Direktiv om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

EL & IT Forbundet viser til kunnskapsdepartementets høring angående forslag til lov om forskrift som gjennomfører direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og direktiv 2013/55/EU.

EL og IT Forbundet viser til kunnskapsdepartementets høring angående ovennevnte.

EL og IT forbundets medlemmer jobber i mange yrker som er lovregulerte og vi er opptatt av at alle som skal jobbe innenfor elektrofagene skal ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å kunne gjøre en trygg og sikker installasjon slik at el-sikkerheten ivaretas både overfor forbrukerne, samfunnet og overfor arbeidstakerne.

Vi har i alle år vært opptatt av at alle som skal jobbe på elektriske anlegg og med elektrisk utstyr skal være fagarbeidere og ha kunnskap om det utstyret og materiellet de til enhver tid jobber med. Dette er vi ikke villig til å kompromisse på.

Derfor er EL og IT Forbundet også opptatt av hvordan regelverket som skal regulere tilgangen til elektroområdet skal være utformet. Vi har vært opptatt av hvordan EU direktiver har fått en stor inngripen i hvordan tilgangen til våre lovregulerte yrker skal håndteres siden direktiv 1999/42, 2005/36 direktivet og nå med 2013/55 direktivet. Vi har hele tiden hatt en dialog og samarbeid med DSB om hvordan vi skal håndtere disse direktivene i elektroforskriftene og særskilt i kvalifikasjonsforskriftene.

Vi mener det ville vært naturlig at departementet nå ga et oppdrag til DSB om å regulere inn endringene som følger av direktiv 2013/55 i eksiterende «forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr» (FEK).

Vi ser at det vil bli en utfordring å ivareta og videreføre veiledningene som ligger til enkelte av bestemmelsene fra dir. 2005/36 som er skrevet inn i dagens FEK.

Vår erfaring er at brukerne av dagens forskrift ser det som naturlig å se forskrift og veiledning i en helhet og finner ofte sin forståelse av forskriftsbestemmelsen ved å lese veiledningen. Vi ser utfordringer med hvor de nå skal finne veiledning for spesifikke bestemmelser for elektrofagene.

Vi ser at regjeringen foreslår at direktivene gjennomføres ved en horisontal lov hvor noen viktige prinsipper og saksbehandlingsregler lovfestes, og en horisontal forskrift med mer detaljerte regler.

Vi forstår det slik at regjeringen mener det er den beste måten å implementere disse direktivene i Norsk rett.

Direktivene er minimumsdirektiver og medlemsstatene kan fastsette videre rammer for yrkesutøverne enn det som fremgår av direktivene, vi er klar over at man ikke kan ha strengere regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, men det står flere steder i høringen: «den horisontale loven og forskriften ved motstrid skal ha forrang foran andre bestemmelser, særforskrifter etc.» 

Det mener vi er svært problematisk nå fagdepartement/direktorat samtidig skal ha anledning til å lage forskrifter i forhold til de enkelte fags godkjenning. Her mener vi det må presiseres at «fagforskriftene» skal ha forrang ellers så stiller vi spørsmål med å ha forskrifter fra det enkelte dep/dir.

EL og IT Forbundet er også bekymret for at flere av endringene etter 2013/55 vil føre til en uthuling og fragmentering av de lovregulerte yrkene da vi ser det blir sterkt forenklede saksbehandlingsregler og prosedyrer for å søke videreføring av et yrke, og da særlig adgangen til å utøve deler av et yrke.

Vi ser også at det blir en lemping på kravene til praksis fra 2 til 1 år både ved midlertidig tjenesteytelse og søknad om etablering. Dette mener vi er en uheldig svekkelse.

Vi vil da kommentere de enkelte kapitler og paragrafer i hhv lov og forskrift.

Vi opplever høringen langt på vei som et ferdig produkt vi blir bedt om å kommentere på og som det er meget begrenset hvilken påvirkning vi kan ha til endringer.

Vi mener departementet med fordel kunne invitert til en dialog med arbeidslivets parter/bransjeorganisasjoner på et tidlig tidspunkt.

Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra en EØS stat eller Sveits for å kunne utøve et regulert yrke.

Her vil vi oppfordre KD til å lage en kortere tittel.

Kapittel 1

§2 Lovens virkeområde

«Loven gir ikke rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse»

Her regner vi da at dette vil gjelde tilsynspersonell ved DLE, som er myndighetspersoner som utfører tilsyn for netteier.

 Kapittel 2

§5 Forhåndsmelding

Her vil vi foreslå «Meldingen skal fornyes hver 12. mnd. med mindre yrkesutøver innehar et profesjonskort.»

§7 Saksbehandlingsfrister for midlertidig tjenesteytelse som krever forhåndsgodkjenning

Her står det flere steder «kan yrkesutøver utøve yrket i Norge»

Vi mener siden dette dreier seg om midlertidig tjenesteytelse at det burde stå «kan yrkesutøver utøve yrket midlertidig i Norge»

Det står i forslaget. «Der ansvarlig myndighet ikke treffer avgjørelse etter egnethetsprøven er gjennomført innen en måned, skal yrkesutøveren kunne ut øve yrket.»

Vi mener det burde vært et krav om at yrkesutøveren også skal ha bestått egnethetsprøven.

Vi foreslår endring til: «Der ansvarlig myndighet ikke treffer avgjørelse etter egnethetsprøven er gjennomført og bestått, innen en måned, skal yrkesutøveren kunne utøve yrket.»

Dette er i tråd med det som står i dagens FEK §13:

Egnethetsprøven skal prøve tjenesteyterens faglige kunnskaper, herunder kunnskap om bestemmelser som gjelder for utøvelse av yrket i Norge, for å vurdere vedkommendes evne til å utføre et lovregulert yrke som nevnt i § 6 til § 10. Tjenesteyteren skal gis mulighet til å gjennomføre egnethetsprøven innen én måned etter at fristene i annet ledd har løpt ut. Egnethetsprøven skal være bestått før tjenesteyteren kan utøve tjenesten.

Kapittel 3

§8 Vilkår for godkjenning – generell ordning

Vi registrerer at det er en svekkelse i kravet om yrkesutøvelse fra to år til ett år, der hvor yrket ikke er regulert i etableringsstaten.

Dette er en vesentlig svekkelse i utdanningen og må etter vår oppfatning komme inn under §7 krav om «vesentlige forskjeller».

§12 Krav til dokumentasjon

Vi mener dette må være en skal bestemmelse.

Vi foreslår: «Ansvarlige myndigheter skal ved søknad om etablering kreve dokumentasjon for yrkeskvalifikasjoner»

Kapittel 4

§ 17 Språkkunnskaper for regulerte yrker

Vi mener at det å kunne språket i enkelte yrker er avgjørende for sikkerheten både til mottager av tjenesten og til andre yrkesutøvere.

Vi foreslår derfor at denne endres til: «Yrkesutøver skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendig for en forsvarlig utøvelse av det regulerte yrket»

Dette vil særlig gjelde innenfor flere av de lovregulerte elektroyrkene hvor det at alle i arbeidslaget snakker norsk og kan kommunisere er en forutsetting for en forsvarlig utførelse av arbeidet.

Vi har ingen kommentarer til de øvrige bestemmelsene i lov forslaget.

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra en EØS –stat eller Sveits for å kunne utøve et regulert yrke.

Kapittel 2

§2-1 Krav til yrkesutøver ved midlertidig tjenesteytelse

Vi registrerer at det er blitt en reduksjon i kravet om praksis fra to år til ett år hvis yrket eller utdanningen ikke er regulert i etableringsstaten.

Dette er en reduksjon vi er sterkt kritisk til for de lovregulerte elektroyrkene. Det står for eksempel ikke noe om at dette skal være etter fullført utdanning til yrket. Kan man regne en evt. læretid som praksis i dette tilfellet?

Det blir jo enklere regelverk og lettere tilgang til yrkene for de som kommer fra en EØS stat utenfor Norge enn for de som utdanner seg i Norge.

Vi mener det også må være strenge krav og beskrivelser på hva som aksepteres som midlertidig karakter. Her bør departementet legge opp til et samarbeid med partene i arbeidslivet for å lage omfangsbestemmelser for hva som er midlertidig karakter.

Siste setning i §2-1 er: «Yrkesutøveren skal følge norske bestemmelser som gjelder for utøvelsen av yrke»

Vi vil foreslå at det her skrives at dette gjelder for den praktiske utførelsen av yrke.

§ 2-2 Kontroll av kvalifikasjoner

Vi ønsker at dette skal være en skal-bestemmelse og at ansvarlig myndighet skal kreve at yrkesutøver leverer en forhåndsmelding.

Pkt. d)

Her står det at yrkesutøveren skal ha arbeidet i minimum ett år i løpet av de siste 10 år i hjemstaten.

Dette harmonerer dårlig med det som står i §2-1 hvor man har et mer utvidet begrep på hvor praksisen kan være fra, og man bruker «etableringsstaten» og ikke «hjemstaten».

§ 2-3 Yrkesutøvers bruk av yrkestittel

Vi mener det bør stå i forskriften at det å kunne bruke en yrkestittel ikke kan likestilles med norsk fagbrev.

§ 2-5 Delvis adgang ved midlertidig tjenesteytelse

Vi er meget kritiske til denne bestemmelsen i forskriften og mener at elektro-yrkene, med bakgrunn i hvilken fare de utgjør for bruker og samfunnet hvis det blir feil brukt eller installert burde vært unntatt denne bestemmelsen.

Vi vet at yrket gassmontør i andre land er unntatt, med bakgrunn i at det de håndterer utgjør en risiko for bruker og samfunnet. Vi ser helt klare likhetstrekk mellom gass og energi, som våre elektrofag representerer.

Det står i forskriften «Dette gjelder hvor yrkesutøvelsen har konsekvenser for offentlig helse og sikkerhet»

Denne setningen er lite forklarende slik den står plassert i teksten.

Kapittel 3

§ 3-5 Utligningstiltak

Vi registrerer at det å kunne ilegge utligningstiltak hvis utdanningen var mer enn ett år kortere enn det som kreves i Norge ikke lenger er en realitet.

Dette er etter vår mening en alvorlig svekkelse i tidligere bestemmelser.

Nå er det blitt et definisjonsspørsmål på hva som er «vesentlig avvik» fra det som er innholdet i utdanningen som gis, og kreves i Norge.

Det er betenkelig at noe som skal likestilles som likeverdige utdanninger kan ha avvik i lengden på utdanningen med et helt år, uten at myndighetene kan kreve utligningstiltak.

Vi er sterkt bekymret for at dette vil føre til en svekkelse i det faglige nivået og på sikt sikkerheten for forbruker og samfunn.

Vi regner med at det vil måtte komme noen retningslinjer for hva som menes med «vesentlige avvik» og her må det bli fag/bransje spesifikke retningslinjer. Vi forventer at disse vurderingene vil involvere partene i bransjen/arbeidslivet.

Dette kan ikke være en ren skjønnsmessig vurdering.

§ 3-8 Delvis adgang til et yrke

Vi henviser til våre kommentarer til § 2-5

Det står i merknaden at det er presisert at yrkesutøvelse som har konsekvenser for offentlig helse og sikkerhet skal vurderes iht. reglene om midlertidig tjenestytelse i kapittel 2.
Vi finner ikke denne presiseringen i forskriften.

Kapittel 5

§ 5-1 Felles opplæringsrammer og opplæringsprøver

Vi kjenner ikke til at det er noen som har tatt til orde for å utarbeide felles opplæringsprinsipper for elektrofagene. Men vi regner med at arbeidslivets parter/bransjeorganisasjoner vil bli involvert og spille en nøkkelrolle i utviklingen av dette både nasjonalt og på europeisk nivå.

Kapittel 6

Vi registrerer at Europeisk profesjonskort ikke er aktuelt for våre yrker ennå. Men vi er opptatt av troverdigheten og tilliten i et slikt system. Vi tenker da særlig på søknad fra land hvor faget er uregulert til et land hvor faget er lovregulert. Mye av opplæringen kan foregå ute i en virksomhet hvor det kun er den lokale virksomhetslederen som kan verifisere hva opplæringen har bestått i. Da stiller vi spørsmål med hvordan myndighetene skal kunne verifisere at dokumentene er gyldige og autentiske.

Kapittel 8

§ 8-1 Krav til dokumentasjon

Vi mener at dette må være en «skal» bestemmelse

§ 8-2 Språkkunnskaper

Vi henviser til våre kommentarer til lovforslagets § 17

Vi ser også en utfordring med hvordan man skal kunne foreta en språkkontroll. Innenfor elektrofagene mottar DSB ca. 2500 – 3000 søknader hvert år. Hvis eks 10% av disse skal ha språkkontroll ser vi en utfordring.

Samtidig er språkkrav veldig viktig for å ivareta sikkerheten i mange yrker.

§ 8-6 Prøveperiode

Vi mener prøveperioden må være gjenstand for en vurdering.

Vi forutsetter at arbeidslivets parter blir involvert i utarbeidelsen av nærmere regler for prøveperioden.

§ 8-7 Egnethetsprøve

Vi registrerer at ansvarlig myndighet skal fastsette detaljerte regler for anvendelse av egnethetsprøven og hvilken status en søker som ønsker å forberede seg til egnethetsprøven har i Norge.

Vi forutsetter at dette vil bli gjort i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Vi mener det også må kunne stilles krav om opplæring i HMS regelverk, særskilte norske krav innenfor fag det søkes om og kunnskap om det norske arbeidslivet.

Avslutningsvis vil vi påpeke at vi ønsker at ansvarlig myndighet for vurdering av søknader innenfor elektrofagene skal være DSB.

Del: