EØS-avtalen og faglige rettigheter

15.06.2012

Denne bekymringen deles etter hvert av en samlet fagbevegelse, blant annet i spørsmålet om vikarbyrådirektivet skal implementeres i norsk arbeidslivslovgivning.

Utvidelsen av EU og den økonomiske krisen har ført til at EUs arbeidsmarkedspolitikk har dreid mot høyre. Angrep på faglige rettigheter og svekkelse av de europeiske velferdsstatene har erstattet forsøkene på å skape det sosiale Europa. I flere EU-stater har regjeringen gjennomført omfattende endringer i arbeidslivslovgivningen, redusert velferdsstatsytelser, lønninger og pensjoner for offentlig ansatte, til tross for omfattende protester fra fagbevegelsen og andre organisasjoner.

På EU-nivå har det blitt fattet vedtak med formål å øke arbeidstakerfleksibiliteten, blant annet ved å gjøre det enklere å ansette arbeidstakere midlertidig. EU-domstolen har avsagt flere dommer som har innskrenket arbeidstakerorganisasjonenes rettigheter i forsvaret av tariffavtaler og kampen mot sosial dumping.

Som følge av EØS-avtalen, har Norge implementert direktivene, selv om avtalen åpner for at Norge kan nekte å implementere enkeltdirektiv. Dermed har EØS-avtalen fått direkte innvirkning på norsk fagbevegelses handlingsrom i kampen mot sosial dumping og for et seriøst arbeidsliv.

Da EØS-avtalen ble opprettet, var det ikke forutsatt at arbeidslivsfeltet skulle bli berørt av avtalen, ut over minimumsdirektiv som overlot til myndighetene og partene i arbeidslivet fritt å bestemme hvilke standard som skulle gjelde for norsk arbeidsliv.

EL & IT Forbundet krever:

  • At regjeringen gir forsikringer om at den vil stanse implementeringen av direktiv som vil undergrave norsk lov og avtaleverk eller begrenser mulighetene for nasjonal lovgivning på arbeidslivsfeltet. Forsikringene skal gis for tidsrommet som arbeidslivsfeltet fortsatt er en del av EØS-avtalen.
  • Norske myndigheter må ta initiativ til å endre EØS-avtalen slik at den ikke kan gripe inn mot norske tariffavtaler eller mot norsk lovgivning av betydning for arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet.

Dersom dette ikke er mulig, må avtalen sies opp og erstattes med mer ordinære handelsrelasjoner mellom Norge og EU.

Tidsperspektivet for en slik prosess må være i løpet av neste stortingsperiode.
 

Del: