Endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille

EL og IT Forbundet har utarbeidet et høringssvar til endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille.

Selskapsmessig og funksjonelt skille
Det mest sentrale punktet i prop. 35 L er departementets forslag om at det skal innføres selskapsmessig- og funksjonelt skille mellom monopoldelen (nettselskap) og annen virksomhet, for alle selskap. I dag er det regnskapsmessig skille mellom monopoldel og annen virksomhet, og selskaps- og funksjonelt skille for selskap med over 100 000 nettkunder.

Departementets begrunnelse:
Departementet bygger mye av sin begrunnelse på Reitenutvalgets rapport. I særdeleshet trekker både utvalget og departementet frem faren for kryssubsidiering. Dette gjentas så mange ganger i rapport og proposisjon at man kan begynne å tro at dette er et alvorlig og utbredt problem. Dette er Reitenutvalgets store svakhet. Det er overraskende mange påstander og tro – i utvalgets rapport. Dette kler en utredning veldig dårlig. Utredninger skal bygge på dokumenterbare fakta.

EL og IT Forbundets syn:
EL og IT Forbundet støtter ikke departementets forslag. I særdeleshet gjelder det kravet om funksjonelt skille. Dette vil etter vår mening være ekstremt kostbart, og vil medføre en omstrukturering bort fra noe som fungerer til en struktur som er ideologisk basert.
I dag er det om lag 145 nettselskap i Norge. Mange av disse er små energiselskap som en følge av lokalisering og kommunalt eierskap.  Denne modellen har vist seg å være en suksessfaktor for bygging og drift av infrastruktur i hele landet – og ikke bare der folketettheten er størst.
Ikke minst har disse selskapene en uovertruffen beredskap. Ansatte som bor i nærområdet og som kjenner sine distribusjonsnett og kan rykke ut på kort varsel. Man kan heller ikke undervurdere den effekten de lokaler energiselskapene har hatt for annen næringsvirksomhet i områder av landet hvor dette kan være en utfordring. Disse selskapene har også vært sentrale i bygging av annen infrastruktur – som bredbånd. Uten de små lokale energiverkene ville Norge sett veldig annerledes ut.

Kryssubsidiering er et ikke-problem.
Hverken utvalg eller departement kan dokumentere at dette skjer. Det skjer ingen kryssubsidiering mellom monopoldel og konkurransedel på grunn av to forhold. Det ene er innføringen av regnskapsmessig skille, og det andre er at enhver slik handling ville gitt negativt utslag på nettselskapenes tildelte inntektsreguleringsramme. Videre mener utvalg og departement at store selskaper er mer effektive enn små selskaper. Dette er heller ikke underbygget med noen dokumentasjon – men er en mer eller mindre ideologisk basert påstand.
Hvis påstanden om at stort er bedre enn lite ligger Norge som helhet særdeles dårlig an – og det gjør vi ikke. Det er nettopp de små selskapene som i sin tilstedeværelse, effektivitet og lokale kompetanse som gir legitimitet til en avgift som nettleien. De små selskapene er i tillegg effektive i NVE sine målinger. I tillegg er kundetilfredsheten stor. Det viktigste for EL & IT Forbundet er likevel tilstedeværelsen som gir lokal kompetanse og lokal beredskap som utløses på kort varsel. I neste rekke kommer det lokale eierskapet, hvor kommunen/fylkeskommunen i mange år har hentet utbytte fra sine selskap til aktivitet og investeringer i nærområdet. Vi viser i den forbindelse til rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling (Roald Sand 2012:8) som viser hvor stor effekt lokalt eierskap til energiselskap har for sysselsetting og næringsvirksomhet lokalt.

Beredskapsforskjeller mellom små og store selskap.
Disse selskapene med sine ansatte opplever også variasjoner i arbeidsmengde. Det er uansett viktig at de ansatte finnes, og at de har kompetanse til å rykke ut og rette feil når disse oppstår.

I et klimaperspektiv der det varsles om at været i Norge blir »varmere, våtere og villere» er det mer viktig nå enn før at beredskapen finnes lokalt. EL og IT Forbundet har registrert at i situasjoner med ekstremvær og store utfall – er det de små, lokale selskapene med egen bemanning som klarer seg best i forhold til gjenoppretting. De selskapene som har rasjonalisert til beinet, redusert beredskapsordningene – og som for en stor del baserer sine arbeidsoppgaver på innleie og entrepriser har store utfordringer ved utfall. De er avhengige av en tredjepart.

