Etablering av tvisteløsningsmekanisme

EL og IT Forbundet har utarbeidet høringssvar til etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune mv.

Ovennevnte høring behandler to temaer:

a)         Begrensning i statlig klageinstans´ adgang til å overprøve kommunens utøvelse av det frie skjønn

b)         Tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

Ad. a)

Regjeringen ønsker å styrke det kommunale selvstyret og foreslår derfor å redusere statlige instansers adgang til å overprøve kommunens frie skjønnsutøvelse.

Eksempler på fritt skjønn foreligger hvis «kommunen ut fra et gitt saksforhold som utgangspunkt kan velge om den skal innvilge eller ikke innvilge en tjeneste eller en tillatelse. Kommunen utøver også fritt skjønn når den velger nærmere innretning av og nivå på tjenestene ut over et eventuelt minstekrav i loven».

Her står to hensyn mot hverandre «hensynet til partenes rettssikkerhet og hensynet til lokalt selvstyre».

En stat har mange hensyn å ivareta i sin iverksettelse av politiske vedtak truffet av Stortinget. I valget mellom de ovennevnte hensynene må det foretas en vurdering av hva som er ulempene om det ene hensynet vektlegges mer enn det andre.

EL og IT Forbundet mener at hensynet til den enkelte borger må veie betydelig tyngre enn hensyn til kommunalt selvstyre. I kampen mot kommunal saksbehandling vil de aller fleste borgere føle seg små og ofte maktesløse. Når en borger har fått et vedtak i kommunen som ikke ivaretar ens interesser vil de aller fleste gi opp sin sak. Noen få er så ressurssterke at de klager kommunens vedtak inn for statlig organ som Fylkesmannsembete eller annet klageorgan. I en slik situasjon vil det være helt utillatelig at staten ved det aktuelle klageorgan hadde som sitt «hovedprinsipp» å ikke overprøve det frie skjønn. Det er lett å se at en slik begrensning lett vil kunne ramme den enkelte borger uforholdsmessig hardt.

En klageadgang der også kommunens frie skjønn kan overprøves er en sikkerhetsventil som kommer borgerne til gode. I tillegg sikrer ivaretar denne løsningen borgernes rettssikkerhet.

Av disse grunner vil EL og IT forbundet avvise departementets forslag til å innskrenke klageorgans mulighet til å overprøve det frie skjønn.

Ad. b)

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet ønsker også å åpne for muligheten for at en kommunene kan prøve en tvist rettslig.

EL og IT Forbundet mener åpning for en slik praksis vil føre til uhensiktsmessig bruk av offentlige ressurser og kunne skyve viktige prosesser i samfunnet ut i det blå.

Det er lett å se hvordan dette kan føre til at ulike prosesser dras ut i tid fordi kommunen trekker staten for retten. Vi vet at saksbehandlingstid gjennom rettsvesenet også er lang så en full rettsprosess med anke helt til høyesterett vil ofte ta mange år. Det betyr i realiteten at en kommune kan blokkere et vedtak som er bra for samfunnet som helhet. Det er ingen tungtveiende grunner til å gi kommuner en slik «fullmakt». Allerede i dag ser vi at prosesser med flere kommuner trekker ut i tid fordi en kommune protesterer i forbindelse med eksempelvis valg av veitrase. Det er åpenbart mest hensiktsmessig at en kommune ikke kan gis en mulighet til å trenere slike prosesser ytterligere.

Staten har også en rolle i å sikre en viss likebehandling/implementering av lovverk, forskrifter osv. Og de beslutninger som staten treffer (ved sine ulike klageorgan) er jo et forsøk på å få til en helhetlig og ensartet praksis på ulike lovområder. Det er jo når en kommune treffer et vedtak i strid med loven at et statlig klageorgan etter en klage overprøver vedtaket. Og til grunn for klageorganets vedtak ligger det lov/forskrifter/forarbeider. Vedtaket er altså ikke tatt ut av det blå men basert på Norges Lover.

Kommunen har altså behandlet en sak og etter beste evne truffet et vedtak. Når et klageorgan treffer et vedtak så har altså kommunen full anledning til å gi uttrykk for sitt syn. Og vinner man ikke fram med sitt syn så har man tapt. Vi mener at dette er tilstrekkelig til å ivareta en kommunes interesser.

Arbeidsmengde hos regjeringsadvokaten skulle også tilsi en forsiktighet i denne sammenhengen. Det er over 400 kommuner i Norge. Om bare halvparten skulle anlegge en sak mot staten så er det over 200 saker – utover det regjeringsadvokaten til «vanlig» har.

Avslutningsvis er det en pedagogisk oppgave å forklare borgere at offentlige myndigheter saksøker andre offentlige myndigheter. Det vil ikke føre til at offentlige myndigheter framstår som tillitvekkende.

Med dette som grunnlag vil EL og IT Forbundet avvise regjeringens forslag til en tvisteløsning for rettslige tvister mellom stat og kommune.

Del: