statkraft og Statnett

Selskapene Statkraft AS og Statnett SF er viktige energi-, miljø- og industripolitiske virkemidler for staten. EL og IT Forbundet mener at disse må være 100 prosent statlig eid og underlagt politisk styring.

Norges elektrisitetsproduksjon består av nær 97 prosent fornybar energi gjennom vannkraftproduksjon. Norge har også et stort potensial gjennom energieffektivisering. EL og IT Forbundet vil arbeide for statlige støtteordninger som gjør det lønnsomt å investere i ny fornybar energi samt støtteordninger som bidrar til energieffektivisering.

EL og IT Forbundet støtter realistiske planer om elektrifisering av norsk sokkel. Belønningen i form av reduserte utslipp av CO2 rettferdiggjør investeringene og bidrar til å oppfylle klimamål.

Videre støtter EL og IT Forbundet tiltak for bruk av fornybar energi i havner (landligge) og utnyttelse av ny batteriteknologi til bl.a. fergedrift.

I de nærmeste ti til femten år skal det investeres massivt i sentral-, regional- og distribusjonsnettet i form både av nybygging og vedlikehold. EL og IT Forbundet støtter utbyggingsplanene utfra et klimaperspektiv og som en styrking av forsyningssikkerheten.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at denne utbyggingen ivaretar miljømessige forhold i størst mulig grad, også i forhold til synlige inngrep i naturen.

Videre vil en slik utbygging bidra til nødvendige forsterkninger for innfasing av fornybar energi fra flere kilder som f.eks. småkraft og vind.

Smarte nett og målerstyring er komponenter som kan bidra positivt til en fornuftig utbygging av nett.

I et klimaperspektiv er vi for at Norge kan bidra til bruk av fornybar energi i andre land gjennom eksport, men dette må skje i henhold til reguleringer som sikrer at norsk industri og alminnelig forbruk ikke blir skadelidende gjennom kraftmangel eller ekstremt høye kraftpriser.

Overføringslinjer og kabler til utlandet skal eies og driftes av Statnett SF.

Lokalt offentlig eierskap

Energibransjen står ovenfor et systemskifte som kan få store konsekvenser. Kommunereform kombinert med rapporter fra et markedsliberalistisk synspunkt (som f.eks. Reiten-rapporten) skaper uro og lav forutsigbarhet for eiere og ansatte. EL og IT Forbundet ser ikke at det er store effektivitetsgevinster å hente, samtidig som man innfører et særs fordyrende byråkrati for å markedstilpasse sektoren. I tillegg utfordrer denne politikken både den beredskapen og den kompetansen som er nødvendig for å ivareta forsynings- og samfunnssikkerheten.

EL og IT Forbundet vil arbeide for fortsatt lokalt offentlig eierskap, for kompetansearbeidsplasser i selskapene, og for en forsvarlig bemanning på landets viktigste infrastruktur.

Hovedmål:

  • Bevare hjemfall og videreutvikle offentlig eierskap til naturressursene, samt produksjon og distribusjon av energi.
  • Arbeide for at beredskap, drift og vedlikehold i nettet fortsatt skal utføres av nettselskapets egne ansatte (Kompetanseforskriften).
  • Økt forskning og utvikling på teknologier for produksjon av ren fornybar energi.
  • Direkte bruk av gass der denne erstatter mer forurensende energibærere.
  • Erstatte innenlands bruk av fossilt brensel med fornybar energi.
  • Elektrifisere med ren fornybar energi på sokkelen og i samferdselssektoren.
  • Satsing på opprusting av eksisterende kraftverk og bygging av småkraftverk.
  • Øke andelen fornybar energi i tråd med internasjonale avtaler, blant annet gjennom økt satsing på offshore vindkraft.
  • Fremme støtteordninger for forskning, utvikling og produksjon av fornybar energi.
  • Øke reinvesteringene i nettet, fornye og forsterke eksisterende overføringsnett.
  • Innføre sterkere regulering på flerårsmagasinene for å ha reserver tilgjengelige.
  • Regulere kraftmarkedet på en slik måte at norsk industri og alminnelig forbruk ikke blir skadelidende.
  • Energiverkenes nedstrømsaktivitet (eks. bredbånd) skal bidra til lokal og regional utvikling.
  • Forsvare konsesjonslovgivningen
  • Stanse outsourcing av drift og vedlikehold.
  • Sikre ansattes innflytelse over omstillingsprosesser og å motarbeide oppsigelser i bransjen.
  • Arbeide for å øke kunnskapen om de faglige forskriftene, bl.a. FEK, for å sikre et høyt kvalitetsnivå for alle elektrofagfolk.

IKT-bransjen

EL og IT Forbundet skal være en viktig aktør og debattant på IKT-området og være en pådriver for at teknologisk utvikling skal være til fellesskapets beste.

Bredbånd til alle

Den overordnede målsettingen om at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang til på bredbånd og de digitale tjenestene, må stå fast. Nye interaktive tjenester gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger enn i dag. Det er en forutsetning for slike tjenester at kommunikasjonen er beskyttet og gir brukere trygghet mot utfall og overvåking. Et avgjørende moment for både befolkning og næringsliv er at kapasiteten på båndbredden økes og driftssikkerheten styrkes.

IKT og klimaendringene

Det handler også om å bruke IKT for å løse vår tids største problem – klimaendringene. Vi må identifisere teknologien som har det største potensial til å takle klimaendringer, utvikle og ta i bruk teknologien raskt. Det må sikres at teknologien gjør så mye som mulig for å optimalisere utstyr og verktøy energieffektivt. Privatisering av statlige telemonopoler og deregulering av IKT-sektoren har redusert mulighetene for politisk styring av teknologiutvikling, utbygging av infrastruktur og tjenestetilbud, samt utviklingen av nasjonale FoU- program. Digitaliserte løsninger, utstyr og verktøy har ført til at personvernet er satt under sterkt press. Informasjon om enkeltindividet samles og lagres i større utstrekning enn noen gang. Dette åpner for uante muligheter for krysskoblinger, uthenting og uønsket bruk av informasjon om det enkelte individ.

Forbundet vil arbeide for et lovverk som bedre ivaretar integriteten til enkeltmennesker når det gjelder internettopplysninger (digital informasjon) og sosiale medier. Dette inkluderer også bevisstgjøring av medlemmene vedrørende bruk av sosiale medier.

EL og IT Forbundet krever at hensynet til alles rett til privatliv skal vektes tyngre enn potensiell nytte i kriminalitetsbekjempelse og etterretningsarbeid.

Hovedmål:

  • Arbeide for at kapasiteten i bredbåndet økes.
  • Arbeide for at telenettene skal være offentlig eid.
  • Arbeide for en styrket offentlig kontroll gjennom Norsk kommunikasjonsmyndighet med all eter- og EKOM-basert infrastruktur.
  • Arbeide for at de globale utslippene og energiforbruket reduseres ved hjelp av IKT-løsninger.
  • Arbeide for at et sterkt personvern i den digitale hverdagen sikres for hver enkelt.
  • Arbeide aktivt for å få på plass et nytt restriktivt lov- og avtaleverk for innsamling, oppbevaring, bruk, behandling og sletting av enhver form for personlige elektronisk lagrede data.
  • Bygge opp internasjonale nettverk for å hjelpe fram faglig organisering og for å samordne faglige aksjoner.
  • Samarbeide med andre forbund om arbeid på tvers for å styrke organiseringen av IKT-sektoren.
  • Det utdannes flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKT-fagkretsen.
  • Arbeide for at telekommunikasjonsfaget styrkes og lovreguleres.
  • Støtte bruk av åpen kildekode.
  • Drive opplysning om personvern i det digitale samfunnet.
  • Arbeide for lov/forskrift som hindrer at drift- og sikkerhetskritiske oppgaver flyttes ut av Norge.
  • Motarbeide den økende bruken av ”offshoring” for å sikre arbeidsplasser i Norge og nasjonal kompetanse.
  • Arbeide for at staten gjennom aktivt eierskap sørger for gode vilkår for forskning og utvikling av IKT.
  • Arbeide for at internett skal være fritt. Leverandører skal ikke kunne prioritere trafikk etter betalingsvilje eller politiske hensyn.
  • EL og IT Forbundets nettsider, medlemshåndtering og digitale verktøy skal gjenspeile av vi er et IT-forbund.

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte skal reguleres gjennom kollektivavtaler og lovverk. Forbundets grunnleggende oppgave er å sikre medlemmene gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Den markedsliberalistiske økonomien har en dominerende posisjon både i Europa og resten av verden. Dette fører til stadig sterkere motsetningsforhold mellom arbeid og kapital, og utfordrer den nordiske velferdsmodellen som er bygd opp gjennom mange år med sterkt bidrag fra fagbevegelsen.

Forbundet vil jobbe for at faste ansettelser og heltidsstillinger skal være normen i norsk arbeidsliv og motarbeide bruk av atypiske ansettelser.

Privatisering, outsourcing og økt konkurranseutsetting øker presset på norske lønns- og arbeidsvilkår. EL og IT Forbundet skal bruke de virkemidler og ressurser som forbundet rår over til å drive samfunnsutviklingen i en annen retning.

EL og IT Forbundet vil også arbeide for å innarbeide i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariffavtale, at det ikke skal kunne konkurreres på lavere lønns- og pensjonsvilkår og at kontrakter kan heves om bedriften motsetter seg krav om tariffavtale ifølge arbeidstvistloven, jfr. ILO 94. Lønn i henhold til tariffavtale må gjelde for alle bransjer ved offentlige anbud og oppdrag.

Lønnspolitikken må sikre medlemmene en rettferdig andel og fordeling av verdiskapningen og bidra til utjevning av lønnsforskjeller.

For EL og IT Forbundet er det uakseptabelt med noen form for inngrep i den frie forhandlingsretten, også gjennom ulike EU-direktiv. EL og IT Forbundet sin tariffpolitikk skal utformes gjennom bred deltakelse i organisasjonen og dermed ha et godt fundamentert demokratisk grunnlag.

Hovedmål:

  • Forsvare og videreutvikle de kollektive tariffavtalene.
  • Arbeide for bransjevise, landsdekkende tariffavtaler.
  • Faste ansettelser skal være normen i norsk arbeidsliv. Forbundet vil motarbeide økningen i bruken av atypiske stillinger.
  • Arbeide for en styrket arbeidsmiljølov.
  • Ikke akseptere bruk av tvungen lønnsnemnd. Den frie forhandlingsretten og retten til å gjennomføre streiker må fullt ut aksepteres.
  • Arbeide for at medlemmer som har sitt yrke innen samme område skal ha like vilkår. For å oppnå dette vil forbundet arbeide for at tariffavtalene harmoniseres.
  • Arbeide for å fremskaffe, eller ha tilgang til, bransjevise lønnsstatistikker til hjelp for tillitsvalgte i forhandlingssituasjon.
  • Full sysselsetting skal være et sentralt element i tariffpolitikken.
  • Forsvare og forbedre normalarbeidsdagen.
  • Arbeide for 30 timers uke/6 timers-dag.
  • Arbeide for at søndag ikke blir en vanlig arbeidsdag.
  • Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alt arbeid i Norge.
  • Arbeide for at det innføres lokal sanksjonsrett.
  • Arbeide for redusert gjennomsnittlig arbeidstid for arbeidstakere med nattkvarter utenfor hjemmet.
  • Arbeide for å endre reglene om valg av tariffavtale i hovedavtalene for å hindre spekulasjon fra arbeidsgivere i spørsmål om valg av tariffavtale.
  • Arbeide for styrket innsynsrett for tillitsvalgte.
  • Innføre avtalerett ved innføring av systemer som samler og lagrer data om den enkelte arbeidstaker eller dennes bevegelser, og arbeide for forsterkninger i lovverket på dette punkt, og sikre tillitsvalgte full innsynsrett i denne loggen.
  • Arbeide for innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår uten taushetsplikt i alle bransjer, samt for ansvarliggjøring av hovedentreprenør.

Pensjon

EL og IT Forbundet er opptatt av at våre medlemmer skal ha gode pensjonsordninger.

Dette er alderspensjonsordninger i Folketrygden og avtalefestede tjenestepensjons- og tidligpensjonsordninger.

AFP

Ny folketrygd startet fra 1. januar 2011. Det er positivt at alle i prinsippet nå kan gå av fra fylte 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Dette gjelder først og fremst dem som ikke har opptjent nok pensjonsrettigheter (2G) ofte forårsaket av deltidsstillinger, eller at de ikke har Avtalefestet Pensjon (AFP). Kvinner er overrepresentert blant disse.

De første årskullene kommer godt ut av den nye ordningen, hvis de kan kombinere folketrygd med AFP og kan stå i jobb til de nærmer seg 67 år. Dette vil endre seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler av pensjonen og det midlertidige AFP-tillegget forsvinner.

Andelen ansatte med innskuddspensjoner øker. Problemet er at for svært mange er innskuddene for lave, ordningene er for dyre å administrere, og de er ensidig styrt av arbeidsgiver. De blir også kraftig avkortet dersom en ikke greier å stå i jobben lenger enn til 62 år.

AFP-ordningen er endret fra en førtidspensjon for de som må gi seg tidlig i arbeidslivet til en livsvarig tilleggspensjon. Videre risikerer man å måtte jobbe flere år utover 62 før man får lov til å gå av.

Kriteriene for å bli omfattet av ordningen er for strenge. Spesielt urettferdig er det at man uforskyldt blir kastet ut av ordningen ved virksomhetsoverføring, konkurs, sykdom, uførhet etc.

Å tape retten til AFP kan bety om lag 5 000 kroner mindre i pensjon hver måned.

Offentlig tjenestepensjon

Den offentlige tjenestepensjonen er under press fra arbeidsgiverne som tyr til tariffdumping i form av å skifte arbeidsgiverorganisasjon, og derved går over på andre dårligere ordninger for de ansatte. Men for de ansatte gir offentlig pensjon sikkerhet for at pensjonen ved avgang blir på 2/3 av sluttlønn med 30 års opptjening. Denne blir levealdersjustert.

For de av våre medlemmer som må gi seg tidlig i arbeidslivet, er retten til å gå av med AFP uten tap i livsvarig pensjon uvurderlig.

EL og IT Forbundet vil forsvare dagens offentlige tjenestepensjon.

Mange av forbundets medlemmer har gått fra offentlig pensjonsordning til privat virksomhet. De opplever at opptjent offentlig tjenestepensjon blir samordnet bort. De som er født før 1959 er sikret gjennom grunnlovsvernet.

Hovedmål:

  • Arbeide for gode, trygge og forutsigbare pensjonsordninger for alle, med målsetting om en pensjon på 2/3 av sluttlønn. Det innebærer at vi vil arbeide for å endre de deler av pensjonsreformen som har negative konsekvenser for arbeidstakerne og omfatter både avkorting av pensjon for de som må gi seg ved 62 år, levealdersjusteringen og indekseringen.
  • Arbeide for muligheten til tidligpensjon uten store tap i livsvarig pensjon for de som har behov for å gå av tidlig. Det innebærer etablering av et tilleggspensjonssystem som gjør dette mulig.
  • Forsvare den offentlige tjenestepensjonen, bruttogarantien etter 30 års opptjening og retten til å gå av med offentlig AFP ved 62 år uten tap i framtidig pensjon.
  • Kreve avtalerett på innskuddsordninger med formål å få til maksimale innskuddssatser. Vi vil arbeide for at det etableres brede, kollektive ordninger, slik at forvaltningen blir billigere, risikoen mindre og kjønnsnøytraliteten forsterkes. Uføredekning må inn som en obligatorisk del av slike ordninger. Vi vil arbeide for å etablere hybridordninger med garanti for at oppspart pensjon minimum følger lønnsutviklingen.
  • Forsvare og forsterke AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Vi krever innført sikringstiltak, slik at rettigheter ikke forsvinner som følge av forhold som den ansatte ikke rår over.
  • Arbeide for å øke den lovbestemte minstesatsen for pensjonsinnskudd i innskuddsordningene fra dagens 2 prosent til 5 prosent av lønn fra første krone.
  • Arbeide for at uførepensjoner skal inn i alle tjenestepensjonsavtaler, og forsvare den offentlige uførepensjonen med dagens profil og barnetillegg.
  • Arbeide for at tjenestepensjonene må avtalefestes og ligge på et nivå som minst tilsvarer 5 prosent fra 0 til 7,1G og 8 prosent over 7,1G.
  • Følge opp LO-kongressens vedtak fra 2013 inn i hovedoppgjøret 2016 og i evalueringen av AFP-ordningene i 2017.

Sosial dumping

EL og IT Forbundet vil kjempe mot at arbeidslivet skal bli preget av arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og en svekket arbeidsmiljølov.

EL og IT Forbundet understreker at det er positivt at arbeidere fra andre land kommer til Norge for å søke arbeid. EL og IT Forbundet skal være forbundet for alle arbeidstakere innenfor vårt organisasjonsområde. Forbundets standpunkt er at alle som jobber i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår.

Det norske samfunnet kan ikke basere sin velferd på at store deler av arbeidsstyrken mangler grunnleggende rettigheter som kjennetegner arbeidslivet for øvrig. Kampen mot sosial dumping og for likeverdige vilkår for alle som arbeider i Norge er en kamp for velferdsstaten.

Bemanningsbransjen

Utviklingen i bemanningsbransjen undergraver den norske modellen. Vi vil arbeide for å reversere frislippet av vikarbyråene fra 1. januar 2000, slik at de bare kan brukes rent unntaksvis. I mellomtiden vil vi ha gjennomført to krav LO stilte den gangen: at det utbetales lønn mellom oppdrag og at utleie bare skal skje som vikarer for navngitte personer.

Allmenngjøring

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig verktøy for å sikre at utenlandske arbeidstakere har et minimum av rettigheter når de jobber i Norge. Flere av myndighetenes virkemidler mot sosial dumping forutsetter at tariffavtaler er allmenngjort. Forbundet anser det som en viktig del av strategien mot sosial dumping at minstelønnssatsene i overenskomstene heves kraftig.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven blir tatt bort, slik at loven lar seg bruke av fagbevegelsen som et viktig virkemiddel i kampen mot sosial dumping.

Hovedmål:

  • Motarbeide arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
  • Organisere arbeidstakere og etablere tariffavtaler i bemanningsforetak og utenlandske virksomheter. De tillitsvalgtes rettigheter i slike foretak må styrkes
  • Dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven fjernes.
  • Arbeide for at kontraktskjeden reduseres til bruk av maks to underleverandører.
  • Innsynsrett og solidaransvar utvides til å gjelde, uavhengig av allmenngjøring.
  • Kjempe mot at enkeltmannsforetak kun blir brukt for å skjule eller fraskrive oppdragsgiver ansvar i forhold til bestemmelser i arbeidsmiljøloven, skatteloven eller allmenngjøringsloven.
  • Kampen mot konkursryttere og norskregistrerte utenlandsk foretak (NUF-selskaper) skjerpes.
  • Kjempe mot svekkelser i arbeidsmiljøloven.
  • Det innføres autorisasjonsordning for vikarbyråer med krav om kapital og bankgarantier for å dekke skatt og lønnskrav ved eventuelle konkurser.
  • Arbeidstilsynet skal tilføres betydelige ressurser, slik at de kan drive et aktivt tilsyn.

Ungdom

EL og IT Forbundet har en stor del unge medlemmer. Ungdom skal ha en stemme i forbundet og i den politiske dagsorden. Ungdom kjenner utdanningssystemet godt og skal være blant dem som bidrar til forbundets politikk på området.

At ungdom går ledig er et stort problem for dem det gjelder. At ungdom mangler tilbud om utdanning eller arbeid i en viktig fase av livet, fører til problemer med å legge grunnlaget for et godt og selvstendig voksenliv. Ungdomsgarantien er et nyttig hjelpemiddel, og en styrking av denne kan bidra til å skape trygghet og at flere skaffer seg arbeid eller kompetanse som gjør at de i framtida vil komme i arbeid.

Lærlingplasser og yrkesfag

Forbundets bransjer er svært attraktive for ungdom, og tilgjengelige lærlingeplasser er viktig for å få gitt ungdom kompetanse som gjør at de kommer seg ut i arbeid.

EL og IT Forbundet vil arbeide for å øke statusen til yrkesfagene som hører inn under forbundets virkeområde. Økte tilskudd til bedrifter som velger å ta inn lærlinger er et viktig virkemiddel, samtidig som at bransjene gjennom strenge lover og forskrifter må satse på faglært arbeidskraft framfor billigere ufaglært arbeidskraft.

Mange av utfordringene våre medlemmer møter er både tverrfaglige og internasjonale. Kontakt blant ungdom i de nordiske forbundene og arbeid i våre internasjonale føderasjoner får derfor en økende viktighet.

Det offentlige og større bedrifter må bli pålagt å ta inn ungdom som faller utenom systemet. Dette kan gjøres ved praktisk tilrettelagt utdanning for skoletrøtte og ungdom med lese- og skrivevansker.

Hovedmål:

  • Et aktivt og godt ungdomsarbeid i alle ledd i organisasjonen, med aktive unge tillitsvalgte.
  • Arbeide for at ungdomsgarantien styrkes.
  • Arbeide for at det legges til rette for flere lærlingeplasser gjennom blant annet å øke tilskuddene og ved å bevare/styrke lover og forskrifter slik at fagarbeidere fortsatt vil være attraktive for bedriftene.
  • Arbeide for at ordningen med Y-veien skal tilbys ved flere høyskoler og universiteter.
  • Arbeide for at offentlig utdanning fremdeles skal være gratis og at elever og studenter ikke skal behøve å betale for materiell til undervisningen.
  • Arbeide for at studentene gis mulighet til å være heltidsstudenter.
  • Arbeide for at det bygges flere studentboliger.
  • Arbeide for at flere jenter velger yrker innen EL og IT Forbundets områder.
  • Arbeide aktivt sammen med de politiske ungdomspartiene.
  • Arbeide for at offentlige kontrakter innehar en garanti for inntak av lærlinger.
  • Arbeide for å utvikle LOs elev- og studentmedlemskap.
  • Bidra til å styrke og videreutvikle ungdomsarbeidet i LO.

Rekruttering

Rekruttering av nye medlemmer er en av forbundets viktigste oppgaver og må ha høy prioritet i organisasjonsarbeidet. Uten rekruttering av nye medlemmer vil forbundet som medlemsorganisasjon forvitre, miste sin styrke i forhandlinger og den økonomiske handlefrihet blir redusert. Dersom forbundet skal bevare sin styrke og oppnå vekst og framgang for sine medlemmer, må det føres et systematisk og målrettet rekrutteringsarbeid i hele organisasjonen. Rekruttering må forankres i hele organisasjonen og skal være en integrert del i all faglig aktivitet.

Verving i alle ledd

Organisasjonsgraden i våre bransjeområder viser store ulikheter og medlemsutviklingen viser at noen distrikter, klubber og bransjer har større utfordringer enn andre. Spesielt framstår IKT-bransjen med svært lav organisasjonsgrad sammenlignet med våre øvrige bransjer. Rekrutteringsinnsatsen må forsterkes, spesielt der bransjen har det største potensialet og den største sysselsettingen.

Lærlinger, elever, studenter og unge arbeidstakere er viktige grupper for forbundet. Disse skal være en naturlig vekstbase for forbundet. Det er viktig at det skapes forståelse for at lærlinger og unge er en del av det ordinære arbeidslivet og har behov for både beskyttelse og det sosiale fellesskap som medlemskapet gir.

Andelen kvinner av medlemsmassen har i siste landsmøteperiode vist en synkende tendens. For å motvirke denne utviklingen må alle organisasjonsledd ha økt fokus på å verve flere kvinner som medlemmer.

EL og IT Forbundet består av medlemmer fra mange ulike yrkesgrupper. I rekrutteringsarbeidet må alle ledd ha fokus også på merkantile, tekniske, IT og administrative funksjoner – da disse utgjør en betydelig og økende del av EL og IT Forbundets medlemsmasse og potensial for nye medlemmer. Medlemspleie og service er viktige elementer for å beholde medlemmer forbundet allerede har. Det må være en ambisjon å ha en så god medlemsservice som mulig i alle ledd overfor både eksisterende, nye og potensielle medlemmer, slik at en oppnår større lojalitet til medlemskapet.

Prioritert bransje

Strategier for rekruttering må tilpasses de forskjellige gruppene, særlig må IKT-bransjen prioriteres. Viktigheten av å være fagorganisert og vårt politiske arbeid må vektlegges, sammen med hva EL og IT Forbundet gjør for medlemmene i IKT-bransjen. Skolering er viktig for rekrutteringsarbeidet, hvilke aker som vektlegges vil variere mellom områdene.

Forbundets tillitsvalgte og medlemmer er den største ressursen og de beste ambassadører. Det meste av rekrutteringsarbeidet gjøres av tillitsvalgte og medlemmer lokalt. I mange tilfeller føler mange at rekruttering er en vanskelig oppgave. Derfor må rekruttering være en basis i all medlems- og tillitsvalgtskolering.

Hovedmål:

  • Det avsettes årlig tilstrekkelig med økonomiske og menneskelige ressurser til rekrutteringstiltak.
  • Strategier for rekruttering utarbeides og IKT-bransjen prioriteres.
  • Forsterke satsingen mot studenter, lærlinger og elever.
  • Forsterke medlemsservicen i alle organisasjonsledd.
  • Øke antall kvinnelige medlemmer.
  • Rekruttering må inngå som en basis i all medlems- og tillitsvalgtopplæring.
  • Utarbeide vervemateriell og sørge for tilbud om skolering.
  • Brosjyrer og vervemateriell skal evalueres og oppdateres jevnlig.
  • Forbundet må utvikle verve- og informasjonsmateriell tilpasset digitale plattformer.
  • Videreføre og utvikle arbeidet med medlemsbevaring.

Utdanning

I vår tid preget av raske og omfattende endringer i arbeids- og samfunnsliv, og ikke minst innen teknologi, er det en fare for at de som ikke får tilgang til kompetanseutvikling risikerer å falle utenfor arbeidsmarkedet. Utdanningsmulighetene blir således viktig for verdiskapningen, samfunnet, bedrifter og for det enkelte mennesket. Tilgang til nok læreplasser vil være avgjørende for å kunne fullføre en fag- og yrkesopplæring.

I det framtidige arbeidsmarkedet kan utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å henge med i omstillinger på arbeidsplassen, og for mulighetene til å søke nye jobber. Å opprettholde et høyt utdannings- og kompetansenivå er også avgjørende for å beholde og utvikle faglig makt og arbeidermakt.

Kunnskap påvirker også bedriftsdemokratiet og utviklingen av demokratiet generelt. Skole- og utdanningspolitikken må være likeverdig og uavhengig av økonomi og geografi og må ha som mål å utnytte den enkeltes mulighet for å tilegne seg kunnskap. Det er også viktig med styrkning av rådgivningstjenesten.

Økt status for fagarbeidere

Fag- og yrkesopplæring skal føre til selvstendige og kvalifiserte fagarbeidere som opplever stolthet, identitet og status i sine yrkesvalg. Det er viktig med likeverdig tilgang til høyere utdanning enten man kommer veien gjennom studiespesialisering eller yrkesfag.

Styring og finansiering av utdanningssektoren skal være et offentlig ansvar. Private yrkesfagskoler vil på sikt undergrave eksistensgrunnlaget for offentlige videregående skoler ved at de tapper kommuner og fylkeskommuner for økonomi, samtidig som de kan ta betalt fra elevene. Dette vil føre til klasseforskjeller i utdanningssystemet.

For å åpne for mulighetene til å ta både arbeid og utdanning i andre land, har EU utviklet flere systemer for dokumentasjon og anerkjennelse av både utdanninger og faglige kvalifikasjoner. Dette kalles mobilitetsverktøy. Norge må da også lage egne systemer som plasserer norske utdanninger og faglige kvalifikasjoner inn i de internasjonale. Forbundet er opptatt av at alle mobilitetsverktøy som utvikles nasjonalt eller internasjonalt og som innføres i Norge må utformes slik at det ikke diskriminerer noen arbeidstakere, samtidig som det ikke må gå på bekostning av kvalifikasjonskravene for våre fag.

I flere land ser vi nå at myndighetene ønsker å splitte opp fagutdanninger og lage utdanninger som kan ta deler av et fagområde. Dette er en utvikling som på sikt undergraver status og kvalitet på håndverksfagene og på fagutdanningen. I Norge er de fleste elektrofagene lovregulert og kvalifikasjonskravene er beskrevet i FEK, vi må allikevel være oppmerksomme på trender og utviklinger i andre land.

Skolene må ha et inneklima som sikrer et tilfredsstillende læringsmiljø, en må også sørge for at skolesektoren har tilstrekkelige ressurser for å kunne gi et godt og fremtidsrettet pedagogisk utdanningstilbud.

Alle arbeidstakere må ha rett og mulighet til å gjennomføre en utdanning med et innhold som gir nødvendig kompetanse og arbeidsoppgaver innen fagene, samt de arbeidsoppgavene en blir stilt overfor i arbeidslivet, og som gir grunnlag for etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.

Hovedmål:

  • Alle arbeidstakere må ha rett og mulighet til å gjennomføre en utdanning med et innhold som gir nødvendig kompetanse til de arbeidsoppgaver en blir stilt overfor i arbeidslivet, og som gir grunnlag for videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.
  • Forbundet må øke samarbeidet på tvers av tariffavtalene og gjøre strategiske valg for å styrke helhetlig utvikling i den enkeltes faktiske rett til etter- og videreutdanning.
  • Øke kunnskapen om arbeidslivets parter i skoleverket.
  • All offentlig videregående utdanning skal være gratis og stipendandelen økes.
  • Den offentlige studiefinansieringen må sikre alle rett og mulighet til høyere utdanning.
  • Fagutdanning skal baseres på offentlige læreplaner, kvalitetssikret med fagprøve, hvor alle som starter på et opplæringsløp får fullføre utdanningen.
  • Det må stilles krav i alle anbudskontrakter om at virksomhetene må være aktiv lærlingebedrift med lærlinger på prosjektene, der det er mulig.
  • Alle må sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning (EVU) ved at den enkelte får finansiert livsopphold.
  • Partssammensatte opplæringsutvalg i alle bedrifter.
  • Økt status på fag- og yrkesopplæringen.
  • Sikre lokal medvirkning for partene på alle nivåer med paritet i opplæringskontorene.
  • Alle, både unge og voksne, må sikres en fordomsfri og kvalitativ god rådgivning som vektlegger den enkeltes ressurser og talent.
  • En del av årsverket avsettes til etter- og videreutdanning.
  • Innplassering av fag i mobilitetsverktøy må gjøres etter reelle læringsutbyttebeskrivelser. Det arbeides for at elektrofagene innplasseres i NKR nivå 5.
  • Forbundet må fremdeles ha høy fokus på fagutvikling. Deltakelse i faglige råd må prioriteres høyt og samarbeidet må utvides til lokalt nivå.
  • Alle elektrofagene skal være lovregulerte.
  • Arbeide mot oppsplitting eller svekkelse av kvalifikasjonskrav eller utdanninger.
  • Arbeide for at all utdanning er gratis og et offentlig ansvar.
  • Utenlandske foretak som har langvarige oppdrag i Norge, må registrere seg som lærebedrift og ta inn lærlinger.

Medlems- og tillitsvalgtopplæring

For EL og IT Forbundet er deltakelse og engasjement fra medlemmene en stor utfordring. Vi må utvikle kompetanse og aktiviteter som øker oppslutningen på alle nivåer i organisasjon. Vi skal oppnå deltakelse og engasjement gjennom medlems- og tillitsvalgtopplæringen.

Hovedmål:

  • God faglig skolering av medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.
  • Medlems- og tillitsvalgtopplæring i samsvar med medlemmenes og tillitsvalgtes behov.
  • Medlems- og tillitsvalgtopplæring som bygger på fagbevegelsens verdigrunnlag: frihet, likeverd solidaritet og rettferdighet.
  • Arbeide aktivt for å øke andelen tillitsvalgte fra minoritetskulturer.
  • Tilrettelegge medlems- og tillitsvalgtopplæring med siktemål om å utvikle kunnskaper, ferdigheter og trygghet for å utføre sine oppgaver.
  • Tydeliggjøre overfor medlemmer og tillitsvalgte de fagligpolitiske problemstillingene forbundet arbeider med for å skape større bevissthet, deltakelse og engasjement på alle nivåer i organisasjonen.
  • Medlems- og tillitsvalgtopplæringen må styrkes. Det må gjennom kurs, konferanser og møter være sterkere fokus på forbundets politikk og synspunkter innen de ulike områder og diskusjoner om alternativer til dagens samfunn.

Arbeidsmiljø og bedriftsdemokrati

Frihandel, markedsliberalisme og økonomisk ustabilitet skaper nye utfordringer for fagbevegelsen. Omstillinger i form av oppkjøp, sammenslåinger, nedleggelser og outsourcing har økt presset på arbeidstakerne. Kravene til effektivitet og fleksibilitet skaper dårlig arbeidsmiljø, sykelighet og utstøting. Flere andre forhold, som ensidige arbeidsoppgaver, kontroll og overvåkning av arbeidstakerne, svak jobb-beskyttelse, svak ledelse og grådige eiere, bidrar ytterligere til å øke belastningen på arbeidstakerne.

EL og IT Forbundet vil styrke arbeidstakeres innflytelse og makt over egen arbeidsplass og over styringen av virksomheten. Arbeidstakernes demokratiske rettigheter må styrkes for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, for å ivareta arbeidstakerrettigheter og hindre sosial dumping, for å styrke virksomhetenes langsiktighet og samfunnsansvar. Regjeringen må legge til rette for styrking av bedriftsdemokrati og arbeidstakerinnflytelse lovveien.

Styrke verneombudenes rolle

Styrking av arbeidsmiljølovgivningen og mer effektiv kontroll med og håndhevelse av lovverket må prioriteres av de politiske myndigheter. Arbeidstakere og tillitsvalgte må få nødvendige maktmidler til å stanse beslutningsprosesser som har stor negativ betydning for arbeidsmiljø og arbeidsforhold, inntil forhandlinger er gjennomført og prosessene inkluderer tillitsvalgte og ansatte. For å ivareta arbeidstakernes makt over eget arbeidsmiljø er det viktig at verneombudenes posisjon i virksomhetene styrkes, alle arbeidsplasser skal ha verneombud, og at terskelen for når det skal etableres arbeidsmiljøutvalg senkes.

Hovedmål:

  • Bedriftsdemokratiet må styrkes, ansatte må være representert i styrene der beslutningene tas.
  • Endring i Aksjeloven som gir ansatte rett til styrerepresentasjon når bedriften har mer enn 10 ansatte.
  • Arbeide for at våre tillitsvalgte er representert i de aktuelle europeiske samarbeidsutvalg (EWC).
  • Vilkårene for tillitsvalgte og verneombud må bedres, bl.a. ved at det etableres minimumsordninger for tid til utøvelse av slike verv.
  • Tillitsvalgte og verneombud skal ha utsettende veto.
  • Rett til faste ansettelser og heltidsstillinger.
  • Avtalerett for ansatte om overvåkning på arbeidsplassen.
  • Kollektiv søksmålsrett for å stanse ulovlig bruk av vikarer og midlertidige ansatte.
  • Alle virksomheter skal ha verneombud.
  • Fjerne vilkåret om 50 ansatte for å etablere arbeidsmiljøutvalg.
  • Hindre outsourcing av sentrale deler av bedriftenes virksomhet.
  • Styrke forskningen på arbeidsmiljøfeltet.
  • Styrke tilsynsvirksomheten og få en mer effektiv håndhevelse av lover og forskrifter.
  • Arbeide for et inkluderende arbeidsliv og å trygge ansattes arbeidshelse.
  • Sikre at HMS-standarder inngår i anbud og kontrakter.

Likestilling

For å komme nærmere en reell likestilling mellom kvinner og menn må likestillingsarbeidet prioriteres. Forbundet må arbeide for at kvinner og menn skal ha lik mulighet til deltakelse i arbeids-, samfunns- og organisasjonsliv.

For å bryte opp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må kvaliteten på rådgivningstjenesten på alle utdanningsnivåer styrkes og kompetansen på likestilling må økes. Samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i den videregående opplæring og grunnskolen må forbedres. Menn må motiveres til å gå inn i omsorgsyrker og kvinner til å ta arbeid i de typiske mannsyrker.

EL og IT Forbundet skal være en aktiv aktør som kan bidra til å motivere jenter og gutter til å tenke utradisjonelt med hensyn til yrkesvalg, og jobbe aktivt mot skoler, bedrifter og politiske miljøer.

Erfaringene fra prosjektet «Jenter i Bil & Elektro» må utvikles og videreføres, og finansiering må sikres.

Utjevne inntektsforskjellene

EL og IT Forbundet skal arbeide for å sikre en likere inntektsfordeling mellom kvinner og menn. Lav- og likelønnstiltak må forbli en sentral del av forbundets tariffpolitikk og tiltakene må utvikles slik at vi får varig utjamning.

Det må arbeides for at forbundets tariffavtaler sikrer at arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd, utbetales full lønn uten folketrygdens inntektsbegrensninger.

Forbundet er mot kontantstøtten og mener ordningen er et tilbakeskritt for likestilling i arbeidslivet. Kontantstøtten må avvikles for å fremme yrkesdeltakelse og likestilling.

Prisen på barnehageplasser og skolefritidsordninger må ned og på sikt bli gratis. Det trengs en SFO-reform som inneholder kvalitetskrav, samt åpningstider med helårstilbud. Retten til søskenmoderasjon må beholdes.

Prisen på barnehageplasser og skolefritidsordninger må ned og på sikt bli gratis. Det trengs em SFO-reform som inneholder kvalitet, pris og åpningstider med helårstilbud. Retten til søskenmoderasjon må beholdes.

Svangerskap- og fødselspermisjon

Rettighetene i forbindelse med svangerskap og fødsel har et klart kjønnsperspektiv. Skal fedre/medforeldre ha en reell mulighet til å ta større del av omsorgsansvaret, må retten til foreldrepenger være knyttet til egen inntekt. Forbundet mener at vi må prioritere kravet om at fedre/medforeldre fullt ut må gis selvstendig opptjeningsrettigheter i forbindelse med foreldrepermisjon og fødsels-/foreldrepenger.

Det er en målsetting at man på sikt skal øke lengden på fødselspermisjon og å kunne motta 100 prosent lønn. Kvinners lovmessige del av fødsels- og foreldrepermisjon etter fødsel skal ikke være kortere enn menns. Det må også drives et holdningsskapende arbeid for å få fedre/medforeldre til å ta ut større del av omsorgspermisjonen.

EL og IT Forbundet vil styrke kvinners posisjon i forbundet. Alle organisasjonsledd må ha fokus på å verve flere kvinner som medlemmer, samt skolere og motivere for å få flere kvinner fra alle yrkesgrupper forbundet organiserer, inn i tillitsverv og fagbevegelsens styrende organer lokalt og sentralt. EL og IT Forbundet har som mål å etablere egne kvinnenettverk og arrangere særegen skolering av kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte etter behov. EL og IT Forbundet vil gjennom praktiske og økonomiske tiltak tilretteleggeslik at fagorganiserte med omsorgsansvar har reell mulighet til å delta i fagligpolitisk virksomhet.

Dessverre foregår det ennå i vårt samfunns- og arbeidsliv diskriminering med bakgrunn i hudfarge, religion, seksuell legning eller etnisk opprinnelse. Slik diskriminering kan bare bekjempes gjennom økt opplysning og informasjonsvirksomhet og den enkeltes holdninger.

For å oppfylle målene EL og IT Forbundet har om likestillingsarbeid, skal forbundet være en pådriver for at likestillingsarbeid prioriteres i samfunnet som helhet og i den enkelte bedrift.

Hovedmål:

  • Brakke-, garderobe-, og toalettforhold er en del av likestillingsarbeidet.
  • Arbeide for økt kvalitet på rådgivningstjenesten i utdanning og yrkesvalg.
  • Alle forbundets tariffavtaler skal inneholde bestemmelser om likestilling og likestillingsavtaler.
  • Lønnsstatistikk etter kjønn og stillingsgrupper må bli tilgjengelig på alle arbeidsplasser.
  • Retten til heltid må lovfestes og rett til overtidsbetaling ved merarbeid i deltidsstilling må sikres i arbeidsmiljøloven.
  • Solidarisk støtte lønnskampen til lavtlønte, kvinnedominerte grupper.
  • Forbundets overenskomster må inneholde bestemmelser om svangerskapspermisjon med full lønn, uavhengig av taket på 6G.
  • Arbeide for at fedre/medforeldre opparbeider selvstendig rett til foreldrepenger.
  • Arbeide for å øke lengden på foreldrepermisjonen.
  • Forbundet vil arbeide for at kontantstøtten oppheves.
  • Kvinners posisjon i forbundet må styrkes, øke antall kvinnelige tillitsvalgte.
  • Skolering av kvinnelige medlemmer og tillitsvalgte, tilrettelegging praktisk og økonomisk.
  • Fjerne kjønnsrelaterte ulikheter i yrkesskadeerstatning.
  • Arbeide for at det etableres et partssamarbeid i fylkeskommunene for å utvikle et samarbeid mellom bedrifter, skoler, ansvarlige myndigheter og fagbevegelsen som sikrer at jenter får anledning til å velge utradisjonelt, får læreplasser og blir ansatt under ordnede arbeidsforhold i utøvelsen av yrket.
  • Iverksette informasjonskampanje om temaet «Hvordan er det på din arbeidsplass – er du en god kollega»?

Klima og miljø

FNs femte klimarapport (IPCC-2014) bekrefter trender og tendenser fra de fire forutgående og setter klimatrusselen i et faglig konkret perspektiv. Skal verdenssamfunnet nå 2-gradersmålet må tiltakene settes inn nå. Utsettelser vil bare bidra til at tiltakene – når de kommer – blir mer omgripende enn hva de behøver. Vi trenger et grønt skifte.

Fagbevegelsen og klimautfordringene

En mobilisering av fagbevegelsen er helt nødvendig i kampen for å hindre klimakrise. EL og IT Forbundet skal øke innsatsen og kompetansen for å skape større vilje for å gjennomføre klimatiltak bygget på solidaritet, likeverd og folks behov. EL og IT Forbundet understreker behovet for trepartssamarbeid og sosial dialog for å tilrettelegge for at framtidas arbeidsplasser er gode, bærekraftige og klimavennlige arbeidsplasser.

Norge, og øvrige industriland, har et særskilt ansvar siden klimakrisen også er en sosial krise. Vi kan ikke nekte utviklingsland å utnytte sine råvarer på grunn av en klimakrise vi har skapt. Vi har en sosial forpliktelse i å bidra til at også disse landene har en økonomisk vekst og utvikling og sørge for at klima og miljø blir ivaretatt i en slik prosess.

EL og IT Forbundet vil arbeide for at Norges forpliktelser følges opp i praktisk handling. Vi representerer bransjer som kan sitte på løsninger og som vil være en drivkraft for å få dette til. I særdeleshet gjelder dette energi- og IKT-bransjen, men også elektrobransjen har betydelig potensial i forhold til nye energibesparende teknologier i hjem- og næringsbyggmarkedet.

For et land som Norge, som fra naturens side er rikt utstyrt med fornybar energi, skapes muligheter innen forskning og innovasjon på klimafremmende teknologi og utnyttelse. Samtidig er vi en olje- og gassnasjon som lever høyt på eksport av fossilt brensel. Vi må kutte i utslipp, og overoppfylle våre internasjonale forpliktelser i tillegg til å bidra til klimaløsninger. Vi må redusere utvinningstakten og ikke åpne for nye områder. Vi må over i en fase hvor vi omstiller oss til et samfunn og en økonomi som ikke er så avhengig av oljen.

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge EUs klimamål. I EU-kom44 misjonens forslag høsten 2014 er målet utslippskutt på 30 prosent innen 2030, og innebærer at alle utslippskutt skal foretas innen det enkelte land.

Hovedmål:

  • At det er gjennom pålegg og reguleringer man kan sette krav som forplikter næringsinteresser i å bli mer klimavennlige. Vi støtter innføringen av en klimalov.
  • At det settes klare og ambisiøse mål for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
  • Enova bør i den forbindelse få utvidet myndighet og økonomiske midler til å oppfylle slike mål.
  • At vi må overoppfylle forpliktelsene i utslippskutt innen landets grenser.
  • Støtte økt forskning og utvikling på produksjon og bruk av fornybar energi.
  • Arbeide for at fornybar energi i størst mulig grad erstatter fossilt brensel i alle sektorer.
  • At utbygging av infrastruktur må støtte oppunder klimamål og løsninger – derigjennom produksjon og distribusjon av fornybar energi.
  • Støtte arbeidet med å forsyne oljeplattformer med elektrisk kraft fra land og/eller fra offshore vindkraft.
  • Arbeide for at klimafremmende IKT-løsninger blir en naturlig del av planlegging og prosjekteringsarbeid. Dette kan være innenfor infrastrukturnæringer som energi og transport, men også innen styringssystemer for energibruk og logistikk.
  • Arbeide for å ta i bruk klimafremmende teknologi innen bolig, nærings- og industrimarkedet.
  • Arbeide for at Statens pensjonsfond utland investerer i innovasjons- og utviklingsarbeid for miljøvennlig, fornybar energi nasjonalt og internasjonalt.
  • Pensjonsfondets investeringer skal ikke bidra til å forsterke klimaproblemene, og må derfor trekkes ut av selskap som utvinner kull eller er involvert i olje- eller gassutvinning basert på tjæresand og oljeskifer.
  • Bidra til å øke kunnskapen om klimautfordringene blant våre medlemmer.
  • Arbeide for at det bygges høyhastighetsbaner mellom de store byene i Norge og at Nord-Norge-banen forlenges.

Internasjonal solidaritet og samarbeid

Fagbevegelsen er en bevegelse for fred, rettferdighet og sosial velferd – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Vi lever i en urettferdig verden hvor mange opplever krig, undertrykking, sult og arbeidsløshet. Millioner av mennesker drives på flukt. Fagforeningsaktivister utsettes for vold og forfølgelse i mange land. Det dominerende økonomiske systemet prioriterer fortjeneste for de få framfor å dekke menneskelige behov for de mange.

De siste åra har økonomisk krise og trykket fra globaliseringen svekket fagbevegelsen internasjonalt. Kutt i arbeidsplasser, økt arbeidsintensitet, løsere tilknytning til arbeidslivet, kutt i pensjoner og sosial velferd rammer arbeidere verden over.

Fagbevegelsen er verdens sterkeste bevegelse og kan endre dette gjennom alliansebygging, mobilisering og kamp.

Hovedmål:

  • Arbeide for fred og nedrusting.
  • Gå mot norsk deltakelse i internasjonale militære aksjoner som ikke baserer seg på FN-resolusjoner eller er hjemlet i FN-pakten.
  • Støtte arbeidet for innføring av skatt på handel med kapital og verdipapirer.
  • Handelsavtaler må ha klausuler om faglige rettigheter, må ikke svekke det nasjonale demokratiet og skal ikke kreve ytterligere privatisering av offentlige tjenester.
  • Støtte arbeidere verden over i kampen for faglige og demokratiske rettigheter.
  • Arbeide for å få opprettet globale avtaler for å sikre faglige rettigheter.
  • Arbeide for at Norge også i fremtida skal stå utenfor EU.
  • Styrke samarbeidet med europeisk fagbevegelse for et mer sosialt Europa.
  • En verdig asyl- og flyktningpolitikk må minimum være i samsvar med rådene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
  • Ha et internasjonal engasjement med fokus på å bygge sosiale allianser som er sterke nok til å endre verden.
  • Samarbeidet med Norsk Folkehjelp skal utvikles og forsterkes.
  • Gjensidig støtte, moralsk og økonomisk og gjennom sympatiaksjoner innen samme konsern eller bransje over landegrensene, er nødvendig for å styrke den internasjonale solidariteten.
  • Støtte det palestinske folk og fagbevegelse.
  • Arbeide for boikott av Israel og at LO bryter samarbeidet med Histadrut.