EL og IT Forbundet har tidligere påstått at et samtidig utfall som følge av ekstremvær på Østlandet vil skape en uoversiktlig situasjon. Samtlige større nettselskap på Østlandet baserer store deler av sin beredskap på å leie fra andre nettselskap og/eller entreprenører. Problemet er at de ulike selskapene har samme avtale med de samme entreprenører. Regnestykket går ikke opp.

Annen virksomhet.
Mange energiselskap har utnyttet sin kompetanse slik at driften av nettselskapet skal bli så rasjonell som mulig. Dette innebærer bl.a. at man har brukt nettselskapets ansatte til å bygge fiber, til å drifte veilys m.v. Dette skjer etter regnskapsmessige regler og er ikke kryssubsidiering. På denne måten kan nettselskapet sysselsette de ansatte som de trenger når det oppstår situasjoner med utfall, eller når større prosjekt igangsettes.

Departementets forslag innebærer at nettselskapene ikke lenger kan gjøre dette, men at man via forskrift til Energilovens § 4-6 kan gi en forskrift der det tillates å «leie ut» overskuddskapasitet.
EL og IT Forbundet frykter at dette vil føre til en rasjonalisering innen nettselskapene hvor kompetanse bortfaller og beredskapen svekkes. I tillegg utfordrer dette en allerede anstrengt situasjon med utdanning av nye fagarbeidere innen energi. Fra før vet vi at av 100 elever som tar grunnkurs elektro velger fire (4) å gå videre innen energifaget. De øvrige utdanner seg til elektrikere. En ny runde med rasjonalisering og usikkerhet vil sette alle nettselskap i en vanskelig situasjon hva angår rekruttering av fagarbeidere og ingeniører.

Vi registrerer videre at det foreligger tvil om åpenbare rasjonelle arbeider som fellesføringer (altså at når nettselskapet graver kabelgrøften – så kontaktes tele, bredbånd, vann og kloakk) slik at man kan ha felles føringsveier for infrastruktur. I en viss grad gjelder dette også bredbåndstjenester på luftledningsstrekk.

Kostnader:
Innføringen av selskapsmessig og funksjonelt skille vil være enormt kostbart. Ikke bare skal det opprettes en rekke nye selskap med en rekke nye direktører, men det funksjonelle skillet vil kreve en uanstendig mengde fakturering og kontrollrutiner.

Et typisk energiselskap kan f.eks være et kraftlag (A/S, A/L eller SA) med 10 – 20 ansatte, og drive med produksjon og distribusjon samt bygdefiber og veilys innenfor en kommune. Med departementets forslag skal dette bli et konsern, med minst tre selskap, og minst to separate styrer.
De skal i tillegg fakturere hverandre for tjenester.

Her støtter vi oss på den eneste beregningen som er gjort – DEFO sin beregning utført av EC-group som anslår en merkostnad på minst 3 milliarder NOK. Dette er kostnader som til sist ender hos nettkundene.
For øvrig er det underlig at Reitenutvalget her kan finne på å si at de «antar» at effektivitetsgevinsten ved fusjonerte selskaper blir så stor at det på lang sikt blir gevinst, og at departementet gjentar det i sin proposisjon – uten å underbygge med et eneste fakta.
I et ellers kompetent og fagsterkt departement må vi kunne lese det slik at departementet ikke kan dokumentere dette – og da fremstår dette mer ideologisk begrunnet.
EL og IT Forbundet velger å stole på beregningene gjort av EC-group.

Departementets øvrige forslag:

Definisjon av nettnivå, TSO og DSO:
I prop. 35 L foreslår departementet som en følge av EUs tredje energimarkedspakke å omdefinere nettnivåene fra tre til to, og gi Statnett ansvar og eierskap til det høyeste nettnivået (TSO).
EL & IT Forbundet betrakter dette som en fornuftig tilpasning og støtter forslaget.

Når det gjelder forslaget om «koordinerende operatør av distribusjonssystem» eller DSO’ene mener EL og IT Forbundet i likhet med departementet at man må gi seg mer tid til å se på hvilke oppgaver og myndigheter som eventuelt skal tilligge DSO’ene.

Konklusjon:
EL og IT Forbundet støtter ikke departementets forslag om selskapsmessig og funksjonelt skille. Forslaget er dårlig utredet og bygger på antagelser fra Reiten-utvalget – som ikke inneholder dokumentasjon eller fakta. Forslaget vil føret til kostnader for kundene på minst 3 milliarder kroner. Forslaget kan føre til en omstrukturering av nettselskap som vil svekke det lokale eierskapet, redusere beredskapen og svekke landets sikkerhet for strømforsyning. EL og IT Forbundet støtter departementets forslag om inndeling i to nettnivå og at Statnett SF blir Transmission System Operator (TSO) på det nye sentralnettet.

Del: